Bålmat på vintercampingen – middag, kveldskos og frokost ved bålet

Lørdag i slutten av januar, klokka halv tre. Teltet står i en lysning et stykke fra bilen, pulken er tømt, og bålplassen er gravd fram fra snøen. Ett barn bærer ved, et annet fyller kasserollen med snø. Om en halvtime begynner det å skumre, og noen spør allerede hva det blir til middag.

Svaret avgjør hele kvelden. Velger dere en rett som trenger jevne glør mens bålet fortsatt er ungt og flammende, brenner den seg. Velger dere en som trenger flammer når bålet allerede har brent ned, står dere og venter i mørket. Legger dere menyen etter bålet, går det nesten av seg selv.

Her finner dere en meny for en natt og en for en helg. Oppskriftene står på egne sider. Her står hvorfor hver rett passer i leiren, hva dere gjør annerledes der, og i hvilken rekkefølge det skjer. Generelt om bål i kulde, som underlag, våt ved og le for bålet, står på samlesiden bålmat om vinteren.

Huskeregelen: følg bålet – flammer, glør og aske

På vintercampingen brenner bålet lenger enn ved noen annen bålmat. Det tennes tidlig på ettermiddagen, får brenne til leggetid og tennes igjen om morgenen. I løpet av den tiden går det gjennom tre faser, og hver fase passer sin type mat.

1. Flammen. Bålet er nytt og brenner med flammer. Bra til å koke opp vann, smelte snø, få kaffekjelen til å koke og smelte raclette mot varmen. Dårlig for gryter som skal småkoke lenge, for de brenner seg.
2. Glørne. Veden har brent ned til en jevn glødeseng. Nå kan en gryte småkoke ved kanten, epler og poteter bake i glørne og en pannekake få glør på lokket. Dette er kveldens kjøkken.
3. Asken. Det er tid for å sove. Bålet slukkes helt, og ingenting av det blir med inn i teltet.

Legg menyen etter de tre fasene, så kommer hver rett når bålet er klart for den. Morgenen begynner så på nytt fra flammen, og det er derfor frokosten ser ut som den gjør lenger ned.

Menyen for en natt

Når dere kommer fram: noe varmt fra termosen

Bålet trenger en stund før det kan lage noe, og de første minuttene i leiren går med til teltet. Ha derfor med noe varmt hjemmefra. Varm eplemost med kanel og kardemomme er en god start, fordi alle kan drikke den, også de minste. Varm den hjemme og sil av krydderne før den helles på termosen. Nellik og appelsinskall som får ligge igjen i en varm termos i flere timer, gjør drikken bitter.

Middagen som får ta tid: kalops eller ertesuppe

Vintercampingen er den eneste anledningen der en gryte får ta en hel ettermiddag. Dere er uansett på stedet, og bålet skal uansett brenne.

Kalops trenger omtrent to timers småkoking. Tenn bålet tidlig, brun kjøttet mens det fortsatt er lyst, og la gryta småkoke ved kanten av glørne mens teltet settes opp. Rekker dere ikke det, kan kalopsen kokes ferdig hjemme kvelden før. Da trenger den bare en halvtime på bålet, og den blir i tillegg bedre av å ha stått over natten.

Ertesuppe er alternativet for den som vil koke fra bunnen av. Bløtlegg ertene hjemme og ta dem med i en tett pose. De fryser sammen til en klump på veien, men det gjør ingenting, for klumpen legges rett i gryta. Regn med at suppen putrer i et par timer, og at det går med mye ved.

Det som er spesielt for leiren, er den andre kasserollen. Mens gryta småkoker på den ene siden av glørne, kan en kasserolle med snø stå på den andre. Da gjør bålet to jobber samtidig, og vannet til kveldens sjokolade og morgenens kaffe blir klart uten at turkjøkkenet må i gang. Hvordan dere velger snøen og får den til å smelte uten brent smak, står i smelte snø til vann.

Blir det kalops eller suppe til overs, sett gryta med lokket på i snøen rett etter middag. Livsmedelsverket (den svenske mattrygghetsmyndigheten) skriver at større mengder mat kan kjøles ned ute når det er noen plussgrader eller kaldere. Neste dag koker dere opp resten ordentlig og spiser den med en gang. Har gryta i stedet stått innpakket i en høykasse hele ettermiddagen, sparer dere ikke restene.

Tips: Har dere et telt med ovn, kan gryta flytte inn når det blir mørkt og småkoke ferdig der. Hvordan ovnen fungerer som komfyr, står i telt med ovn.

Kveldskos: epler i glørne

Når middagen er spist opp, har bålet brent ned til akkurat det det skal være nå: en jevn glødeseng. Det er riktig tidspunkt for bakte epler i glørne. De står i glørne i 20 til 30 minutter, og barna kan fylle dem selv.

To ting er annerledes i leiren. Fyllet skal være blandet hjemme, for smøret er hardt som kitt i ti minus og lar seg ikke røre sammen ved bålet. Og eplene må ikke fryse på veien, for et eple som har frosset, faller sammen i varmen. La dem ligge midt i pakningen og så i teltet fram til kvelden.

Til eplene passer varm sjokolade eller den alkoholfrie barnegløggen på solbærsaft i gløggoppskriften. Det er den som hører hjemme i kasserollen når barna sitter rundt bålet.

Før leggetid: forbered morgenen

Det siste dere gjør ved bålet, avgjør hvordan morgenen blir.

• Fyll termosene med vann som har kokt ordentlig opp.
• Bland pannekakerøren i flaska nå, kvelden før som oppskriften sier, og legg den i kjølebagen i teltet så den verken blir varm eller fryser.
• Legg opptenningsmateriale og tørr småved i en pose i forteltet, og fyrstikkene i en innerlomme.
• Gi barna noe mettende rett før de kryper ned i soveposen. Hvorfor det betyr noe, står i vintercamping med barn.
• Slukk bålet helt med snø og vann, og rør i asken til det ikke er glør igjen.

Frokosten: kokekaffe først, fleskepannekake etterpå

Morgenen begynner på nytt fra flammen. Et nytt bål trenger en halvtime før det har glør, men det har flammer på noen minutter, og det holder for å koke vann. Derfor kommer kaffen først.

Kokekaffe på vann fra termosen går fort, fordi vann som fortsatt er varmt, koker opp på noen minutter. Varm barnas drikke først og kaffen etterpå. Vil noen ha mat med en gang, varm grøt eller sjokolade på turkjøkkenet med termosvannet. Hvordan kjøkkenet tåler kulda, står i lage mat ute om vinteren.

Fleskepannekaka trenger glør både under gryta og på lokket. Bålet skal ha brent i minst en halvtime før dere begynner, og deretter tar hver omgang 15 til 25 minutter. Se den derfor som en sen frokost eller brunsj mens teltet tørker og pakkes. Rist flaska godt før dere heller, for melet har sunket til bunns i løpet av natten.

Helgen: en dag og en kveld til

Blir dere to netter, blir dagen i midten den roligste av alle. Bålet kan få brenne igjen fra lunsj.

• Lunsj: suovas i tunnbrød tar omtrent en halvtime ved bålet. Tunnbrødet sprekker hvis det er kaldt når det rulles, så la det ligge i en innerlomme. Kalops som ble til overs, kokt godt opp, er også en god lunsj.
• Middag: sjømannsbiff putrer lagvis i gryta i knapt en time, og med fyringen tar den halvannen. Potetene må ikke fryse, for da blir de glassaktige. De har altså sovet i kjølebagen i teltet siden første natt. Ta dem med uskrelt til dag to, og skrell og skjær dem i skiver ved bålet, så rekker de ikke å bli grå.
• Middag i stedet: raclette over åpen ild smelter av strålevarme fra siden, ikke av varme nedenfra, så den passer når bålet fortsatt brenner med flammer. På vintercampingen koker dere potetene på stedet. Poteter som har stått lunkne i en termos siden dagen før, spiser dere ikke.

Poteter, epler og ost til dag to skal bæres slik at de ikke fryser, og så oppbevares i teltet. Rått kjøtt er motsatt: frys det hjemme, så holder det seg kaldt hele det første døgnet, og la det tine i kjølebagen i løpet av dag to. Det skal være kaldt, men ikke frossent, når det brunes. Frossen kalops er på samme måte et godt kjøleelement på veien ut. Hvordan matbagen skal ligge, står i pulk med pakking.

Hjemme kvelden før

Alt som er grisete, tar tid eller krever bare hender, gjøres ved kjøkkenbenken. Det er samme tanke som i alle vinteroppskriftene her, men i leiren skal det holde over en natt.

• Kok kalopsen ferdig eller bløtlegg ertene.
• Bland eplefyllet og del det i klumper.
• Skjær flesket til pannekaka i terninger og del det i to hauger.
• Vei opp kaffen og legg krydderne til mosten i en boks.
• Tin suovasen i kjøleskapet og frys kjøttet til sjømannsbiffen, hvis dere blir to netter.

Pakk så etter hva som kan fryse, og hva som ikke kan det. Melk, egg, epler, poteter, tyttebær og most skal ligge midt i pakningen, pakket inn i klær. Den frosne gryta og det frosne kjøttet kan ligge lenger ut.

Bålet i leiren

Ta med veden

Det lille dere får plukke, ligger under snøen, som samlesiden forklarer, så ikke regn med å finne ved på stedet. På vintercampingen brenner bålet tre ganger: om ettermiddagen, om kvelden og om morgenen. All veden til de tre bålene må altså ligge i pulken, og en gryte som skal småkoke i to timer, krever mer enn man tror. Ta heller for mye, og legg morgenens ved og opptenningsmateriale til side allerede når dere pakker ut, så det ikke blir brent opp om kvelden.

Bålet og teltet

• Fyr på en fast bålplass når det finnes en. Ellers trenger bålet et underlag i snøen, noe samlesiden går gjennom.
• Bålet langt fra teltduken. MCF sier at bålet skal ligge langt fra brennbart materiale, og en teltduk er nettopp det. Gnister kan brenne små hull i duken.
• Teltet på den siden vinden kommer fra. Da driver røyk og gnister bort fra duken. MCF påpeker at vinden fører gnister med seg, og den kan snu i løpet av kvelden. Øker den, slukk bålet.
• Ikke under snøtunge greiner. Varmen kan få snøen til å løsne rett ned i bålet eller gryta.
• Sjekk reglene. I nasjonalparker og naturreservater gjelder ofte egne regler for bålbrenning, og bålforbud vedtas av länsstyrelsen eller kommunen. Se bålbrenning i naturen.

En lang kveld ved bålet

Ved en grillplass sitter man en time. I leiren sitter dere hele kvelden, og varmen fra bålet når bare forsiden. Gi barna et tykt sitteunderlag og en ekstra jakke over ryggen, og la dem reise seg og hente ved innimellom. Hvordan du merker at et barn fryser for mye, står i nedkjøling og forfrysning.

Barnas jobber i leiren

En hel ettermiddag ved bålet er lang for et barn. Gi hvert barn sin egen jobb, så blir maten en del av eventyret.

• Vedmesteren sorterer veden i tre hauger: opptenningsved, kvister og kubber.
• Snøhenteren fyller snøkasserollen med pakket snø fra en fonn, ikke løs nysnø.
• Rørerysteren rister flaska med pannekakerøre om morgenen.
• Eplebyggeren fyller eplene og bretter papiret rundt dem.

Tråkk en ring i snøen rundt bålplassen. Innenfor ringen går bare den som har en jobb ved bålet, og aldri den som løper. Flere ideer for små kokker finner dere i lage mat med barn over bål.

Glørne blir ute

En kald kveld kan det virke lurt å ta inn litt glør i en gryte for å varme teltet, å sette bålpanna i teltåpningen eller å sette inn grillen når den har sluknet. Gjør aldri noe av dette. Glørne avgir karbonmonoksid, en gass som verken lukter eller synes, og det gjør de så lenge det gløder, også når flammene er borte. MCF sier at en grill med glørester aldri skal stå innendørs eller inntil en vegg, og Giftinformationscentralen (det svenske giftinformasjonssenteret) advarer mot å ta inn en kullgrill som nettopp har vært brukt. La glørne slukne helt ute ved bålplassen. Alt om ovnen, varslere og symptomer finner dere i karbonmonoksid i telt.