Skal man spise fra fryseren eller kjøleskapet først ved strømbrudd?

Kjøleskapet først. Kjølevarene er mest ømfintlige og klarer seg bare noen timer uten strøm, mens en lukket og full fryser kan holde på kulden i opptil to døgn. Flytt frysematen til i morgen over i kjøleskapet, så hjelper den til med å holde kjøleskapet kaldt mens den tiner.

Kan man spise mat som har tint i fryseren?

Ja, hvis den fortsatt er kjøleskapskald, kan den tilberedes med en gang. Mat som er myk, men fortsatt har iskrystaller, kan fryses ned igjen når strømmen kommer tilbake. Kvaliteten kan bli dårligere, men sikkerheten påvirkes ikke. Rått kjøtt, kylling og fisk som har blitt varmere enn kjøleskapskaldt, tilbereder dere med en gang eller kaster.

Hvor mye vann trengs til maten i løpet av én uke?

Selve matlagingen i denne menyen bruker omtrent to til tre liter om dagen for en familie på fire, inkludert te og kakao. Det meste av vannet går til drikke og oppvask. Planlegg for tre til fem liter per person per døgn totalt, altså 84–140 liter i uken for fire personer.

Hvilken krisemat liker barn?

De samme tingene som en vanlig uke: pannekaker, kjøttboller med potetmos og tyttebærsyltetøy, taco, ravioli, pinnebrød og grøt med syltetøy. Kjøttboller på boks, potetmospulver og tortillalefser holder seg i romtemperatur. Spar en eske med sjokolade og favorittkjeks til de dagene humøret svikter.

Hvilken mat sparer mest brensel?

Mat som bare trenger kokende vann, som couscous, nudler og havregryn, og mat som kan spises kald, som knekkebrød, tunfisk og hermetiske bønner. Unngå tørkede bønner og fullkornsris, som krever lang koketid.

Krisemeny for én uke – sju dagers mat fra forrådet til familien

Dag	Frokost	Lunsj	Middag	Mellommåltid
Dag 1 – kjøleskapet	Kulturmelk eller yoghurt med frokostblanding, brødskive med det åpnede pålegget	Kolbuller med bacon fra kjøleskapet og tyttebærsyltetøy	Pannekaker av melken og eggene i kjøleskapet, med syltetøy	Isen fra fryseren og frukt
Dag 2 – fryseren	Kanelgrøt med frosne tyttebær og revet eple	Pølser eller fiskepinner fra fryseren, knekkebrød	Chili på den tinte kjøttdeigen, med tortillalefser	Tinte boller og varm kakao
Dag 3 – spiskammeret	Havregrøt med melk av melkepulver og syltetøy	Tomatsuppe fra boks med hurtigmakaroni kokt i suppen	Linsegryte med røde linser og stekepannebrød	Hermetisk frukt og kavring
Dag 4 – spiskammeret	Frokostblanding med melk av pulver, knekkebrød med smøreost	Tunfiskrøre med kokt egg og mais på knekkebrød	Taco med bønner, mais og tortillalefser	Nypesuppe og kjeks
Dag 5 – spiskammeret	Havregrøt med rosiner og kanel	Kjøttboller på boks med potetmos av pulver og tyttebærsyltetøy	Gresskarsuppe eller suppe på boks, pinnebrød over grillen ute	Tørket frukt og en bit sjokolade
Dag 6 – kokt vann	Termosgrøt som har stått over natten	Couscous med tunfisk og mais	Potetmos av pulver med pølser på boks og grønne erter	Knekkebrød med smøreost
Dag 7 – kokt vann	Knekkebrød med smøreost og varm kakao	Bønnesalat med hvite bønner, mais, olje og eddik	Ravioli fra boks, varmet opp i kjelen	Hermetiske fersken og sjokoladekjeks fra trøsteskuffen

Snøstormen har slått ut strømmen i hele bygda, og nettselskapet regner i døgn, ikke timer. Kjøleskapet har vært stille siden frokost. Ved kjøkkenbenken står en familie på fire med det samme spørsmålet som alle naboene: Hva skal vi spise, og i hvilken rekkefølge? Svaret avgjør om uken blir et eventyr eller en kamp mot sur melk og tint fisk.

Denne menyen er laget for en familie med to voksne og to barn som skal klare sju dager uten å handle, med et stormkjøkken (turkjøkken med spritbrenner og vindskjerm), en gassplate eller en grill i hagen. Hvordan dere bygger opp forrådet, står i guiden om rullerende matlager, og hvor lenge varene holder seg, står i guiden om hvor lenge maten holder seg i forrådet. Her handler det om hva dere faktisk spiser, dag for dag.

Uken i tre tempoer

Tenk på uken som tre ulike kjøkken som tar over etter hverandre:

Fryseuken, dag 1–2. Dere spiser det som ellers blir dårlig: først kjøleskapet, deretter fryseren. Her lager dere ordentlig mat, med kjøtt og melk.
Spiskammeruken, dag 3–5. Gryter, supper og grøt av bokser, linser og tørrvarer. Én kjele og 15–20 minutters koketid holder.
Knekkebrøddagene, dag 6–7. Nå sparer dere på brensel og vann. Alt krever bare kokende vann, kort oppvarming eller ingen varme i det hele tatt.

Mønsteret følger hvordan maten blir dårlig: det mest ømfintlige først, det mest hardføre sist. Det følger også hvordan brenselet tar slutt. Går det tomt på dag 5, klarer dere dere likevel.

Fryseuken: kjøleskapet først, deretter fryseren

Rekkefølgen til Livsmedelsverket er tydelig: Bruk maten i kjøleskapet først. Et kjøleskap som holdt 4 grader da strømmen gikk, gir dere omtrent sju timer der dere kan stole på syn, lukt og smak. Holdt det 8 grader, har dere omtrent fire timer. Fryseren klarer seg betydelig lenger. En lukket og full fryser kan holde på kulden i opptil to døgn.

Derfor starter dag 1 med det åpnede pålegget, kulturmelken og de siste eggene. Kolbuller til lunsj er en god måte å bruke opp baconet på: kolbullene, svenske tynne pannekaker, er bare mel, vann og salt stekt i fleskefettet, og tyttebærsyltetøyet setter dere fram ved siden av. Kokt syltetøy på rene glass klarer seg i spiskammeret, mens rørte tyttebær må stå i kjøleskapet. Kveldens pannekaker bruker opp melken.

Fryseren åpner dere én gang på dag 1, og da med en plan. Ta ut isen, for den holder seg ikke, og barna kommer til å huske den kvelden. Ta også ut middagen til i morgen, kjøttdeigen eller kyllingen, og legg den i kjøleskapet. Den fungerer som kjøleelement mens den tiner, akkurat som Livsmedelsverket foreslår.

Tips: Skriv en lapp med hva som ligger i fryseren, og teip den på lokket allerede nå, en helt vanlig hverdag. Da vet dere hva dere skal ta ut før dere åpner, og døren står åpen i fem sekunder i stedet for ett minutt.

Dag 2 lager dere chili con carne av den tinte kjøttdeigen. Mat som har tint, men fortsatt er kjøleskapskald, kan fint tilberedes med en gang. Oppskriften er laget for en stor gryte, så halver den. Uten kjøleskap kan dere ikke spare rester, unntatt når det er kaldt ute. Da fungerer balkongen som kjøleskap hvis maten står beskyttet mot fugler og dyr. Ha i bønnene, så holder en mindre mengde kjøttdeig til hele familien.

Rått kjøtt, kylling og fisk som har rukket å bli varmere enn kjøleskapskaldt, skal derimot tilberedes med en gang eller kastes, og aldri fryses ned igjen rått.

Spiskammeruken: én kjele og 20 minutter

Nå begynner kjøkkenet som kan planlegges på forhånd. Grunnregelen er kort koketid, for hvert minutt på stormkjøkkenet koster brensel. Røde linser er møre på 15 minutter, hurtigmakaroni på tre, og couscous trenger bare kokende vann og et lokk. Tørkede bønner og fullkornsris hører ikke hjemme i denne uken.

Linsegryta er skrevet for leirbålet, men fungerer like godt på et stormkjøkken. Røde linser, hakkede tomater og paprikapulver finnes i forrådet. Gulrøtter og løk klarer seg en stund i romtemperatur, og er de brukt opp, fungerer en boks gulrøtter. Pastinakken kan dere droppe. Til det passer stekepannebrød, som bare krever mel, bakepulver, salt og omtrent 1,5 desiliter vann. Melkepulveret i oppskriften er valgfritt, men gjør brødet mykere.

Taco på dag 4 er ukens favoritt for mange barn. Bønner, mais og hakkede tomater varmes i en kjele og serveres i tortillalefser. Til lunsj samme dag blir det en forenklet tunfiskrøre. Avokadoen og yoghurten i oppskriften finnes ikke i forrådet, så bland heller tunfisk, hakket kokt egg, mais, en skvett olje og litt eddik. Egg klarer seg i romtemperatur, men de holder lenger kaldt.

Gresskarsuppen på dag 5 forutsetter at det ligger et hokkaidogresskar i gangen. Et helt, uskadet gresskar holder lenge hvis det står kjølig. Bytt ut grønnsaksbuljongen med vann og buljongterninger og den ferske ingefæren med tørket. Kokosmelken finnes på boks. Ellers blir det suppe rett fra boksen. Pinnebrød over grillen i hagen gjør samme kveld til en utflukt, og deigen kan like gjerne lages med vann som med melk.

Tips: Kok hurtigmakaronien rett i tomatsuppen i stedet for i en egen kjele. Da trengs det ikke ekstra vann og ingen ekstra plate, og stivelsen gjør suppen kremete.

Knekkebrøddagene: bare kokende vann

Mot slutten av uken er det ikke maten som tar slutt, men brenselet, vannet og orket. Da bygger hvert måltid på kokende vann eller ingen varme i det hele tatt.

Kok opp en full kjele én gang om morgenen, og hell vannet på termoser. Det holder til kakao, te, couscous til lunsj og nudler til et sultent barn på ettermiddagen. Kvelden før heller dere havregryn, rosiner og kokende vann i en bred termos og skrur på lokket. Om morgenen er grøten klar uten at kjøkkenet er tent.

Tunfisk, makrell i tomat, hermetiske bønner og knekkebrød trenger ingen varme i det hele tatt. Bønnesalaten på dag 7 er hvite bønner, mais, olje og en skvett eddik. Ravioli fra boks varmes på noen minutter i kjelen og blir ukens festmiddag.

Vannbudsjettet

MCF, den svenske beredskapsmyndigheten, regner med tre til fem liter vann per voksen per døgn til drikke, matlaging og grunnleggende hygiene, og Livsmedelsverket oppgir det samme intervallet per person. For en familie på fire blir det 84–140 liter på én uke. Det meste går til drikke. Matlagingen i denne menyen bruker omtrent to til tre liter om dagen for hele familien, inkludert te og kakao. Slik holder vannet lenger:

La kokevannet bli mat. Vannet fra makaronien blir grunnlaget i suppen, og vannet dere kokte egg i, kan brukes til å vaske kjelen.
Spar laken fra boksene. Kraften fra mais, bønner og gulrøtter blir en del av væsken i gryta.
Mål vannet. Grøt til fire er omtrent 4 desiliter havregryn og 8 desiliter vann. Kanelgrøten tar 5 desiliter vann til to porsjoner. Couscous tar omtrent like mye vann som gryn.
Tørk før dere vasker opp. Tørk ut kjelen med en bit knekkebrød eller tørkepapir, så holder en skvett vann til oppvasken.
Regn med tørsten. Salt mat som buljong, makrell og nudler gjør alle tørstere, så legg den til dager da det er vann igjen.

Risgrøten er en trøsterett, men krever en liter melk og nesten en time med småkoking. Lag den bare hvis dere har en ovn eller vedkomfyr som likevel brenner, og helst på dag 1 når melken skal brukes opp.

Hvor og hvordan dere lager maten uten risiko for karbonmonoksid, står i guiden om å lage mat uten strøm. Om hvordan dere henter og renser vann, kan dere lese i guiden om vannberedskap.

Trøstemat og rutiner for barna

Barn mellom to og ti år klarer en uvanlig uke overraskende godt hvis tre ting er som vanlig: Maten kommer til samme tider, den ser kjent ut, og en voksen virker rolig. En seksåring bryr seg ikke om at kjøttbollene kommer fra en boks, bare de ligger ved siden av potetmosen med tyttebærsyltetøy som vanlig.

Behold måltidstidene. Frokost, lunsj, mellommåltid og middag på samme klokkeslett som en vanlig uke holder dagen i orden, også når skolen er stengt.
Gi barna oppgaver. En seksåring kan måle opp havregryn, og en niåring kan være vannvakt med en lapp på kjøleskapet der hver brukte liter får en strek.
La hvert barn velge én middag. Det gir noe å glede seg til.
Ha en trøsteskuff. Sjokolade, favorittkjeks og noe som ellers bare finnes på lørdager, og åpne den når dagen trenger det, ikke bare på dag 7.
Gjør det til en piknik. Middag på et teppe på stuegulvet i lyset fra hodelykten er noe helt annet enn middag på et mørkt kjøkken.

Har dere et barn under to år, trenger dere egen velling (svensk melke- og grøtdrikk for småbarn), barnegrøt eller glass med barnemat i forrådet. Mer om hvordan barn opplever en krise, finner du i guiden om beredskap med barn og familie.

Stormkjøkkenet fra kanoturen er det samme kjøkkenet som redder middagen hjemme. Den som har kokt grøt i en kåsa ved et vann, vet allerede det viktigste: lokk på, kort koketid og ikke noe vann i utrengsmål. Den eldre oversikten matberedskap – hva bør du ha hjemme gir en rask første liste hvis dere begynner fra null.

Krisemeny for én uke – sju dager fra kjøleskapet, fryseren og spiskammeret

Krisemeny for én uke – en familie med to voksne og to barn