Bålmat om vinteren – oppskrifter og triks for matlaging over bål i kulda

Det er en søndag i februar, og klokka er halv tolv. Grillplassen ved vannet ligger under en halvmeter snø, og det eneste som stikker opp, er overkanten av steinringen og en benk som ser ut som en marengskake. I vedboden ligger noen barkbiter og en tom chipspose. Tiåringen graver med votten. Noen spør om det finnes pølser.

Det finnes pølser. Det finnes også en sekk tørr bjørkeved i pulken, en termos med varmt vann og en boks bønner i tomatsaus som har ligget frosset flat inntil pølseposen hele veien ut. Tjue minutter senere lukter det røyk og tomat, og ingen har måttet skrelle løk med stive fingre.

Bålmat om vinteren er den samme maten som om sommeren, men den avgjøres et annet sted. Denne siden samler alle båloppskriftene på nettstedet som passer i kulda, gir en enkel modell for hva som skal gjøres hvor, og tar for seg det som er vanskelig med selve bålet når det ligger snø på bakken.

Huskeregelen: hjemme, termos, glør

Tenk på hver vinterrett som en reise mellom tre stasjoner.

1. Hjemme. Alt som krever kniv, rennende vann eller lang koketid. Hakk, skyll, bland, forkok og vei opp. Ved bålet er fingrene kalde og vannet dyrt.
2. Termos. Det som skal være varmt når dere kommer fram. Varmt vann som får gryta til å koke på noen minutter, en ferdig suppe eller en krydret drikk.
3. Glør. Det som bare bålet kan gjøre: steke, riste, smelte ost, gi skorpe på poteten og lukten av røyk.

Jo mer som flyttes oppover i listen, desto kortere tid står dere stille i kulda. Tabellen på siden viser hva som gjøres hjemme for hver rett. Hvordan gassbrenneren, spritbrenneren og mattermosen fungerer i kulde, står i lage mat ute om vinteren. Her handler det om bålet.

Bålet i kulda – det som skiller seg fra sommeren

Veden ligger under snøen

Om sommeren finner man kvister og kongler rundt grillplassen. Det er også det eneste den svenske allemannsretten tillater: Naturvårdsverket (den svenske naturvernmyndigheten) skriver at man får fyre med kvister, greiner og kongler som ligger på bakken. Greiner og never fra levende trær får man ikke ta, og trær som har veltet, tilhører grunneieren. Om vinteren ligger alt dette under snøen, og det som lar seg grave fram, er vått.

Ta derfor med egen ved. MCF (Myndigheten för civilt försvar, Sveriges beredskapsmyndighet) gir det samme rådet hele året, men om vinteren er det nesten et must. Finkløyvd tørr ved i en sekk i pulken, noen tennbriketter og fyrstikker i en tett pose i innerlomma rekker langt. Metsähallitus i Finland påpeker at fyrstikker blir fuktige om vinteren, og at veden også kan bli det. Ligger det en vedbod ved grillplassen, er det en bonus, men ikke regn med at den er fylt.

Ved som har ligget i snøen, blir våt på overflaten når snøen smelter ved bålet. Sett sekken på benken eller pulken, ikke i snøen ved siden av bålet.

Underlaget: ikke snø, ikke is, ikke berg

Et bål som tennes rett på snøen, smelter en grop, og smeltevannet renner inn under veden. Glørne drukner før maten er ferdig. Det samme skjer på isen, der asken dessuten havner i vannet til våren.

Det finnes tre gode løsninger:

• Mok fram en fast grillplass ned til grus eller stein. Metsähallitus foreslår å skyve unna snøen med en vedkubbe hvis dere ikke har en spade, men en liten spade i pulken gjør jobben på et minutt. Den trengs uansett når bålet skal slukkes.
• En grill med bein eller et bålfat på en brannsikker plate. Det er løsningen på isen og på steder uten grillplass. Plata hindrer bålet i å smelte seg ned.
• En stokkfakkel. En kløyvd stokk (også kalt svensk fakkel) som tennes ovenfra og brenner innenfra. Den har en flat topp og samler glørne i midten, så en kaffekjele eller en liten stekepanne kan settes oppå. Den smelter seg ikke like fort ned i snøen som et vanlig bål, men den kan helle og falle fra hverandre når den har brent en stund. Sett den derfor også på en brannsikker plate, langt fra trær, og ta den med hjemmefra. Allemannsretten tillater ikke at man sager ned trær på stedet.

Én ting frister om vinteren, men bør unngås: bart berg. En berghelle som vinden har blåst ren, ser ut som det perfekte bålstedet, men både Naturvårdsverket og MCF fraråder det. Berget kan sprekke, og Naturvårdsverket skriver at det kan bli varig skadet.

Vinden: le for gryta, øye med gnistene

Vinden kjøler ned gryta like mye som den kjøler ned dere. Sett dere slik at røyken trekker bort fra benken, og still pulken eller sekkene som en vegg på lo side, så kasserollen får le. Men ikke bygg inn bålet. MCF sier at man skal sjekke vinden før man tenner, og slukke bålet hvis det blåser opp, fordi gnister kan føres inn i skogen. Det gjelder også når det ligger snø.

Glørne tar lengre tid

Alt rundt bålet er kaldt: veden, steinene, gryta og vannet. Bålet bruker kreftene på å varme opp alt dette før det bygger glør. Støpejernsgryta som holder så godt på varmen, tar også lengre tid å få varm. Noen knep:

• Tenn bålet det første dere gjør, før noen pakker ut maten.
• Begynn med små vedkubber og legg på større først når det brenner godt, som Metsähallitus skriver.
• Hell varmt vann fra termosen i gryta i stedet for kaldt vann eller snø.
• Lokk på gryta. En gryte uten lokk i vind kommer knapt til å koke.
• Lag det som tar lengst tid først, mens bålet er stort, og spar glørne til potetene, eplene og pølsene.

Må dere likevel smelte snø til maten, les smelte snø til vann først. Det går med mer ved enn man tror.

Kulda mot maten

Over bålet brenner maten seg fast i bunnen. En meter unna blir den kald på tallerkenen på et minutt. Tykke supper og stappe brenner seg lettest, så rør ofte og flytt gryta ut mot kanten av glørne i stedet for å ta bort ved. Skyll koppene med varmt vann fra termosen rett før dere øser opp, så tar de ikke varmen fra maten.

Det som skal tåle turen ut, må pakkes slik at det ikke fryser. Poteter, epler, røre og rømme tåler ikke frost, mens purreløk, bær og frossen saus gjerne kan fryse. Hvordan pakningen legges i pulken, står i pulk med pakking.

Supper og gryter

Supper og gryter er vinterens grunnmat ved bålet. De kan lages hjemme og varmes opp, de metter lenge, og de kan drikkes rett fra koppen.

• Ertesuppe over åpen ild kokes helst ferdig hjemme. Den tykner som grøt når den blir kald og brenner lett fast, så varm den langsomt og spe med varmt vann.
• Kalops trenger omtrent to timer på svak varme. Lag den hjemme og varm den ved bålet, eller la den småkoke en hel ettermiddag på vintercampingen. Oppskriften har også en variant der gryta får koke ferdig i en høykasse, med regler for hvor lenge den får stå, og for at den skal koke opp igjen før maten serveres.
• Sjømannsbiff tar halvannen time ved bålet, hvorav knapt en time under lokket. Den passer den dagen dere uansett skal bli værende ved bålet. Potetene skrelles hjemme, men skjæres i skiver ved bålet, og oppskriften har en alkoholfri versjon til barna.
• Laksesuppe begynner med kokende varm kraft fra termosen, så gryta koker på noen minutter. Laksen legges oppi til slutt.
• Potet- og purreløksuppe moses med en potetstapper i gryta. Purren skylles hjemme, der vannet er.
• Bønner og pølse er retten fra innledningen. Sausen fryses flat hjemme og blir kjøleelement for pølsene på veien.
• Vegetarisk chili bygger på en tørr pose med røde linser som ikke kan fryse. Det sterke ligger i et eget glass, så barna får sin mild.
• Rotmos med pølse tar litt lengre tid, fordi kålrabien er hard. Kokevannet spares og brukes i stappen i stedet for melk, som fryser.
• Ostefondue smeltes en neve revet ost av gangen over lav glød. Væsken tas med varm på termos.

Gryter som allerede finnes på nettstedet, passer også om vinteren: fyldig kjøttgryte, villmarksgryte med finskåret reinkjøtt, linsegryte med rotgrønnsaker og gresskarsuppe, som alle tåler å lages hjemme og varmes opp ute. Flere grunntanker om støpejern og lokk finner dere i matlaging i gryte over bål.

I stekepanna

Stekepanna er raskere enn gryta og lager mat som barn kjenner igjen. Det vanskelige om vinteren er at fettet stivner, smøret blir hardt som såpe og brødet sprekker når det brettes.

• Stekt abbor begynner ved hullet i isen. Paneringen blandes hjemme i en pose, og bålet lages på land, eller ute på isen i en grill med bein på en brannsikker plate, aldri rett på isen.
• Stekt flesk med løksaus lager sausen på fleskefettet i samme panne. Melet ristes ut i melken hjemme, så det ikke blir klumper i vinden.
• Fleskepannekake stekes i gryte med glør på lokket. Røren blandes hjemme og ligger i en flaske midt i pakningen, fordi den fryser like under null.
• Quesadillas er raskt ferdige. Tortillaen myknes i panna først, så den ikke sprekker i kulda.
• Suovas i tunnbrød stekes på et par minutter. Alt rundt kjøttet – brød, smør og tyttebær – må holdes mykt i innerlomma.
• Raclette smeltes mot varmen fra flammene på siden. Kulda er rettens motstander, så potetene kommer rykende varme fra mattermosen.

Blant de eldre oppskriftene fungerer kolbullar med flesk og tyttebær, pyttipanna, raggmunk med stekt flesk og stekepannebrød like godt i snøen. Tørrblandingen til brødet lages hjemme, og bare vannet tilsettes ute.

I glørne og på pinnen

Dette er maten for den siste halvtimen, når flammene har lagt seg og glørne er på sitt jevneste. Om vinteren tar glørne lengre tid å bli klare, så lag noe annet mens dere venter.

• Bakt potet i glørne ligger i folie i 50 til 70 minutter. Rå poteter fryser allerede ved én til to minusgrader, så pakk dem midt i pakningen. Forkokte poteter går raskere, 30 til 40 minutter, men de skal kjøles raskt ned hjemme og fraktes kalde.
• Bakte epler i glørne fylles med kanelsmør som blandes hjemme mens smøret er mykt. Barna trykker ned fyllet selv.
• Julepølse på spyd forkokes hjemme, så den blir varm helt gjennom og ikke bare brent på overflaten.
• Pinnebrød blir med som ferdig deig i en pose. En kald pinne gir deigete brød, så varm pinnen over bålet før deigen tvinnes på.
• Ristede kastanjer ristes i en panne over glørne og skrelles varme i et håndkle.
• Søtpotet i glødebed er et alternativ til vanlige poteter for den som vil ha noe søtere.

Det grunnleggende om å lage mat rett i glørne finner dere i glør og folie.

Drikke og søtt

En varm drikk gjør mer for humøret enn nesten noe annet på en vintertur. Det meste lages hjemme og tas med på termos, men noen drikker er morsommere å koke ved bålet.

• Kokekaffe kokes på vann som er tatt med varmt på termos. Kaffekjelen synker skjevt ned i snøen, så sett den på en stein eller en rist.
• Varm eplemost er drikken for alle, også for den som kjører hjem. Den skal dampe, men aldri koke.
• Blåbærsuppe drikkes fra koppen ved første stopp i løypa, eller kokes på frosne bær ved bålet.
• Gløgg over åpen ild har en voksengløgg og en barnegløgg med samme krydring. Begge trekker hjemme og varmes ute.
• Varm sjokolade lages hjemme i en stor porsjon og helles på termosen.
• Risgrøt kokes sakte ved kanten av glørne, med vann først og melken etterpå. Begynn gjerne hjemme.
• Havregrøt med kanel, eple og tyttebær er en rask frokost over bålet en kald morgen.
• Sjokoladefondue smeltes i vannbad over glørne og er kveldens dessert.

Fire vintersituasjoner

Samme bål, ulike dager. De fire guidene nedenfor samler oppskriftene til en meny for akkurat den situasjonen, med hva som forberedes hjemme, hvordan det pakkes, og en tidsplan for dagen.

Snøscooterturen

På snøscooteren rister alt, fartsvinden kjøler, og det som er flytende, fryser fortere enn man tror. Maten skal tåle oppakningskassen eller sleden og være raskt klar ved en rasteplass langs løypa. Menyen, pakkingen og hva som gjelder for barn som er med, finner dere i bålmat på snøscooterturen.

Isfisket

Ved hullet i isen sitter man stille i timevis. Kroppen trenger mye energi og noe varmt ofte, og belønningen er fangsten i stekepanna. Hvor bålet skal stå, hva som skal være i termosen, og hvordan dere ferdes trygt på isen, står i bålmat ved isfisket. Les også issikkerhet med barn før noen går ut på isen.

Skibakken og langrennsløypa

En pause i bakken eller løypa er kort. Maten skal være klar på et kvarter, og den varme drikken er allerede i termosen. Grillplasser, gammer og korte pauser finner dere i bålmat i skibakken og langrennsløypa.

Vintercampingen

På vintercampingen er det tid. Middagen får putre hele ettermiddagen, kvelden blir kos ved glørne, og frokosten lages i støpejern. En meny for en natt eller en helg finner dere i bålmat på vintercampingen. Grill og glør tas aldri inn i teltet, ikke engang når de har sluknet.

Regler og sikkerhet ved vinterbålet

Allemannsretten gir ingen selvsagt rett til å gjøre opp bål. Fyr på en fast grillplass eller på et underlag som ikke kan begynne å brenne, og aldri på mose eller torvmark, der glørne kan ulme lenge nede i bakken. Bålforbud vedtas når det er tørt og er uvanlige når det ligger snø, men det er länsstyrelsen eller kommunen som bestemmer, så sjekk likevel, særlig på vårvinteren. I nasjonalparker og naturreservater kan det være forbudt å gjøre opp bål, eller bare tillatt på tilrettelagte plasser. Alt om forbud og hvor dere finner dem, står i bålbrenning i naturen – regler og ansvar.

Slukk bålet helt før dere går. Bruk vann eller snø, og MCF sier at man skal rake i asken og grave under den, fordi glør kan gå ned i bakken, og at ingen røyk skal synes når dere forlater stedet. Ta med matrester og søppel hjem.

To ting er ekstra viktige med barn ved et vinterbål:

• Brannskader kjøles med svalt vann, aldri med snø. 1177 (den svenske helsetjenestens rådgivning) sier at man ikke skal kjøle lenger enn 15 minutter, fordi risikoen for nedkjøling øker. Ha derfor en flaske vann i en innerlomme, der den ikke fryser.
• Barn som står stille ved bålet, blir nedkjølt. Varmen fra bålet når bare forsiden. La barna bære ved, hente snø eller snu pølsene, og les om tegnene i nedkjøling og forfrysning.

Hvordan barna kan hjelpe til ved bålet i ulike aldre, står i lage mat med barn over bål, og hvordan dere lærer dem å tenne og slukke, i sikkerhet ved bål i naturen.

Tre spørsmål før dere går

Kjør modellen baklengs kvelden før:

1. Hva skal glørne gjøre? Velg én rett som trenger bålet, og bare én hvis det er kaldt og vindfullt.
2. Hva skal termosen bære? Varmt vann til gryta, og noe varmt å drikke mens bålet tar seg.
3. Hva kan gjøres hjemme i kveld? Alt annet. Og legg vedsekken ved døra, så den ikke blir glemt.