Beredskap for hund og katt – bli hjemme, dra sammen eller la dyret være igjen

Det er søndag i november, og seksåringen har tegnet familiens liste over hva som skal være i forrådet. Der står det vann, lommelykt og grøt. Nederst står det Sigge og en pil mot en kattebolle. Ingen av de voksne vet hvor mye vann Sigge drikker på en dag. Transportburet har ikke vært å se siden forrige veterinærbesøk, og hunden Doris ligger på dørmatta i gangen og ser ut som om hun vet at hun også burde stått på listen.

Dyrene trenger den samme uken som resten av familien: vann, mat, medisiner og varme. Men de har én ting til som gjør planen annerledes. Noen ganger får de ikke bli med dit dere skal. Derfor bygger denne guiden på tre situasjoner: bli hjemme, dra sammen og la dyret være igjen. Forbered alle tre, så har dere et svar uansett hva som skjer.

Hvor lenge familien bør klare seg, og hvorfor, står i hvor lenge man skal klare seg selv. Her handler det bare om hunden og katten.

Situasjon 1: bli hjemme

Det vanligste er at dere blir hjemme, for eksempel under et lengre strømbrudd eller en storm. Da gjelder det samme ukeslageret som for menneskene.

Vann. Tommelfingerregelen er en halv desiliter per kilo og døgn. En katt på fire kilo trenger omtrent et vannglass om dagen. En hund på tjue kilo drikker én liter, og på en uke blir det sju liter, omtrent en tredjedel av en vanlig kanne. Gi dyret en egen kanne, eller merk hvilken del av familiens vann som er dyrets, så det ikke går med til kaffe. Hvordan dere lagrer og renser vann, står i vannberedskap når kranen slutter å virke.

Fôr. Ha fôr for minst én uke hjemme, av samme sort som dyret pleier å spise. Nytt fôr midt i en urolig uke er ikke det magen trenger. Tørrfôr skal oppbevares i en tett beholder, og det eldste skal brukes først. Det er samme tanke som i rullerende matlager. Gir dere våtfôr, velg små bokser. Når kjøleskapet står stille, bør en åpnet boks helst gå med til samme måltid.

Medisiner. Her holder ikke én uke. Jordbruksverket, det svenske landbruksdirektoratet, anbefaler medisiner for en måned. Skriv ned doseringen på papir, og få resepten fornyet før den går ut, ikke samme uke. Spør veterinæren hvordan medisinen skal oppbevares hvis den ellers står i kjøleskapet. Legg til et enkelt førstehjelpsskrin til dyret med bandasjer, gasbind og saks.

Tips: I en alvorlig krise prioriterer dyrehelsetjenesten produksjonsdyr og servicedyr. Lær derfor å måle temperaturen og telle pulsen på hunden og katten mens de er friske, og skriv ned tallene. Da vet dere hva som er normalt den dagen noe virker galt.

Kattedoen og sanden

Kattesand gjør dobbel nytte i en krise. Den holder kattedoen frisk, men den fungerer også som strø i familiens nødtoalett, der hvert besøk dekkes til så det ikke lukter. Hvordan nødtoalettet fungerer, står i toalett og hygiene uten vann.

Det betyr at sekken går med dobbelt så fort. Ha derfor en hel ekstra sekk i tillegg til den som står åpen i dag. Sanden tåler å stå lenge, så den er lett å rullere. Ha også bæsjeposer og søppelsekker til både katt og hund. Søppeltømmingen kan bli forsinket, og da må alt kunne knytes godt igjen.

Varme: dyrene i det varme rommet

Når strømmen går en vinteruke, krymper familien hjemmet til ett rom, som i et varmt rom. Dyrene flytter med. Kattedoen, vannskålen og liggeplassen skal stå i samme rom som dere. En katt finner selv den varmeste plassen i hulen, men et pledd i en pappeske blir likevel en egen varm plass.

• Noe varmt å ligge på. Hunder og katter skal ha en tørr og myk liggeplass. Legg den på et pledd eller et liggeunderlag, ikke rett på et kaldt gulv.
• Dekken eller genser. Hunder med tynn pels, valper og eldre hunder fryser fortere. Et hundedekken gjør nytte både inne og ute.
• Korte og hyppige turer. En hund skal luftes minst hver sjette time på dagtid, også en kald uke. Gå heller flere korte turer og hold dere i bevegelse. En hund som står stille, blir fort nedkjølt, og potene merker kulden først.
• Vann som ikke fryser. Ute i minusgrader fryser skålen. Fyll på minst to ganger om dagen, og oftere ved behov.
• Trygg avstand. Ovnen og levende lys skal stå der en hale ikke når, og der katten ikke kan hoppe.

Situasjon 2: dra sammen

Hvis dere må forlate boligen, for eksempel ved en skogbrann eller et utslipp, skal dyret bli med. Det krever tre ting: buret, båndet og papirene.

Buret. En katt eller en liten hund trenger et transportbur eller en transportveske. Det skal stå der det kan nås på noen sekunder, ikke på loftet. Ingen klatrer opp på loftet når det lukter røyk. Gjør buret til en hverdagslig plass. La det stå åpent med et pledd inni, og gi godbiter der inne. En katt som bare ser buret før veterinærbesøket, gjemmer seg under sengen når det blir tatt frem.

Båndet. Ha bånd og halsbånd til hunden på en knagg ved døren. En katt som aldri har hatt sele, protesterer første gangen, så øv hjemme i ro og fred. Jordbruksverket og Svenska Blå Stjärnan, en svensk dyrevernorganisasjon, gir samme råd: tren hunden på innkalling, og øv på å løfte og bære en stor hund i tilfelle den må bæres.

Papirene. Skriv ut og legg i en plastlomme:

1. Chipnummer og bekreftelse på at dyret er registrert hos Jordbruksverket. Både hunder og katter skal være ID-merket og registrert, også innekatter.
2. Telefonnummer til veterinæren deres, et dyresykehus som har døgnåpent, og forsikringsselskapet, med forsikringsnummer.
3. Vaksinasjonskort og dyrepass.
4. Doseringen for dyrets medisiner.
5. Et bilde av dyret sammen med noen i familien. Det viser hvem dyret hører til hvis dere kommer bort fra hverandre.

Legg plastlommen og noen dagers fôr i dyrets egen lille sekk, ved siden av familiens evakueringsbag.

Tips: Ta tiden en lørdag. Hvor lang tid tar det før alle, Sigge og Doris medregnet, står ute på trappen med båndet på og buret lukket? Øv deretter på det som tok lengst tid.

Hvor får dyrene bli med?

Her går det lett galt, så det er greit å vite på forhånd.

• Tilfluktsrom: nei. Tilfluktsrommene er for mennesker, blant annet på grunn av allergier og trengsel. Ved et luftangrep kan dere i stedet søke ly med dyret i en kjeller, en garasje, en veitunnel eller en T-banestasjon. Hvordan familien kommer seg til tilfluktsrommet med barn, står i tilfluktsrom med barn.
• Trygghetspunkt, et kommunalt møtested med hjelp og informasjon: det kommer an på kommunen. Det finnes ingen felles regel, og noen kommuner sier uttrykkelig nei. Les på kommunens nettside hva som gjelder der dere bor, og finn ut veien dit før noe skjer.
• Evakueringsbolig: ikke regn med det. Planlegg som om dyret ikke får bli med. Det beste er en slektning eller en venn utenfor området deres som kan ta imot dyret, gjerne før situasjonen blir akutt.

Situasjon 3: hvis dyret må være igjen

Det er den vanskeligste situasjonen, og det er derfor den skal være gjennomtenkt før den inntreffer.

1. Noen tar over. En nabo eller en venn som har nøkkel og kjenner dyret, er bedre enn alt annet. Avtal det på forhånd. Hvordan dere bygger et slikt nettverk, står i krisevenn og naboer.
2. Ekstra fôr og vann. Sett frem mer enn vanlig i flere skåler på ulike steder, så dyret ikke blir uten vann hvis en skål velter. La kattedoen være nyrenset med ekstra sand.
3. En lapp. Heng en lapp innenfor ytterdøren om hvilke dyr som er der, og hvordan dere kan nås. Den som kommer inn, må vite at katten gjemmer seg i garderobeskapet.
4. Slipp aldri ut dyret. Et dyr som slippes ut for å klare seg selv, har det verre enn et dyr som blir igjen inne med mat og vann.

Hvis ingenting av dette går, og dyret ville lide alene, kan det siste ansvaret bli å la en veterinær avlive det. Ingen vil tenke tanken. Men det er grunnen til at hele planen ovenfor finnes, og til at den er verdt en ettermiddag i dag.

Barnas oppgave

Barn vil hjelpe til, og kjæledyret er det mest naturlige stedet å begynne. Gi hvert barn en egen oppgave etter alder, så blir det deres ansvar og ikke bare én ting til å bekymre seg for.

• 2 til 4 år. Henter båndet fra knaggen når dere skal gå. Hjelper til med å fylle vannskålen med en liten kanne.
• 5 til 7 år. Vet hvor buret står, og leker inn-i-buret med godbiter hver uke. Teller hvor mange dagers fôr som er igjen i boksen, og sier fra når det begynner å ta slutt.
• 8 til 10 år. Har ansvaret for dyrets plastlomme og sjekker at bildet og telefonnumrene stemmer. Trener innkalling med hunden, eller en egen lokkelyd med katten, og belønner hver gang.

La likevel en voksen holde båndet når det er kaotisk rundt dere. Et redd dyr oppfører seg ikke som vanlig, og et barn skal ikke måtte ha ansvaret for at hunden ikke stikker av. Flere måter å la barna være med i beredskapen på finner dere i beredskap med barn og familie.

Lag planen en søndag

Sett dere ved kjøkkenbordet en ettermiddag. Vei dyrene, regn ut vannet og skriv ut papirene. Finn frem buret og sett det der det skal stå. Skriv navnet på personen som tar seg av dyret hvis dere ikke kan, og ring og spør om det er greit. Heng så listen på kjøleskapet, ved siden av seksåringens tegning med pilen mot katteskålen.