Svensk fakkel – sage, tenne ovenfra og lage mat på én eneste stokk

Det er skumring ved vannet, og snøen ligger en desimeter dyp. Grillplassen er begravd, og ingen orker å måke. Noen løfter en stokk ut av bagasjerommet, en bit gran like høy som et kne, med et kryss saget i toppen. Den settes på en plate, noen neverbiter trykkes ned i krysset, og én fyrstikk senere står det en flamme midt i stokken. Et kvarter senere står kaffekjelen på toppen.

Det er den store fordelen med en svensk fakkel. Alle forberedelser er gjort hjemme. Ved bålet trengs bare en fyrstikk, en plate og litt tålmodighet.

Hva en svensk fakkel er

En svensk fakkel, noen ganger kalt finsk fakkel eller stokkfakkel, er en stående stokk med snitt på langs som møtes i midten. Ilden tennes ovenfra i midtpunktet. Glør faller ned i snittene, og luft suges inn nederst gjennom sprekkene. Stokken blir sin egen skorstein og brenner innenfra og ut.

Det gjør at ilden samles på en liten flate, at den står seg bedre mot fukt og snø enn et vanlig bål, og at toppen blir en flat overflate å sette en kjele på. Ulempen er at stokken må forberedes med sag eller øks, og at den tar lang tid å slokke.

Huskeregelen: stokk, snitt, underlag

Tre ting avgjør om den svenske fakkelen blir bra.

1. Stokken. Riktig tykkelse, passe fuktighet og en stokk du har lov til å bruke.
2. Snittene. Et kryss som går rett ned og slutter en håndsbredd fra bunnen.
3. Underlaget. Brannsikker grunn under stokken og en luftspalte mellom toppen og kjelen.

Bommer du på stokken, blir det en røykpinne. Bommer du på snittene, faller den fra hverandre eller brenner ikke. Bommer du på underlaget, brenner det i bakken eller kveles under kjelen.

Stokken: størrelse, treslag og fuktighet

Hvor stor skal den være?

De klassiske beskrivelsene snakker om stokker som er 30 til 60 centimeter i diameter og opptil en drøy meter lange. Det er en fakkel for en hel kveld. For en familie som vil koke kaffe og varme suppe, holder det med mindre. En stokk som er 25 til 40 centimeter tykk og omtrent knehøy, 40 til 60 centimeter, er lett å bære og står stødig.

Stokkens tykkelse	Omtrentlig brenntid	Passer til
15–20 cm	En drøy time	Lys og varme, en kopp kaffe
25–30 cm	To til tre timer	Kaffe og en kjele suppe
35–40 cm	Tre til fem timer	En hel kveld, flere omganger mat

Tidene er omtrentlige. Bartre brenner fortere enn løvtre, en tørr stokk fortere enn en fuktig, og en stokk i vind fortere enn i le.

Hvilket treslag?

• Gran og furu tar lett fyr og brenner med høy flamme. Gran smeller og sender ut gnister, så den krever mer fri plass rundt.
• Bjørk og andre løvtrær er tyngre å sage, men brenner roligere og lenger og gir fine glør.
• Aldri impregnert, malt eller limt treverk. Gamle gjerdestolper og trykkimpregnerte lekter hører ikke hjemme i et bål, Livsmedelsverket fraråder uttrykkelig impregnert treverk når man griller, og Kemikalieinspektionen (det svenske kjemikalietilsynet) skriver at giften i impregnert treverk ikke ødelegges ved vanlig forbrenning. Slikt treverk leveres på gjenvinningsstasjonen.

Passe fuktighet

Stokken skal ikke være rå, men heller ikke knusktørr. En nyfelt stokk er vanskelig å få fyr på og ryker mye. En stokk som har ligget tørt i flere år, kan brenne ut på en time. Best er ved som har tørket en sesong, med sprekker i endene, og som gir en klar lyd når du banker på den.

Hvor stokken kommer fra

Allemannsretten er tydelig her. Naturvårdsverket skriver at du ikke har lov til å hugge eller sage ned trær eller busker, og at veltede trær tilhører grunneieren og ikke kan brukes som ved. MCF legger til at det gjelder både levende og døde trær.

Det betyr at den svenske fakkelen forberedes hjemme. Ta en stokk fra egen tomt, kjøp en ferdig hos en vedhandler, eller spør en grunneier som uansett rydder. Det er ingen ulempe: snittene sages mye tryggere på vedplassen enn ved en grillplass.

Snittene: sage eller kløyve

Med motorsag

Den raskeste måten. Sett stokken oppreist på flat mark, gjerne kilt fast så den ikke kan velte. Tegn et kryss på toppen med kritt, eller en stjerne med seks eller åtte tagger hvis stokken er grov.

• Sag rett ned langs linjene.
• Stopp omtrent en håndsbredd fra bunnen, rundt ti centimeter. Den usagede foten holder stokken sammen mens den brenner.
• Ett kryss holder for en stokk opptil 30 centimeter. Grovere stokker har godt av tre eller fire snitt.

Motorsagen er det farligste momentet i hele prosjektet. Det viktigste å kjenne til er kastet. Hvis den øvre delen av sverdspissen tar borti treet, kan kjedet slynge sagen bakover og oppover mot ansiktet på et øyeblikk.

• Vernebukse og støvler med sagvern, hansker, hjelm med visir og hørselvern. Hver gang, også for én eneste stokk.
• Fungerende kjedebrems. Ikke bruk en sag der den er ødelagt.
• Begge hendene på håndtakene med tomlene rundt, og venstre tommel under det fremre håndtaket.
• Ingen innenfor tre til fem meter, og barn og hunder langt unna. Jobb helst ikke alene.
• Stopp i god tid før bunnen. Kjedet skal aldri nå bakken, en stein eller platen under stokken.
• Ta et motorsagkurs hvis du ikke har gjort det. Det er den beste beskyttelsen som finnes.

Med bor

Det finnes også en variant uten snitt. Et grovt hull bores rett ned i midten av stokken, og et mindre hull bores skrått inn fra siden nær bunnen, så det møter midthullet og gir luft. Ilden brenner da i hullet som i en ovn, og stokken holder sammen lenge. Det krever et langt, grovt trebor og en kraftig boremaskin, og hullene tar tid å få rette. Selve fyringen, underlaget for kjelen og slokkingen fungerer som for den sagede fakkelen.

Med håndsag

Det går, men det tar tid å sage på langs gjennom en stående stokk. En bøyesag med grovt blad fungerer bedre enn en fuksehalesag. Legg stokken ned og spenn den fast, eller sag bare ett snitt og kløyv resten med øks. For de fleste familier er kløyvingen nedenfor enklere.

Kløyve med øks

Den kløyvde fakkelen krever ingen sag i det hele tatt, og denne varianten kan lages med en vanlig kløyveøks.

1. Kløyv stokken i fire til seks deler på vedplassen.
2. Hugg bort en bit av kjernen på hver del med øksa eller kniven, så det dannes en smal kanal i midten når bitene settes sammen.
3. Sett bitene sammen og la det være smale sprekker mellom dem for luften.
4. Bind stokken sammen med ståltråd i to høyder. Tau brenner av, og da faller hele fakkelen fra hverandre.

Den kløyvde fakkelen brenner ofte fortere enn den sagede, fordi sprekkene blir bredere. Den har også lettere for å falle fra hverandre mot slutten, så ståltråden er ikke valgfri.

Tenne ovenfra

En svensk fakkel tennes ovenfra, ikke nedenfra. Ilden skal få feste i midten og så spise seg nedover.

1. Stapp tennmateriale i midten. Never, kvaefull tyrived, spon eller en tennbrikett trykkes ned der snittene møtes. Litt også i sprekkene øverst.
2. Legg spon eller tynne pinner oppå, som et lite bål på toppen.
3. Tenn og vær tålmodig. De første minuttene brenner det mest oppå. Etter en stund trekker luften gjennom, og flammen begynner å komme opp fra midten.
4. Blås forsiktig i snittene hvis den nøler.

Hvordan tennmaterialet bygges, og hvordan du får fyr i vått vær, står i guiden om å tenne bål. Har dere allerede et bål i gang, kan noen skuffer glør fra det legges på toppen. Det tenner ofte stokken raskere enn fyrstikker.

Regn med at det tar et kvarter til en halvtime før fakkelen brenner så stødig at den kan lages mat på. Bruk aldri bensin eller sprit for å få fart på den. MCF advarer mot å helle brennbar væske rett på glør og nevner særlig bensin og sprit, og flammen kan slå opp mot den som holder flasken.

Lage mat oppå

Når flammen står stødig i midten og toppen har begynt å bli flat og glødende, er det på tide.

Gi ilden luft

Den vanligste feilen er å sette kjelen rett på toppen. Da tettes skorsteinen, ilden kveles, og det begynner å ryke. Legg i stedet to tynne, kløyvde pinner parallelt over toppen, eller tre små steiner rundt midten, og sett kokekaret på dem. Et par centimeters sprekk holder. Steiner skal være tørre og ikke tatt fra en innsjø eller bekk, fordi fuktige steiner kan sprekke i varmen.

Noen slår inn tre spiker rundt midten før stokken tennes. Det fungerer, men spikerne havner i asken etterpå og må plukkes opp.

Hva som passer

Varmen er konsentrert i midten og ganske sterk. Det passer til:

• Koke vann til te, kakao eller kokekaffe. Det går fort.
• Varme supper og gryteretter som er kokt hjemme, for eksempel ertesuppe over åpen ild.
• Steke i en liten panne, som egg, flesk, pølser eller stekepannebrød.

Midten av pannen blir mye varmere enn kanten. Flytt maten utover når den har fått farge, omtrent som på en stekehelle. Mer om varmesoner og fett står i guiden om stekehelle og stekepanne over bål.

Hva som ikke passer

• Tunge støpejernsgryter. Stokken brenner sjelden helt jevnt, og mot slutten kan den helle eller synke på den ene siden. En lett kjele eller en liten panne er tryggere. Den tunge gryta står bedre på en glødseng, se støpejernsgryte over bål.
• Store stekepanner. De dekker hele toppen og gjør det vanskelig for ilden å puste.
• Rå kylling og kjøttdeig kan stekes, men siden varmen er ujevn, blir overflaten lett ferdig før innsiden er det. Livsmedelsverket sier at kylling og kjøttdeig skal gjennomstekes, og at kjøttdeig skal nå 70 grader. Trykk burgerne flate, snu ofte og bruk gjerne et termometer.

Hold i håndtaket med en grillvott. Flammen fra den svenske fakkelen slår ofte opp rundt kanten av kjelen.

Når noe går galt

Det som skjer	Hvorfor	Slik redder du det
Det ryker, men brenner ikke	Fuktig stokk eller for lite tennmateriale	Mer never og spon i midten, blås i snittene. Legg glør fra et annet bål på toppen
Ilden kryper ut til siden i stedet for å brenne i midten	Ett snitt er bredere enn de andre, eller vinden står på	Vri stokken så den brede sprekken havner i le
Den slokner under kjelen	Ingen luftspalte	Løft kokekaret, legg pinner eller steiner under
Toppen brenner ned raskt og ujevnt	Tørr stokk, vind eller kløyvd fakkel med brede sprekker	Lag maten tidlig, og lag en tykkere stokk neste gang
Stokken heller	Foten har begynt å brenne, eller underlaget synker	Ta bort kjelen med en gang. La den brenne ut eller slokk den
Bitene faller fra hverandre	Snittene gikk for langt ned, eller ståltråden manglet	Skyv restene sammen med spaden til et vanlig bål i ildstedet

Sikkerhet: underlag, gnister og slokking

Hvor den kan stå

En svensk fakkel er fortsatt åpen ild. Gjør bare opp bål der det er lov, og sjekk om det er bålforbud. Hva som gjelder, står i bål i naturen, regler og ansvar.

• Fast grillplass, grus eller sand. Det er der fakkelen hører hjemme.
• En brannsikker plate på snø, is eller usikker grunn. Stokken blir varm helt ned i foten mot slutten, og på snø smelter den seg skjev.
• Aldri på svaberg eller større steinblokker. Både Naturvårdsverket og MCF fraråder det, fordi berget kan sprekke og bli varig skadet.
• Aldri på mose, torvmark eller jordholdig skogbunn. Der kan glør ta seg ned i bakken og ulme lenge før de blusser opp.
• Ikke under greiner. Flammen står høyt opp fra midten, ofte høyere enn et vanlig leirbål.
• Ikke på terrasser, brygger eller benker, og ikke nær telt eller gapahuker.

Gnister og fall

Stokken kan helle og falle fra hverandre når den har brent en stund. Gi den fri plass i alle retninger, minst en armlengde mer enn ved et vanlig bål. Gran smeller og sender gnister langt. Sjekk vinden før du tenner, og slokk hvis det blåser opp. MCF minner om at vinden kan føre gnister inn i skogen. Det gjelder også når det ligger snø.

Slokke

Dette er baksiden ved den svenske fakkelen. Gløden sitter dypt inne i treet, og en halvbrent stokk kan gløde i timevis.

1. Hell vann rett ned i midten og i snittene.
2. Velt stokken forsiktig med en spade, bort fra deg, og slå den fra hverandre.
3. Hell vann igjen over alle bitene og på bakken der den sto.
4. Rør rundt og kjenn etter med hånden over. Det skal ikke være noe varme og ingen røyk igjen.

Ha minst én bøtte vann klar, gjerne ti liter. Tenn i så god tid at fakkelen rekker å brenne ned før dere skal gå, eller velg en mindre stokk. Forlat aldri en svensk fakkel som gløder, ikke engang en kort stund. Flere råd om slokking og om trygge bålplasser står i bålkunnskap og tips og sikkerhet ved bål i naturen.

Barnas del

Den svenske fakkelen er et fint prosjekt å gjøre sammen, så lenge barna holder seg unna de skarpe og tunge delene.

• Før, på vedplassen. Barnet velger stokk og tegner krysset med kritt. Motorsag og øks tar en voksen seg av, med barna langt unna og gjerne innendørs eller sammen med en annen voksen.
• Ved tenningen. Barnet trykker never og spon ned i midten og tenner med fyrstikk eller tennstål med en voksen ved siden av. Den som er litt eldre, kan spikke sponene selv, med det samme knivvettet som i guiden om å spikke grillpinne og trefot.
• Underveis. Barnet er vannvakt og har kontroll på bøtta. Tegn en tydelig grense rundt fakkelen, større enn rundt et vanlig ildsted, fordi stokken kan falle.
• Etterpå. Barnet heller vann og kjenner med hånden over at det er kaldt, når en voksen har veltet stokken.

Flere ideer om roller og sikkerhetssone finner du i lage mat med barn over bål.

Hvis noen brenner seg

Kjøl brannskaden med kjølig vann med en gang, i omtrent et kvarter. 1177 skriver at lenger enn det øker faren for nedkjøling, og at is og snø skader mer enn det hjelper. Ta av ringer og klokker nær skaden, men ikke dra av klær som har satt seg fast. Søk helsehjelp hvis skaden er stor, dyp eller sitter i ansiktet, på hender, føtter eller over et ledd, og alltid hvis barnet er ett år eller yngre. Mer finner du i førstehjelp på fottur.

Svensk fakkel om vinteren

Den svenske fakkelen er på sitt beste når bakken er våt eller snødekt. Fordi den brenner ovenfra, smelter den seg ikke like fort ned som et vanlig bål, og den trenger ikke noe måkt ildsted. Men den kan fortsatt helle når snøen under den smelter, så platen trengs også her. Hvordan bålet ellers fungerer i kulde, og hvilke retter som passer, står i bålmat om vinteren. Skal dere sove ute også, finner du alt om det i guiden om vintercamping.

Stokk, snitt, underlag i korte trekk

Neste gang grillplassen ligger under snøen eller bakken er for våt for et vanlig bål: ta med en stokk hjemmefra. Velg en som er omtrent knehøy og 25 til 40 centimeter tykk, sag et kryss som slutter en håndsbredd fra bunnen, og sett den på en brannsikker plate. Tenn i midten ovenfra, legg to pinner over toppen og sett kaffekjelen på dem. Og tenn i så god tid at den rekker å brenne ned før dere skal hjem.