Toalett og hygiene uten vann – tre bøtter som holder familien frisk

Det er en lørdag formiddag i mars. Gravemaskinen i gaten har slått over en vannledning, og SMS-en fra kommunen sier at vannet er stengt til kvelden. Kranen hoster til og blir stille. Fireåringen står i gangen og tripper utålmodig, tissetrengt, og åtteåringen kommer inn fra hagen med gjørme opp til albuene.

Ingen fare. Den som har bodd på en fjellhytte med utedo, teltet på en øy eller gått på tur med én flaske vann til både tannpuss og oppvask, kan allerede det meste. Hjemme handler det om å ha tingene klare og vite når toalettet kan brukes, og når det ikke kan det.

Hvor mye vann dere bør ha hjemme, står i guiden om vannberedskap. Denne siden handler om hva vannet skal brukes til når det er knapt, og om alt som ellers forsvinner ned i avløpet.

Huskeregelen: tre bøtter

Tenk på husholdningens vann som tre bøtter, og la vannet bare flytte seg i én retning.

1. Den rene bøtta. Kanner og flasker med drikkevann. Brukes til å drikke, lage mat, pusse tennene og vaske hendene. Ingen dypper noe i den, dere heller eller tapper ut.
2. Den grå bøtta. Alt vann som har vært brukt én gang, som oppvaskvann, vaskevann og vannet som renner av hendene. Det duger til å spyle toalettet når avløpet fungerer, og til å skylle bøtta til nødtoalettet.
3. Den svarte bøtta. Nødtoalettet, med lokk.

Vannet går fra rent til grått til svart, aldri tilbake. Den regelen er nok til å holde fra hverandre det som skal inn i munnen, og det som skal ut av huset, og barna forstår den med en gang. Merk gjerne bøttene med tape.

Toalettet: når du kan spyle og når du ikke skal

Det første du må vite, er om problemet er vannet eller avløpet.

Hvis bare kranen er tørr, men avløpet fungerer, for eksempel ved en lekkasje eller en reparasjon på ledningen, kan toalettet brukes som vanlig. Du spyler selv med en bøtte. Et vanlig toalett bruker omtrent seks liter per spyling. Hell fem til seks liter i ett skyll, rett ned i skålen og ikke langs kantene, så tar vannet med seg innholdet. Vannet trenger ikke å være drikkevann. Ifølge Livsmedelsverket, den svenske mattilsynsmyndigheten, går også vann som skal kokes, fint til spyling, og her gjør den grå bøtta nytte. Du kan også helle vannet i sisternen og spyle som vanlig.

Hvis vannet er borte i hele området, skal du ikke regne med å spyle. Nødvannet som kommunen deler ut, holder sjelden til toalettet. Rådet fra MCF, den svenske beredskapsmyndigheten, er å tisse i toalettet, men legge papiret i en bøtte med lokk ved siden av. Bæsj går i en pose. I nødavløpsplanen til Nacka kommune står det for eksempel at urinen skal bli i toalettet, og at den kan spyles ned innimellom med sjøvann eller regnvann ved et lengre brudd.

Hvis strømmen er borte i en boligblokk, skal du ikke spyle i det hele tatt. Avløpet pumpes ofte videre med elektriske pumper, og når de står stille, blir det som spyles, liggende igjen i ledningene. Alle i huset deler de samme stammene, og det kan bli tett og komme opp avløpsvann hos noen andre. Det gjelder også oppvaskvann og vaskevann. Samle det i den grå bøtta til strømmen kommer tilbake.

Tips: Lagre kommunens nettside for vann og avløp og kundeservicenummeret i telefonen nå. Når vannet forsvinner, er det derfra beskjeden kommer om hva som kan spyles, og hvor posene skal leveres.

Nødtoalettet: bøtte, pose og strø

Et nødtoalett er et utedo innendørs. Det finnes to varianter.

Pose i toalettskålen fungerer bra i et døgn eller to. Slå opp setet, tre en kraftig søppelsekk over skålen og slå ned setet igjen, så posen sitter fast. Bruk gjerne to poser i hverandre.

Bøtte med lokk er bedre ved lengre brudd. Finske myndigheter endret rådene sine i 2025 og anbefaler nå en bøtte med lokk, omtrent ti liter, i stedet for posen i toalettskålen. Posen kan gli ned i avløpet eller revne når den løftes opp. Legg en pose i bøtta, sett et løst toalettsete oppå og sett bøtta der den får stå i fred, for eksempel i dusjen.

Slik brukes den:

1. Tiss i toalettet hvis det går, eller i en egen potte eller bøtte. Jo mindre tiss i posen, desto mindre lukt og vekt. Det er samme prinsipp som i et urinseparerende utedo.
2. Etter hver gang strør du over, så alt dekkes. Kattesand, kompoststrø, torvstrø og sagflis fungerer.
3. Toalettpapir legges i samme pose.
4. Lokket på med en gang.
5. Når posen er omtrent halvfull, knyter du den, legger den i en pose til og setter den i en dunk med lokk, kjølig og utilgjengelig for barn og dyr.

Hvor posene så skal ta veien, bestemmer kommunen. Ved kortere brudd kan tett lukkede poser som regel legges i restavfallet. Ved større brudd kan kommunen sette ut containere på oppsamlingsplasser, sette ut mobile toaletter eller hente latrinedunker. Matavfallet og komposten er aldri riktig sted.

Bor dere i hus på landet, er skogen et alternativ, akkurat som på tur. Gå langt fra vann og stier, grav et hull og dekk godt over. Hvordan dere tar hensyn, står i guiden om allemannsretten.

Håndvask: en kanne med tappekran

Det viktigste hygienerådet på siden er dette. Antibac er et godt supplement, men ingen erstatning. Folkhälsomyndigheten, det svenske folkehelseinstituttet, sier tydelig at antibac ikke er nok mot omgangssyke, og nettopp omgangssyke sprer seg lett i et hjem uten rennende vann.

Bygg derfor en håndvaskstasjon:

1. Sett en kanne med tappekran på kanten av kjøkkenbenken eller på en krakk ved nødtoalettet. Den kannen brukes bare til hendene.
2. Sett den grå bøtta under, eller vask over oppvaskkummen hvis avløpet kan brukes.
3. Fukt hendene med en liten skvett, steng kranen, såp inn godt og skyll. Med flytende såpe og en kran som kan stenges, holder omtrent en desiliter til én håndvask.
4. Tørk med papirhåndklær eller et eget håndkle per person.

Vask med såpe og vann etter toalettbesøket, etter bleieskift og før maten. Antibac er fint innimellom, når hendene ikke er synlig skitne. Har kommunen gått ut med en kokeanbefaling, går det fint å vaske hendene i ukokt springvann, ifølge Livsmedelsverket.

Tips: La barna ha ansvaret for såpen. En seksåring som får rope «såpe!» ved hvert toalettbesøk, tar seg bedre av håndhygienen enn noen voksen.

Å vaske seg med én liter

Kroppen trenger ikke dusj for å bli ren. Femstegsvasken til MCF går fra det reneste til det skitneste: ansikt, hender, armhuler, underliv og føtter.

Varm en liter vann og hell det i en bolle. Én vaskeklut per person, litt såpe og en liten skvett til skylling er nok. Begynn med det yngste barnet, og la de voksne ta vannet sist. Når vannet er brukt opp, havner det i den grå bøtta. Finnes det ikke vann i det hele tatt, fungerer våtservietter eller vaskekrem som ikke trenger å skylles bort. Våtserviettene legges i restavfallet, aldri i toalettet, selv om pakningen sier noe annet.

Tennene pusses med et krus vann. Hvis vannet skal kokes, skal vannet til tannpussen også være kokt. Campingdusjen fra hytta, en vannsekk som henges opp i solen eller i dusjen, gjør en hårvask mulig med noen få liter.

Oppvask med lite vann

Hver tallerken som vaskes, koster vann, og derfor begynner oppvasken allerede i planleggingen. Lag en rett i én kjele, og spis gjerne rett fra boller. Slik gjør dere det: lage mat uten strøm og krisemeny for én uke.

Vask så opp som på en kanotur:

1. Skrap og tørk ut alt med tørkepapir før det tørker inn.
2. Hell omtrent en liter varmt vann med en dråpe oppvaskmiddel i én balje og en liter rent vann i en annen.
3. Vask det reneste først: glass, bestikk, tallerkener og kjelen sist.
4. Dypp i skyllevannet og la oppvasken lufttørke.

Livsmedelsverket sier at oppvask for hånd går fint i ukokt vann ved en kokeanbefaling, så lenge oppvasken får tørke før den brukes. Oppvaskvannet blir gråvann.

Mens og bleier

Ha mensbeskyttelse for minst én hel syklus i kassen. Bind og tamponger rulles inn i papir og legges i restavfallet. Svenskt Vatten, den svenske bransjeorganisasjonen for vann og avløp, sier at bare tiss, bæsj og toalettpapir hører hjemme i toalettet. Menskoppen krever rent vann for å tømmes og rengjøres, så ha engangsbeskyttelse i reserve. Vask hendene før og etter.

Bleier går fortere med enn man tror, så ha engangsbleier for en uke med god margin, selv om dere ellers bruker tøybleier, som krever varmt vann. Rull sammen bæsjebleier, legg dem i en pose og knyt. Vaskekrem som ikke trenger å skylles bort, fungerer også til babystell. Potten tømmes i nødtoalettet. Mer om de minste finner du i guiden om beredskap med baby og småbarn.

Smitte: hold omgangssyken unna

Når vannet er knapt, blir det lettere for omgangssyke å gå rundt i hele familien. Calicivirus sprer seg med hender, overflater og de små dråpene fra oppkast og toalettspyling. Fire ting gjør mest nytte:

• Såpe og vann etter toalettet og før maten, hver gang.
• Eget håndkle eller papirhåndklær. Et felles håndkle ved nødtoalettet er en smittevei.
• Den som er syk, lager ikke mat. 1177, den svenske helserådgivningen, råder til det, og på et kjøkken uten rennende vann er det ekstra viktig.
• Rengjør det som mange tar på, som bøttelokket, toalettsetet og kranen på kannen.

Blir noen syke, får de gjerne en egen bøtte og en egen vaskeklut. Barn tørker ut raskere enn voksne. Gi litt å drikke av gangen, ofte. Hva dere gjør hvis noen blir dårligere, står i guiden om førstehjelp i en krise.

Pakk kassen en vanlig kveld

Bøtta med lokk, posene, strø, såpe og kannen får plass i en flytteeske i boden. Plukk den sammen en kveld, og prøv så å sette fram håndvaskstasjonen neste gang dere er på landet eller på hytten. Det tar ti minutter, og neste gang kranen hoster til og blir stille, vet alle i familien hva de skal gjøre.