Kontanter og betaling i en krise – lommeboken med tre rom

Det er lørdag formiddag i høstferien. Handlevognen er full av mellommåltider til utflukten, køen bak dere er lang, og kortterminalen viser en melding om at den ikke har kontakt med banken. Dere prøver kontaktløst igjen. Det samme. Åtteåringen foreslår at dere betaler med Swish, men butikken tar ikke Swish, og mobilen viser uansett bare en ring som snurrer.

Som regel er det over på et kvarter. Men det er i de minuttene dere merker hvor mange måter å betale på dere egentlig har. Denne guiden handler om å ha flere enn én, så en ødelagt terminal, en storm som slår ut mobilnettet eller en lengre forstyrrelse i betalingssystemene ikke stopper matinnkjøpene.

Hvor lenge familien skal klare seg selv, står i guiden om hvor lenge man skal klare seg selv. Denne siden handler om lommeboken.

Lommeboken med tre rom

Tenk på familiens betalingsmåter som en lommebok med tre rom:

1. Kortet, det fysiske plastkortet med brikke og PIN-kode.
2. Mobilen, altså Swish, den svenske mobilbetalingstjenesten, mobillommeboken og Mobilt BankID, den svenske elektroniske legitimasjonen.
3. Kontantene, sedler og mynter i blandede valører.

Regelen er enkel: minst ett rom skal fungere uten strøm og nett. Kortet og mobilen klarer seg ofte når ett av systemene krangler, men de er avhengige av strøm, nettilgang eller begge deler. Kontanter fungerer så lenge det finnes noen som kan ta imot dem. Det er derfor Riksbanken og MCF anbefaler alle husstander å ha alle tre, og å bruke dem av og til.

Bak hvert rom ligger en papirlapp med viktige opplysninger. Den kommer lenger ned.

Rom én: kortet med brikke og PIN-kode

I Sverige finnes det siden 1. juli 2026 en avtale mellom Riksbanken, de fleste store kortutstederne, kortnettverkene, innløserne og dagligvarehandelen, apotekene og drivstoffbransjen. Den betyr at du kan betale med kort også når datakommunikasjonen er nede, i opptil sju dager. Det gjelder kjøp av livsnødvendige varer i fysiske butikker, som mat, legemidler og drivstoff på betjente stasjoner.

Vilkårene er viktige å kjenne til:

• Brikke og PIN-kode. Kortet skal settes inn i terminalen, og du må taste PIN-koden. Kontaktløs betaling fungerer ikke offline, og det gjør heller ikke kort som ligger i mobilen.
• Over 18 år. Avtalen gjelder de fleste kortinnehavere over 18 år. Har dere en tenåring med eget kort, kan det kortet slutte å fungere.
• Beløpsgrense. Brikken godkjenner kjøpet selv opp til en viss grense. Ikke gjør storhandelen i én enkelt transaksjon.
• Butikken trenger strøm. Offline betyr uten nettilgang, ikke uten strøm. Mangler butikken strøm, fungerer verken kasse eller terminal.

Det vanligste problemet er ikke teknikken, men at man har glemt PIN-koden etter flere år med kontaktløs betaling.

Tips: Betal med brikke og PIN-kode én gang i måneden, for eksempel når dere handler til fredagskosen. Da sitter koden i fingrene den dagen det trengs, og dere merker i tide om kortet har gått ut.

Riksbanken anbefaler også kort fra to ulike kortnettverk, og MCF tipser om kontoer i ulike banker. Krangler det hos én aktør, kan det andre kortet fortsatt fungere.

Rom to: mobilen, Swish og BankID

Swish går via andre systemer enn kortbetalinger. Når kortene krangler, kan Swish derfor fungere. Men mobilrommet har to svake punkter.

Det første er nettet. Swish og Mobilt BankID krever nettilgang. Ved et strømbrudd fungerer mobilnettet bare så lenge mastene har reservestrøm, og den holder ofte bare en begrenset tid. Riksbanken har i 2026 begynt å utrede om Swish kan få en offlinefunksjon, men noen slik finnes ikke i dag.

Det andre er batteriet. En utladet mobil er en tom lommebok, særlig for den som har alle kortene i mobillommeboken. Ha alltid det fysiske kortet med dere, og en ladet powerbank hjemme. Mer om å holde liv i mobilen står i guiden om kommunikasjon når nettet er nede.

BankID er nøkkelen til banken, men også til mye annet. MCF råder derfor alle til å ha mer enn én måte å legitimere seg elektronisk på, for eksempel bankens kodebrikke som reserve. Finn ut om banken deres tilbyr noe slikt, og hvor den ligger.

Rom tre: kontantene

Riksbanken anbefaler kontanter hjemme i blandede valører, så de holder til mat og nødvendigheter i en uke. Riksbanken oppgir en veiledende sum per voksen, som du finner på sidene til Riksbanken og MCF om betalingsberedskap, og sier samtidig at også et lavere beløp gjør en forskjell. Hvor mye akkurat deres familie trenger, avhenger av hvor mange dere er, og hva dere allerede har hjemme. Et velfylt rullerende matlager betyr at kontantene bare trenger å dekke det som tar slutt, som melk, brød og bleier.

Velg små valører. Under en forstyrrelse har butikken kanskje lite vekslepenger, og en stor seddel for en liter melk blir vanskelig å bli kvitt. Legg også ved en liten pose mynter.

Hvor tas kontanter imot?

I Sverige gjelder en ny lov siden 1. juli 2026. Dagligvarebutikker og apotek er forpliktet til å ta imot sedler og mynter på fysiske utsalgssteder med betjent kasse, opp til en viss sum per kjøp og høyst 25 mynter. Det finnes unntak. Butikken trenger for eksempel ikke å ta kontanter hvis sikkerheten ikke kan opprettholdes. Loven har ingen sanksjoner, så enkelte butikker sier nei likevel. Ha derfor gjerne kort med PIN-kode i reserve også når dere betaler kontant.

Loven gjelder altså ikke selvbetjente kasser, kafeer, klesbutikker eller kollektivtrafikken. Der kan man fortsatt velge bort kontanter. Hvor langt det er til nærmeste minibank, varierer mye, særlig på landsbygda, så ta ut kontantene i ro og mak, og ikke den dagen alle andre også vil gjøre det.

Sjekk skuffen med gamle penger

Mange har en boks med gamle mynter eller en konvolutt fra en reise for lenge siden. Sjekk dem. Bare de nåværende svenske sedlene og myntene på én, to, fem og ti kroner gjelder. Mynter med det gamle utseendet kan ikke løses inn i det hele tatt, og ugyldige sedler kan bare løses inn hos Riksbanken, som tar imot søknader til og med 30. juni 2027.

Slik oppbevarer dere kontantene hjemme

Kontantene skal være lette for dere å finne og vanskelige for alle andre.

1. Inne i boligen. Ikke i kjellerboden, på loftet eller i bilen. Innboforsikringen erstatter ofte mindre for ting som oppbevares der.
2. I en tett pose. En vannlekkasje eller en sprukket flaske i skapet ødelegger papir fort.
3. På to steder. Del kontantene i to konvolutter. Forsvinner den ene, er den andre igjen.
4. To voksne vet. Begge de voksne i husstanden skal vite hvor konvoluttene ligger. Ingen andre trenger å vite det.
5. Sjekk forsikringen. Innboforsikringen erstatter bare en begrenset sum kontanter ved innbrudd eller brann, og uhellsforsikringen gjelder som regel ikke penger. Les vilkårene i deres egen avtale.

Tips: Behandle kontantkonvolutten som matlageret. Ta en seddel til loppemarkedet eller iskiosken, og fyll på neste gang dere handler. Da venner hele familien seg til kontanter, noe Riksbanken også oppfordrer til.

Papirlappen bak rommene

Hvis mobilen er død, finnes det ingen kontaktliste. Skriv derfor en papirlapp, og legg den i kontantkonvolutten og i evakueringsbagen:

• kontonumre til familiens viktigste kontoer
• bankens telefonnummer og nummeret for å sperre kort
• forsikringsselskapets nummer og forsikringsnummer
• telefonnumre til hverandre, til barnehage, skole og en slektning som bor et stykke unna.

Skriv aldri ned PIN-koder, passord eller koder til BankID eller kodebrikken. En lapp med kontonumre er ufarlig hvis den kommer bort. En lapp med koder er ikke det. Husk også at svindlere gjerne utnytter urolige situasjoner. Ingen bank eller myndighet ringer og ber deg oppgi koder eller legitimere deg med BankID.

Snakk med barna om penger

For et barn i barnehagealder er penger noe som bor i mobilen. Det gjør at en forstyrrelse kan føles rar, men det er også en fin anledning til å lære bort noe nytt.

• La barna betale med kontanter. På loppemarkedet, i kiosken ved badeplassen eller på kafeen etter skibakken. La seksåringen telle myntene og ta imot vekslepengene.
• Forklar uten drama. «Noen ganger slutter kortmaskinene å virke, litt som når wifien hjemme krangler. Da har vi ekte penger i reserve.» Mer trengs ikke.
• Gi et oppdrag. La et større barn ha ansvaret for myntposen eller holde orden på kvitteringene når dere handler under en forstyrrelse.
• Konvolutten er for de voksne. Barna trenger å vite at det finnes penger i reserve, ikke hvor de ligger.

Flere tips om å snakke med barn om kriser finner dere i guiden om beredskap med barn og familie. Mer om strømbruddet i det store bildet står i guiden om strømbrudd – slik klarer du deg.

Prøv en vanlig lørdag

Velg en helgedag, og handle helgens mat uten kontaktløs betaling og uten mobilen. Betal med brikke og PIN-kode i én butikk og med kontanter i den neste. Etterpå vet dere om PIN-kodene sitter, om kontantene holdt, om dere hadde nok små sedler, og om lappen med telefonnumrene ligger der den skal. Da er lommebokens tre rom fylt den dagen terminalen stilner på ordentlig.