Tilfluktsrom med barn – skiltet, signalet, sekken og samtalen

Det er første mandag i september, og klokken er tre på ettermiddagen. Dere har nettopp hentet på skolen når sirenen på taket rett over begynner å lyde. Sju sekunder tone, fjorten sekunder stille, igjen og igjen. Sjuåringen stopper midt på fortauet og spør om det er krig nå. Det er det ikke. Det er prøvealarmen, og fem minutter senere kommer en lang, jevn tone som betyr at alt er som vanlig.

Spørsmålet fortjener likevel et ordentlig svar. Et barn som vet hva sirenen betyr, hvor tilfluktsrommet er, og hva som ligger i bagen, blir mindre redd, ikke mer. Denne guiden bygger på fire S-er: skiltet (hvor dere går), signalet (når dere går), sekken (hva dere har med dere) og samtalen (hvordan dere snakker om det). Alle fire kan ordnes en vanlig høstdag.

Den generelle gjennomgangen av VMA og alarmer finnes i varslingssignaler og alarmer, og hva forhøyet beredskap innebærer for sivile, står i krig og alvorlig krise. Denne siden handler om hva familien gjør.

Hva et tilfluktsrom er, og når det ikke trengs

Et tilfluktsrom er et forsterket rom i en vanlig bygning, som oftest i kjelleren i en boligblokk. Vegger, tak og dører skal tåle trykkbølger og splinter, brann, stråling og rasmasser, og et eget ventilasjonssystem holder ute giftige gasser og radioaktivt støv. I Sverige finnes det drøyt 64 000 tilfluktsrom med plass til omtrent sju millioner mennesker. De er ikke bygd for alle, men først og fremst der det er vanskelig å flytte mange mennesker, i byer og større tettsteder.

I fredstid er tilfluktsrommet ofte sykkelbod eller leilighetsboder. Hvis regjeringen vedtar forhøyet beredskap, skal gårdeieren klargjøre det innen to døgn. Da tømmes rommet, ventilasjonen monteres, og vannbeholdere og toaletter kommer på plass. I en boligblokk ventes det at beboerne hjelper til, så det er greit å vite hvor deres egne ting da skal gjøre av seg.

Det viktigste å forstå er når tilfluktsrommet ikke trengs. Ved en gasslekkasje, en brann med giftig røyk eller et langt strømbrudd sendes det ut en VMA, og da er rådet å gå inn, lukke vinduer og ventilasjon og lytte til P4. Dere blir hjemme. Tilfluktsrommet hører bare til forhøyet beredskap og krig, og det er flyalarmen som sender dere dit.

Skiltet: finn tilfluktsrommet deres

Ingen hører til et bestemt tilfluktsrom. Dere går til det som ligger nærmest der dere er akkurat da, og alle får gå inn, uansett statsborgerskap. Er det fullt, går dere til det neste. Derfor holder det ikke å kjenne til ett.

1. Søk på kartet. MCF har et kart over tilfluktsrom på nettsiden sin. Zoom inn på nabolaget deres og klikk på markeringene. Kartet oppdateres daglig, men kan ha feil, så sjekk på stedet.
2. Velg to nær hjemmet. Skriv opp adressene på en lapp i tilfluktsromsbagen.
3. Finn et i nærheten av skolen eller barnehagen og ett nær jobben. Spør gjerne skolen hvordan de har tenkt.
4. Se etter skiltet. Alle hus med tilfluktsrom skal ha et skilt på fasaden med en blå trekant i en oransje firkant og teksten SKYDDSRUM (tilfluktsrom). Det er det internasjonale symbolet for sivilforsvar og betyr at stedet er beskyttet etter krigens folkerett.

Dere som bor i boligblokk, kan ha tilfluktsrommet i egen kjeller. Spør gårdeieren eller borettslaget om dere kan få se inn én gang. Mer om boden og naboene i huset finner dere i beredskap i leilighet.

Tips: Gå på skiltjakt. Gi barna i oppdrag å finne tre blå trekanter i oransje firkanter på veien til skolen. Den som finner den første, får velge lørdagsmiddag. Etter en uke kjenner de igjen skiltet overalt.

Signalet: hva Hesa Fredrik sier

Utendørsvarslingen har fire signaler, og tabellen viser hvordan de høres ut. For barn holder det med et enkelt bilde:

• Tut og stille, tut og stille betyr gå inn og lytt. Dere blir hjemme.
• Mange korte tut betyr skynd deg til tilfluktsstedet. Korte tut, kort vei.
• En lang tone betyr at faren er over. Lang tone, lang utpust.

Sirenen høres omtrent 400 meter, og bare rundt halvparten av befolkningen bor så nær en sirene at de hører den utendørs. Innendørs høres den ofte ikke i det hele tatt. Derfor sendes VMA også ut på radio og TV, og siden 1. juli 2026 via SE-Alert, det svenske mobilvarslingssystemet, direkte til mobiler i området, også i lydløs modus, hvis telefonen har ny nok programvare. En batteriradio og en oppladet telefon er altså like viktige som øret, se lade mobilen uten strøm. Ikke ring 112 for å få informasjon. Nummeret for spørsmål er 113 13, det svenske informasjonsnummeret ved kriser.

Ved flyalarm går dere straks. Ta bagen hvis den står ved døren, men ikke let etter ting. Er dere utendørs og rekker ikke frem til noe tilfluktssted, legger dere dere ned på bakken, helst sammenkrøpet i en grop eller en grøft.

Sekken: hva barna skal ha med seg

I et tilfluktsrom som er klargjort, er det vann i beholdere, varme, ventilasjon og toaletter. Mat og hygieneartikler finnes ikke. I krig kan dessuten strøm, vann og varme falle ut også der nede. Tenk derfor som før en kald vinternatt i telt, ikke som før en tur til kjøpesenteret.

Hver person har bare 0,75 kvadratmeter, omtrent 85 ganger 85 centimeter. Det styrer alt dere pakker. En liten sekk per person er bedre enn en stor bag for hele familien, og en seksåring kan selv bære sin egen.

• Vann og mat som ikke må tilberedes. Spritkjøkken og gassbrennere får ikke tas med, fordi de er en brannrisiko og bruker oksygen. Knekkebrød, nøttekrem, fruktpuré i pose, müslibarer og tørket frukt fungerer. Stormkjøkkenet blir hjemme, se lage mat uten strøm.
• Varme. Ullundertøy, lue og et sitteunderlag fra campingkassen. Betonggulv trekker kulde.
• Lyd og lys. Hørselvern eller ørepropper står på MCFs egen liste. Barnas hørselvern fra idrettshallen eller nyttårsaften passer. Én hodelykt per barn gir trygghet og frie hender.
• De minste. Bleier, våtservietter, smokk og morsmelkerstatning eller velling for noen døgn. Mer finner dere i beredskap med baby og småbarn.
• Trøsten. Kosedyret, en kortstokk, en tegneblokk og en lydbok lastet ned på telefonen. Det tar ingen plass, men gjør timene kortere.

Kjæledyr får ikke bli med inn i tilfluktsrommet, bare førerhund og assistansehund. Har dere hund eller katt, trenger dere en plan for en kjeller eller en garasje i stedet, se beredskap for hund og katt. Bagen for en lengre evakuering er en annen sak, og den er beskrevet i evakueringsbag.

Tips: Tape opp en rute på 85 ganger 85 centimeter på stuegulvet, og la barnet sitte i den med sekken sin. Da ser alle med en gang hvorfor kosedyret får bli med, men ikke hele legokassen.

Samtalen: snakk uten å skremme

Krisinformation, den svenske statlige krisenettsiden, og Bris, en svensk organisasjon for barns rettigheter, gir samme grunnlag: Finn ut hva barnet allerede vet, still konkrete spørsmål, gi enkel og sann informasjon uten skumle detaljer, ikke la din egen uro smitte, og gi håp. Si gjerne at du ikke vet, når du ikke vet.

Begynn i det hverdagslige. Tilfluktsrommet er som sykkelhjelmen eller redningsvesten, noe man har fordi det er lurt, og så nesten aldri trenger.

• To til fire år. Hold det konkret og kort. «Det finnes et ekstra sterkt rom i kjelleren. Hvis det skulle trengs, går vi dit sammen, og bamsen blir med.»
• Fem til sju år. Barnet hører ordet krig på skolen. «Det er ikke krig i Sverige nå. Voksne i hele landet har planlagt så alle skal være trygge, og tilfluktsrommet er en del av planen. Vi vet hvor vårt er.»
• Åtte til ti år. Gi barnet en oppgave. La det finne tilfluktsrommene på kartet, holde lappen med adressene eller ha ansvaret for hodelyktene. Kunnskap og ansvar gir en følelse av kontroll.

Vil barnet vite mer, finnes Lilla Krisinfo, sidene til Krisinformation for barn. Hvis uroen sitter i hos barnet eller hos deg, finnes det mer i psykologisk beredskap.

Øv en vanlig dag

Den beste øvelsen er kjedelig, og det er meningen.

1. Gå turen. Gå til tilfluktsrommet en søndag og ta tiden. Gjør det rolig, uten å løpe. Barnet skal huske veien, ikke pulsen.
2. Lytt til signalene hjemme. MCF har lydfiler med alle fire. Spill dem lavt ved kjøkkenbordet, og la barna gjette hvilken som er hvilken.
3. Planlegg for prøvealarmen. Neste test er mandag 7. desember klokken 15, og deretter mandag 1. mars. Bestem på forhånd at dere lytter sammen eller snakker om det ved middagen, så blir sirenen en kjent lyd.
4. Sett sekkene ved døren en kveld og la alle pakke sin egen. Så pakker dere ut igjen.

Avtal med en nabo hvem som henter hvem hvis dere ikke er hjemme samtidig. Det er beskrevet i krisevenn og naboer.

Tilfluktsrom eller annen beskyttelse

Ikke alle har et tilfluktsrom i nærheten, og det har aldri vært tanken. Brosjyren «Om krisen eller kriget kommer», den svenske beredskapsbrosjyren til alle husstander, rangerer beskyttelsen fra best til enklest:

1. Tilfluktsrom. Best mot trykkbølger, splinter, stråling og gasser.
2. Kjeller, garasje eller T-banestasjon under bakken. Det naturlige valget i en enebolig eller på landet.
3. Et rom uten vinduer innendørs. Badet eller en garderobe midt i huset. Innendørs er alltid bedre enn utendørs.
4. I en tunnel eller ved en mur.
5. Utendørs i en grop eller en grøft, hvis dere ikke rekker noe annet.

Bor dere i enebolig uten kjeller, bestem allerede nå hvilket rom det er, og hva som skal ligge der. Det kan være det samme rommet som dere har valgt i et varmt rom. Når faren over lyder, eller når dere selv vurderer at det er trygt, kan dere gå ut igjen og hjelpe den som trenger det.