Bålmat på snøscooterturen – meny, pakking og rasten ved bålet

Snøscooteren står i kanten av løypa, og motoren tikker mens den kjøles ned. Det er helt stille for første gang på en time. Barnet i sleden har vært helt stille den siste biten, og når du løfter av lua, er det ene kinnet blekt. Noen må få fyr i veden, noen må finne termosen, og ingen husker om tunnbrødene ligger i oppakningskassen eller nederst i sleden under stekepanna.

En snøscootertur er en annen slags dag enn en skitur. Dere kommer langt og fort, men ingen beveger seg. Maten rister i timevis, vinden blåser i 50 kilometer i timen gjennom alt som ligger ytterst, og den som sitter stille, blir kald uten å merke det. Derfor ser menyen annerledes ut her enn ved grillplassen hjemme.

Denne siden samler vinterens båloppskrifter som passer på snøscooterturen: en lunsj ved bålet, et termosstopp og en kaffepause. Oppskriftene står på egne sider. Her får du vite hvorfor de passer, hva du gjør annerledes når de skal være med på snøscooteren, og hvordan dagen henger sammen. Alt om bål i kulde, ved i snø og hvorfor glørne tar lengre tid, finner du på samlesiden bålmat om vinteren.

Huskeregelen: jakka, kassen og sleden

På en snøscooter er det tre steder maten kan ligge, og de har helt ulikt klima. Bestem hjemme hva som skal ligge hvor.

1. Jakka er varm. Innerlommer og lommer under dressen holder på kroppsvarmen. Her ligger det som blir ubrukelig hvis det fryser: tunnbrød og tortillaer som ellers sprekker, smør som blir hardt som såpe, en vannflaske og barnas mellommåltid.
2. Kassen er skjermet. Oppakningskassen eller en sekk midt i pakningen er kald, men skjermet for fartsvinden. Her ligger termoser, mattermosen og bokser med tyttebær, rømme og salsa, pakket inn i en genser så de ikke slår mot hverandre.
3. Sleden er kald og humpete. I sleden eller akjaen bak snøscooteren ligger det som tåler både kulde og slag: veden, stekepanna, gryta, sitteunderlagene og mat som allerede er frossen.

Tommelfingerregelen er enkel: jo mer en ting tåler, desto lenger bak ligger den. Skal et barn sitte i sleden, ligger det ikke noe hardt der. Hvordan en slede eller pulk pakkes slik at tyngden ligger lavt og ingenting sklir fram i en nedoverbakke, står i pulk med pakking.

Tre ting som skiller snøscooterturen fra andre vinterturer

Ristingen

Timer på en løype med humper og spor gjør det samme med maten som en vaskemaskin. Lokk skrus opp, poser gnager hull, og brød blir til smuler. Derfor:

• Plast med skrulokk, aldri glass. Et glass som både fryser og rister, sprekker.
• Frossent er tett. Alt som er frosset til en hard kake, kan ikke renne ut. En gryte som er frosset flat i en pose, er den tryggeste lasten i hele sleden, og den holder pølsene kalde på veien.
• Termosen står oppreist. Klem den fast mellom klær i kassen, så lokket ikke rister seg opp og ingenting lekker.
• Mykt mot hardt. Stekepanna i en pose eller et håndkle, så den ikke gnager hull på alt annet.

Fartsvinden

Fartsvind er vind, og den kjøler som vind. 36 kilometer i timen er 10 meter per sekund, og 54 kilometer i timen er 15 meter per sekund. Ifølge tabellen til SMHI (det svenske meteorologiske instituttet) for vindens avkjølingseffekt føles minus ti grader som minus 20 ved 10 meter per sekund og som minus 22 ved 15 meter per sekund. Ved minus 15 og 10 meter per sekund er det minus 27. Blåser det i tillegg mot dere, legges den vinden oppå.

Det gjelder maten også. Det som ligger ytterst i sleden, kjøles som om det lå ute på snaufjellet en vindfull dag. Derfor hører det ømfintlige hjemme midt i pakningen.

Væsken fryser

En vannflaske i sleden er is etter en times tid en skikkelig kald dag. Vann og drikke skal enten på termos eller på kroppen. Most, melk og øl på glass blir igjen hjemme. Sett gjerne vannflaska opp ned i kassen, så isen dannes i bunnen og ikke i korken.

Menyen

Dagen bygger på tre slags stopp: et langt ved bålet midt på dagen, korte termosstopp innimellom og en kaffepause ved bålet hvis tiden strekker til. Alle rettene tåler å forberedes hjemme, og ingen krever at noen står og hakker med stive fingre.

Lunsj ved bålet

Suovas i tunnbrød er snøscooterturens selvskrevne lunsj. Det samiske røkte reinkjøttet ble opprinnelig laget som niste for lange forflytninger i kulde, det veier nesten ingenting og krever ingen gryte, bare en varm panne. Det som er annerledes på snøscooteren, er brødene: legg dem i jakka den siste biten, ikke i sleden, der fartsvinden gjør dem stive som papp. Tyttebærene og rømmen ligger i kassen.

Bønner og pølse er den beste gryteretten for en humpete slede. Sausen med bønnene fryses flat hjemme og blir en hard kake som ikke kan lekke, og den holder pølsene kalde på veien. Ved bålet tiner dere, varmer og legger i pølsene.

Rotmos med pølse lager dere helst i oppskriftens korteste variant: hele stappen hjemme i en forvarmet mattermos. Da trenger bålet bare å steke eller grille pølsene, og lunsjen er klar på noen minutter når glørne først er der. Det passer en dag når det blåser og ingen vil stå stille lenge.

Vegetarisk chili er alternativet for den som ikke spiser kjøtt. Den blir med som to tørre poser og en pose hakkede grønnsaker, som ikke tar skade av å fryse. Det eneste som ikke tåler kulda, er boksene med tomater og bønner, så de ligger midt i pakningen og aldri ytterst i sleden.

Termosstopp uten bål

Mellom rasten ved bålet og hjemturen trengs det korte stopp, der alle går av, beveger seg og får noe varmt. Der tenner dere ikke bål. Dere åpner en termos.

Ertesuppe kokes ferdig hjemme, gjerne dagen før, for da blir den bedre. Hell den rykende varm i en forvarmet mattermos og spis den fra kopper med hank.

Potet- og purreløksuppe moset glatt kan drikkes rett fra koppen, også med votter på. Den er mild nok for barn som ikke liker erter.

Blåbærsuppe er det søte i termosen. Lag den litt tynnere enn vanlig og mos den glatt, så renner den lett gjennom termosåpningen. Sukker og varme er akkurat det et kaldt barn trenger.

Kaffepause ved bålet

Kokekaffe hører med til en rast ved løypa. Ta med varmt vann på termos i stedet for å smelte snø, så koker kjelen opp på noen minutter. Barnas drikke varmes først i den samme kjelen.

Varm eplemost er barnas svar på kaffen. La krydderne trekke i flaska over natten, og varm mosten i gryta ved bålet. Flaska skal være av plast og ligge midt i pakningen, for most fryser omtrent som vann.

Kolbullar med rørte tyttebær og stekt flesk var kullbrennernes mat i skogen, og stekepanna ligger jo allerede i sleden. Ha melet og saltet i en flaske hjemme. Ved bålet fyller dere på vann, rister og heller røren rett i fleskefettet.

Hvis rasten blir lang

Bakte epler i glørne trenger omtrent 40 minutter, så de passer bare når dere har bestemt dere for å bli lenge, for eksempel ved en grillplass med utsikt en solfylt dag i mars. Bland fyllet hjemme mens smøret er mykt. Eplene tåler ikke å fryse, så de ligger innpakket i en genser i kassen og ikke i sleden. Ved bålet kan barna fjerne kjernehuset og fylle sine egne.

Snøscooteren tar dere også ut på isen, og der er menyen en annen. Fangsten i panna og lange timer ved hullet finner dere i bålmat ved isfisket.

Snøscooteren bærer veden

Om vinteren ligger kvistene under snøen, så veden må med hjemmefra. Det som er tungt for skiløperen, er lett for snøscooteren: en sekk tørr ved, never og opptenningsmateriale i sleden er forskjellen på et bål som brenner etter ti minutter og en halvtime med våte kvister mens barna fryser. Ved i gapahuker og rastebuer langs løypene finnes noen ganger, men ikke alltid, og den er til for den som trenger den mest.

Bålet ved løypa

Snøscooterløypa er en vei for andre snøscootere. Stopp derfor helt ved siden av den, der dere synes på lang avstand, og parker snøscooteren så den ikke står i sporet. Gjør opp bålet et stykke fra løypa, aldri på den.

Bruk en fast grillplass der det finnes en. Går løypa gjennom et naturreservat eller en nasjonalpark, kan det være forbudt å gjøre opp bål utenom på tilrettelagte plasser, så les på nettsidene til länsstyrelsen før dere drar. Slukk helt, og ta med søppel og matrester hjem. Hvilke regler som gjelder og hvem som har ansvaret, står i bålbrenning i naturen, og hvordan bålet lages på snø, står på samlesiden om bålmat om vinteren.

Rastehytta og rastebua

Langs mange løyper finnes det rastehytter og rastebuer, på fjellet ofte omtrent midt mellom overnattingshyttene. Løypene vedlikeholdes av staten, kommuner, reiselivsbedrifter eller snøscooterklubber, og det er greit å vite hva rastebuene er til for:

• For rast og ly, ikke for planlagte overnattinger. Alle som trenger tak over hodet, skal få plass, så gi plass når dere har spist.
• Turkjøkkenet står ute. Fjällsäkerhetsrådet (det svenske fjellsikkerhetsrådet) skriver at campingkjøkken bare skal brukes utendørs, fordi de kan gi karbonmonoksid og forårsake brann, og det gjelder alle typer brensel.
• Ovnen er for nødstilfeller. Den finnes for den som virkelig trenger varme ved en ulykke eller i svært dårlig vær.
• Lukk døra når dere går, ellers kan den blåse i stykker.

Lag altså maten ute ved bålet, og gå inn for å spise, varme hendene og skrive i gjesteboka hvis det finnes en. Nødtelefonene og hvordan dere lager en turplan, står i telte på fjellet om vinteren.

Tidsplan for en dag på snøscooteren

Lengden på dagen styres av lyset og av barnet som sitter stille. Et eksempel for en dag i februar:

• Klokka 9: spis en ordentlig frokost hjemme eller på hytta. Mattermosen og termosene fylles med kokende vann for å forvarmes, og maten helles i rett før dere drar.
• Klokka 10: avreise. Barnas mellommåltid ligger i lomma, ikke i sleden.
• Etter knapt en time: første termosstopp. Alle går av, går en runde rundt snøscooteren, får blåbærsuppe og en ansiktssjekk.
• Klokka 12: lunsjrast ved bålet, gjerne en hel time. Bålet tennes først, så står maten på glørne og barna henter snø eller griller pølser.
• Etter lunsj: ett termosstopp til på hjemveien, med suppen eller den varme mosten.
• Før skumringen: hjemme igjen. En tur som slutter i mørke og vind, blir alltid kaldere enn en som slutter i ettermiddagssol.

Sitter barnet i sleden eller bak en voksen på snøscooteren, gjør stoppene hyppigere når det er kaldt eller blåser. Det finnes ingen fast tid som gjelder alle barn, men den som sitter stille, må gå av og bevege seg oftere enn den som kjører.

Barna på snøscooterturen

Kulda for den som er passasjer

Barn har tynn hud og lite muskler, og 1177 (den svenske helsetjenestens rådgivning) skriver at de er ekstra følsomme for kulde. Den som sitter bak en voksen eller i sleden, får hele fartsvinden og beveger seg ikke. Frostskader er vanligst på kinn, nese, ører, fingrer og tær, og huden blir først kaldere og blekere enn omgivelsene.

Gjør derfor en ansiktssjekk ved hvert stopp. Se på kinn, nese og ører. En blek flekk varmes med en varm hånd mot huden til fargen og følelsen kommer tilbake. Ikke gni, og ikke varm med varmt vann eller noe varmt fra bålet. Gi barnet noe varmt og søtt å drikke, i le. Hvordan dere kjenner igjen nedkjøling og hva dere gjør hvis det går lenger, står i nedkjøling og forfrysning.

Hjelm og regler

Alle som er med på snøscooteren, skal ha hjelm, også passasjerer. Barn under sju år kan bruke et annet egnet hodevern, for eksempel en alpinhjelm. En pulk eller slede etter snøscooteren regnes som et eget kjøretøy, og der krever loven ikke hjelm, men Transportstyrelsen (den svenske transportmyndigheten) anbefaler hjelm også der, fordi ulykkesrisikoen er like stor. Når dere krysser en vei, skal alle passasjerer, både på snøscooteren og i sleden, gå over veien. Den som kjører, må ha fylt 16 år og ha førerbevis for snøscooter, om vedkommende ikke tok førerkort eller traktorkort før år 2000.

En jobb ved bålet

Et barn som har sittet stille i en time, trenger å bevege seg. Gi det en jobb: tråkke en plass til bålet, hente snø til gryta, legge ut sitteunderlagene eller grille sin egen pølse på pinne. Flere ideer for små kokker finner dere i lage mat med barn over bål. Hold barna en armlengde fra stekepanna, og ha vannflaska i innerlomma, for en brannskade skal kjøles med svalt vann og aldri med snø.

Når maten likevel frøs

Det skjer. Brødene er stive, smøret er stein, og suppen i den kalde termosen er lunken. Slik redder dere lunsjen:

• Stive brød varmes noen sekunder per side i den tørre panna.
• Frosset smør skjæres i tynne skiver og legges rett på det varme.
• Lunken suppe varmes i gryta på glørne til den er rykende varm, og spares aldri til senere.
• Frosne tyttebær står en stund ved bålet eller legges frosne på den varme rullen.

Hvordan kjøkkenet hjemme, termosen og turkjøkkenet deler på jobben en kald dag, og hvordan dere holder termosen varm lengst, står i lage mat ute om vinteren.