Hva skal være på et svensk julebord?

Det vanligste er inlagt sild, gravlaks, juleskinke, kjøttboller, prinskorv, Janssons fristelse, rødkål og risgrøt, med brød, sennep og poteter til. Mer enn det trengs ikke. Et julebord hjemme blir bedre av færre retter som er laget i ro og fred, enn av mange som lages i siste liten.

I hvilken rekkefølge spiser man julebordet?

Sild først, gjerne med poteter og brød. Så det kalde, som gravlaks, egg, skinke og postei. Så det varme, som kjøttboller, prinskorv, spareribs og Janssons fristelse. Til slutt det søte, som risgrøt, riskrem og julegodt. Ta en ny tallerken mellom rundene, så silden ikke smaker i grøten.

Hvilken julemat kan man lage på forhånd?

Det meste. Rødkål, kjøttboller, pepperkakedeig og lussekatter kan fryses uker før. Knekk står i kjøleskapet i to til tre uker, og silden legges inn tre til fire dager før, fordi den trenger noen døgn for å bli god og holder seg omtrent en uke. Gravlaksen graves to døgn før, og skinken, spareribsene og Janssons fristelse lages dagen før eller et par dager før. På julaften varmer du det varme, steker prinskorven og koker grøten.

Hvor lenge kan julebordet stå framme?

Livsmedelsverket råder til at kjølevarer ikke står framme lenger enn fire timer i et rom som holder høyst 20 grader, og kortere tid hvis det er varmere. Sett fram litt om gangen og fyll på fra kjøleskapet i stedet for å la alt stå hele kvelden.

Kan man spise julebord når man er gravid?

Ja, det meste går fint. Inlagt sild går fint, og skinke som skjæres fra et helt stykke rett før, går fint. Vær forsiktig med røkt og gravet fisk, som skal spises innen en uke etter pakkedatoen, og unngå kalde salater og røre som inneholder gravet fisk, muggost eller spekemat. Strømming fra Østersjøen skal ikke spises for ofte.

Julemat – alle rettene på julebordet og når du gjør hva

Rett	Runde	Lages	Kan fryses
Inlagt sild	Sild	Tre til fire dager før, i kjøleskapet	Nei, blir løs og vassen. Holder seg omtrent en uke i kjøleskapet
Gravlaks med hovmestersaus	Kaldt	Graves to døgn før, i kjøleskapet	Ja, ferdig gravlaks i ett stykke og godt innpakket
Juleskinke	Kaldt	Stekes i ovnen et par dager før eller dagen før	Ja, rester i biter
Rødkål	Varmt	Uker før	Ja, i porsjoner
Kjøttboller	Varmt	I advent, i ovn eller stekepanne	Ja, stekte og avkjølte
Prinskorv	Varmt	Stekes eller varmes i ovnen på julaften	Ja, kjøpte pølser, eller hjemmelagde etter at de er trukket
Janssons fristelse	Varmt	Dagen før, høyst to dager før	Går an, men potetene blir melne
Spareribs	Varmt	Dagen før, i ovnen	Ja, rå eller stekte
Risgrøt	Søtt	Dagen før eller på julaften	–
Knekk	Søtt	Rundt Luciadagen, i kjøleskapet	Trengs ikke, holder seg to til tre uker i kjøleskapet
Sjokoladetrøfler	Søtt	Senest en uke før, i kjøleskapet	Ja, kuler uten overtrekk
Pepperkaker og lussekatter	Søtt	Advent	Ja, deig og boller
Gløgg	Drikke	Gløgg for voksne noen dager før	Barnegløgg i porsjoner

Det er kvelden 23. desember. Du åpner fryseren for å lete etter isbiter og finner en boks rødkål som noen laget en søndag i november, og en pose kjøttboller ved siden av. Plutselig er julaften to retter kortere. Det er der et rolig julebord avgjøres: ikke på julaften, men i det som allerede er gjort.

Denne siden samler all julematen på Swilderness på ett sted. Den gir deg en enkel modell for hvordan julebordet spises, og en for når hver rett lages. Deretter kommer et kort avsnitt per rett, med lenke til oppskriften, og de få rådene fra Livsmedelsverket, den svenske mattrygghetsmyndigheten, som er verdt å kunne utenat når kjøleskapet er fullt.

Hva er svensk julemat?

Julemat er rettene på julebordet, og et svensk julebord er en buffet, et smörgåsbord, der alle forsyner seg selv. De vanligste rettene er inlagt sild, gravlaks, juleskinke, kjøttboller, prinskorv (små svenske cocktailpølser), Janssons fristelse (en ovnsrett med potet, løk og svensk ansjos), rødkål og risgrøt. I tillegg kommer brød, sennep, poteter og så alt det som er akkurat deres families: spareribs, rødbetsalat, sylte, eggehalvdeler eller en egen sild.

Det meste på bordet er yngre enn man tror. Dopp i grytan (brød dyppet i kraften fra juleskinken), julepølse og lutefisk hører til det gamle. Risgrøten kom på 1800-tallet. Juleskinken, prinskorven, gravlaksen og Janssons fristelse ble vanlige først på 1900-tallet, og kjøttbollene fikk plassen sin på julebordet først etter andre verdenskrig. Det er en trøst for den som synes julebordet må se ut på en bestemt måte: Det har alltid forandret seg.

Huskeregelen – fire runder og tre skap

Julebordet blir lettere både å spise og å lage hvis du tenker i to rekkefølger samtidig.

Fire runder på bordet. Slik spiser man:

Sild. Inlagt sild med poteter, brød og rømme.
Kaldt. Gravlaks, egg, juleskinke med sennep, postei og kjøttpålegg.
Varmt. Kjøttboller, prinskorv, spareribs, Janssons fristelse og rødkål.
Søtt. Risgrøt, riskrem (ris à la Malta), pepperkaker og julegodt.

Ta en ny tallerken mellom rundene. På restauranter deles julebordet ofte i flere runder, med kald fisk, kaldt kjøtt og ost som egne runder. Hjemme holder det med fire.

Tre skap på kjøkkenet. Slik lager man:

Fryseren – uker før. Rødkål, kjøttboller, pepperkakedeig, lussekatter, hjemmelaget prinskorv og barnegløgg.
Kjøleskapet – dager før. Sild, gravlaks og julegodt, og skinken når den er stekt.
Ovnen – på dagen. Varme det varme, steke prinskorven, steke Janssons fristelse hvis den ikke er laget, og koke grøten.

Tabellen på siden viser hver rett med sin runde og sitt skap. Jo flere retter som havner i de to første skapene, desto mer av julaften blir til overs til annet enn oppvask.

Kaldt – sild, laks og skinke

Det kalde er ryggraden i julebordet, og det meste av det lages dager før.

Silden

Inlagt sild bygger på 1-2-3-lagen, og av samme porsjon blir det tre julesilder: klassisk, løksild og sennepssild. Silden er en av få retter som er helt ferdig flere dager før, og den trenger tiden for å bli god. Vil du ha en villere variant, finnes villmarkssild med granskudd, en sild lagt inn med einebær og rosmarin.

Gravlaksen

Gravlaks med hovmestersaus graves i kjøleskapet i to døgn med én del salt og to deler sukker. Det viktige å vite på forhånd er frysingen: Fersk villfanget fisk som skal graves, må fryses ved minus 18 grader i minst tre døgn for å drepe parasitter, og en større hel fisk et par døgn til. Oppdrettslaks trenger ikke å fryses. Blir det laks til overs etter jul, passer den til dillstuede poteter med gravlaks.

Juleskinken

Skinken er det eneste store prosjektet, og den lages et par dager før eller dagen før. Griljert juleskinke i ovn går gjennom lettsaltet eller kokt skinke, kjernetemperatur, tid per kilo og fire typer griljering. Kraften spares til dopp i grytan. Vil du ha røyksmak, finnes juleskinke i røykeboks, som stekes hjemme og deretter røykes og griljeres ute.

Varmt – kjøttboller, prinskorv og Janssons fristelse

Det varme er runden som tar mest ovnstid på julaften. Derfor er det her det lønner seg mest å ha gjort ting på forhånd.

Kjøttboller og prinskorv

Kjøttboller til julebordet kan stekes i panne eller i ovn, og de egner seg godt til frysing. Lag dem en helg i advent, så trenger de bare å varmes på julaften. Prinskorv er retten som lages sist og raskest: Kjøpte pølser stekes i panne eller varmes på et brett i ovnen de siste ti minuttene. Den som vil lage egne, finner også en oppskrift på hjemmelaget prinskorv i sauetarm, som trekkes ferdig og fryses i advent. Julepølse som grilles over bålet, finner du i julepølse på spidd.

Janssons fristelse og spareribs

Janssons fristelse lages med svensk ansjos, som er krydderinnlagt brisling, og ikke med sardeller. Stek den høyst to dager før og varm den på julaften, for potetene blir melne hvis den fryses. Spareribs i ovn med ingefær, nellik og sennep lages dagen før og varmes på julaften.

Rødkålen

Rødkål med eple og julekrydder er retten som tåler aller mest forberedelse. Kok den i begynnelsen av advent, frys den i porsjoner og varm den på komfyren. Syren i den skjærer gjennom fettet fra skinken og spareribsene. Rørte tyttebær eller tyttebærsyltetøy gjør samme jobben ved siden av kjøttbollene.

Søtt – grøt, godteri og bakst

Den søte runden begynner i advent og slutter i romjulen.

Risgrøt er avslutningen på julebordet, med en mandel i gryta. Oppskriften kan like gjerne kokes på komfyren som over bålet.
Riskrem lages av den kalde grøten med pisket krem og appelsin, og er den beste måten å ta vare på restene på første juledag.
Pepperkaker og lussekatter bakes i advent. Pepperkakedeigen holder seg i fryseren i opptil tre måneder, og lussekatter som fryses samme dag som de bakes, smaker nybakt når de har tint.
Klissete safrankake er den enkle varianten for den som ikke orker å heve en deig.
Julegodt: knekk holder seg to til tre uker i kjøleskapet, sjokoladetrøfler rulles av fløte og sjokolade, og issjokolade er det enkleste av alt, fordi det ikke trengs noe termometer. Den som vil lage marsipangriser selv, begynner med hjemmelaget mandelmasse.

Drikke – gløgg, julmust og noe varmt

Gløgg er innledningen på mange julebord. Gløgg over åpen ild har både gløgg for voksne og en barnegløgg på saft, og barnegløggen kan fryses i porsjoner. Julmust, en svensk julebrus, kom i 1910 som et alkoholfritt alternativ til juleølet og er fortsatt det mange barn helst drikker til maten.

Når du gjør hva

Fire runder på bordet betyr ikke fire dager på kjøkkenet. Med de tre skapene ser desember omtrent slik ut:

Første søndag i advent, 29. november: Sett opp menyen og gjør plass i fryseren. Rødkål, kjøttboller og pepperkakedeig går inn de to første adventsukene. Spør butikken om den tar imot forhåndsbestillinger, hvis dere vil ha en bestemt skinke.
Luciadagen, søndag 13. desember: Knekk og issjokolade i kjøleskapet, lussekatter og trøfler uten overtrekk i fryseren.
Onsdag 16. desember: Siste dag for å legge villfanget fisk i fryseren, hvis den skal graves på mandag.
Mandag 21. desember: Legg inn silden og grav laksen.
Tirsdag 22. desember: Stek skinken og flytt kjøttboller og rødkål fra fryseren til kjøleskapet.
Onsdag 23. desember: Griljer skinken, lag spareribsene, Janssons fristelse og hovmestersausen.
Julaften, torsdag 24. desember: Varm det varme, stek prinskorven og kok grøten hvis den ikke er kokt.

Hele planen dag for dag, med ovnsplan for julaften og hva som kan dele ovn, finner du i julebordet steg for steg.

Hvor mye julemat trengs?

En vanlig feil er å regne hver rett som om den skulle være middagen. På et julebord med mange retter spiser en voksen omtrent en halv kilo mat til sammen, og hver rett får bare en liten del av det. Hvor mye skinke, sild og kjøttboller som trengs per voksen og per barn, og hvor mye du kan trekke fra når det er flere retter, står i hvor mye julemat per person.

Julebord ute

Ikke alt må spises inne. Sild, skinke og egg tåler kulden i en kjølebag, og kjøttboller, Janssons fristelse og grøt kan varmes i støpejern over glørne. Menyen, tidsplanen og hva barna kan gjøre ved bålet, står i julebord ute.

Trygg julemat – kjøleskapet, framme på bordet og rester

Julebordet er det måltidet i året da mest mat står lengst framme. Noen råd fra Livsmedelsverket som er verdt å kunne:

Kjøleskapet på 4 grader. Der holder maten seg omtrent dobbelt så lenge som ved 8 grader. Et fullpakket kjøleskap i desember kan bli varmere enn man tror, så et kjøleskapstermometer er vel verdt plassen.
Framme høyst fire timer. Kjølevarer bør ikke stå framme lenger enn fire timer i et rom som holder høyst 20 grader, og høyst tre timer hvis det er opptil 25 grader. Sett fram litt om gangen og fyll på fra kjøleskapet.
Rester raskt inn. La det varme kjøles raskt ned og sett det i kjøleskapet så snart det er avkjølt. Tilberedt mat holder seg ofte flere dager i kjøleskapet og noen ganger opptil omtrent en uke. Frys det du ikke rekker å spise.
Gravet fisk. Villfanget fisk som skal graves, fryses først ved minus 18 grader i minst tre døgn, og egen gravlaks spises innen en uke eller fryses. Et fryserom i kjøleskapet blir ikke alltid så kaldt, så bruk fryseren.

Gravid ved julebordet? Det meste går fint. Inlagt sild går fint, og skinke som skjæres fra et helt stykke rett før, går fint. Kjøpt røkt og gravet fisk skal spises innen en uke etter pakkedatoen, og egen gravlaks skal spises innen en uke eller fryses. Unngå kalde salater og røre med gravet fisk, muggost eller spekemat, og ikke spis strømming (østersjøsild) fra Østersjøen for ofte. Julmust, alkoholfri gløgg, pepperkaker og safranboller går fint.

Barna og julematen

Barn spiser sjelden hele julebordet, og det trenger de ikke. Prinskorv, kjøttboller, skinke og grøt pleier å holde lenge, og silden kan vente noen år. La barna gjøre noe som synes på bordet: trille trøfler, stikke ut pepperkaker, gjemme mandelen i grøten eller sette fram eggehalvdelene. Skriv gjerne små lapper ved rettene med hva som er i dem, slik at den som er allergisk mot fisk, nøtter, melk eller egg, ser det med en gang.

Flere ideer til en jul med mer tid sammen, fra advent til nyttår, finner du i jul med barn.