Hvor tykk skal opptenningsveden være?

Lag tre hauger. Den første er tynn som fyrstikker eller strå, den andre som en blyant og den tredje som en tommel. Hvert trinn er omtrent dobbelt så tykt som det forrige. Veden på tykkelse med et håndledd ligger ved siden av og legges på først når tomlene brenner ordentlig. Ta minst dobbelt så mye av de tynneste pinnene som du tror du trenger, for det er der de fleste bål dør.

Hvordan tenner man bål når alt er vått?

Se etter nedfalne pinner under tette grantrær og kvister som har satt seg fast i kratt i stedet for å ligge mot bakken, de er ofte tørrest. Kløyv grovere pinner for å komme til den tørre kjernen, og spikk en fjærpinne av den. Never og tyrived brenner selv når de har vært våte. Bygg bålet på en seng av pinner i stedet for rett på den våte bakken, og ha dobbelt så mye opptenningsved som vanlig. Sikrest er å ta med tørr ved og tennmateriale hjemmefra.

Kan man ta never fra bjørker i skogen?

Ikke fra levende trær. Naturvårdsverket (den svenske miljømyndigheten) skriver at det ikke er tillatt å ta kvister, greiner eller never fra trær som lever, og veltede trær tilhører grunneieren. Ta med never hjemmefra, fra bjørkeveden i vedstabelen. I skogen går det fint med never fra løse, døde greiner som ligger på bakken, men ikke fra en veltet bjørk.

Hvordan bruker man et tennstål?

Legg tennmaterialet på bakken og sett spissen av tennstålet ned i det. Hold skrapen eller knivryggen stille mot stålet like over tennmaterialet, og trekk stålet bakover, opp mot deg, med et bestemt tak og godt trykk. Da havner gnistene i tennmaterialet uten at haugen slås fra hverandre. Et nytt stål har et svart belegg som må skrapes bort før det gnistrer ordentlig. Finskrapt never eller bomull tar gnisten best.

Hvor lang tid tar det å få glør å lage mat på?

Selve tenningen tar omtrent fem minutter når alt er forberedt. En glødseng som det går an å steke og grille på, tar minst en halvtime, ofte lenger hvis veden er grov eller litt fuktig. Tenn derfor bålet før maten pakkes ut. Vann til kaffe kan kokes på flammene mens glørne dannes.

Kan man bruke tennvæske på et bål som ikke tar seg?

Nei. MCF skriver at tenngelé bare skal sprutes på veden eller kullet mens det er kaldt, og aldri på et bål som har begynt å brenne, før det har kjølt seg helt ned. Ellers kan flammen slå opp mot flasken og den som holder den. Bygg heller bålet på nytt med mer tynn opptenningsved.

Fra hvilken alder kan barn tenne bål?

Det finnes ingen fast alder, og alderen her er bare rettesnorer. Små barn kan ofte samle og sortere pinner fra tre, fire år. Mange barn klarer å tenne en fyrstikk eller dra et tennstål med en voksen ved siden av i fem-seksårsalderen, og å spikke fjærpinne med kniv en gang rundt åtte, ni år. Gå etter barnets modenhet og erfaring heller enn alderen. Det avgjørende er at det finnes en tydelig grense rundt bålet, at en voksen alltid er med, og at det står vann klart.

Tenne bål steg for steg – opptenningsved, never og tennstål

Det er lørdag formiddag ved grillplassen. Noen har funnet en avisside i bilen, og resten av familien har samlet en favn grove greiner. Avisen tar fyr med en gang, flammer opp i ti sekunder og slokner. Greinene ligger der fortsatt, svertet, men kalde. En fyrstikk til, en avisside til. Etter tredje forsøk er fyrstikkesken tom, og tålmodigheten også.

Bålet døde ikke fordi veden var dårlig. Det døde fordi det manglet et trinn mellom avisen og greinene. Et bål vokser bare hvis hver bit som legges på, kan antennes av den forrige.

Huskeregelen: opptenningstrappen

Tenk deg en trapp der hvert trinn er omtrent dobbelt så tykt som det forrige. Før fyrstikken tas frem, skal fire hauger ligge på rad, og veden ligge ved siden av.

Tennmaterialet. En stor neve av det som tar fyr med en gang: never, tyrived, tørt gress eller en hjemmelaget tennbrikett.
Strå. Pinner som er tynne som fyrstikker eller strå. Ta minst to never.
Blyanter. Pinner som er omtrent like tykke som en blyant.
Tomler. Pinner og kløyvd ved omtrent like tykke som en tommel.

Deretter kommer veden, omtrent like tykk som et håndledd. Den legges på først når tomlene brenner ordentlig.

Tommelfingerregelen er enkel: Hopp aldri over et trinn, og ta dobbelt så mye av de tynneste pinnene som du tror. De fleste bål som dør, dør et sted mellom trinn to og fire.

Hvilken type bål du skal bygge, altså pyramidebål, stjernebål eller jegerbål, og hvilket treslag som gir best glør, står i bålkunnskap og tips. Her handler det om det som kommer før: å få bålet til å ta seg.

Før du tenner: stedet og reglene

Allemannsretten gir ingen selvsagt rett til å gjøre opp bål. Naturvårdsverket (den svenske miljømyndigheten) skriver at du har ansvaret for at bålet ikke sprer seg eller skader bakken. I praksis betyr det:

Sjekk bålforbud og brannfare der du er. MCF (Myndigheten för civilt försvar, den svenske beredskapsmyndigheten) viser til appen Brandrisk Ute. Selv uten forbud kan det være uklokt å gjøre opp bål når det er tørt.
Bruk en fast grillplass hvis det finnes en. Ellers grus eller sand, avgrenset med steiner, og et lite bål.
Ikke på svaberg og store steinblokker, som kan sprekke. Ikke på mose, torvmark eller moldrik skogbunn, der glør kan ulme nede i bakken og blusse opp senere.
Vann og en liten spade skal stå klart før første fyrstikk.

Hva som gjelder i naturreservater og nasjonalparker, og hvordan bålforbud fungerer, står i bål i naturen, regler og ansvar.

Hva du kan fyre med

Dette overrasker mange. Naturvårdsverket skriver at du kan bruke pinner, greiner og kongler som ligger på bakken. Du kan ikke ta kvister, greiner eller never fra levende trær, og veltede trær tilhører grunneieren og kan ikke bli ved. MCF legger til at du ikke kan hogge eller sage levende eller døde trær.

Det gjør at de beste tennmaterialene, never og tyrived, i praksis tas med hjemmefra. Ta en neve never fra bjørkeveden i vedstabelen og legg den i en pose i sekken. MCF anbefaler også at du tar med egen tørr ved, og det er den aller beste måten å få et bål til å ta seg på.

Trinn 1: tennmaterialet

Tennmaterialet er det som gjør en liten flamme til en større. Det skal ta fyr på et sekund og brenne lenge nok til å tenne stråene.

Tennmateriale	Derfor fungerer det	Husk
Never	Full av voks og betulin, brenner selv om den har vært våt	Riv i strimler, gjerne passe tynne. Veldig tynt brenner som papir og for kort
Tyrived	Kvaenrik furu med terpentin, tar fyr også i vått vær	Spikk fine spon eller bruk tynne fliser
Tørt gress og kvister	Finnes ofte på stedet	Må være skikkelig tørt, og brenner fort
Kvae	Brenner lenge og varmt	Ta bare fra døde greiner på bakken, aldri fra sår på levende trær
Hjemmelagde tennbriketter	Bomullspads med vaselin, eller eggekartong med stearin	Lette å bære, brenner i flere minutter

Never er det klassiske. Wikipedia beskriver hvordan cellene i neveren er fylt med luft og har vegger med mye voks, og at never som én gang har tørket, ikke suger opp vann igjen. Derfor går det ofte an å tenne never som har ligget i en våt lomme. Brett neveren til et lite kremmerhus eller riv den i strimler, og legg et tykt stykke nederst som brenner lenge.

Tyrived, av og til kalt tyri, er ved fra furu som er full av kvae. Den finnes i gamle furustubber der den ytre veden har råtnet bort, men stubber i skogen tilhører grunneieren. Ta fra egen grunn med lov, eller kjøp ferdigkløyvd tyrived. Et par fliser holder til mange bål.

Papir fungerer også, men det brenner kort og blir lett fuktig. Krøll det løst, ikke hardt, så luft kommer inn.

Trinn 2 til 4: opptenningsveden

Det er her de fleste bål avgjøres. Opptenningsveden skal være tørr, tynn og død.

Finn tørre pinner

Under tette grantrær. De tette greinene tar opp en del av regnet, så pinner som har falt ned under en gran, er ofte tørrere enn de ute i det åpne. Se også etter nedfalne kvister som har satt seg fast i kratt og busker i stedet for å ligge mot bakken. Ikke brekk av kvister som sitter på trærne, selv om de ser døde ut. Allemannsretten tillater bare det som ligger på bakken.
Knekkprøven. En tørr pinne knekker med et skarpt knepp. Bøyer den seg eller kjennes seig, er den for våt eller levende.
Bankeprøven. Slå to vedkubber mot hverandre. En klar, nesten klingende lyd betyr tørr ved, et dumpt dunk betyr fukt.
Vekten og overflaten. Tørr ved er lett og har ofte sprekker i endene. Mørk, kald og tung ved er våt.

Fjærpinne: lag din egen opptenningsved av en våt pinne

En fjærpinne er en pinne der du med kniven spikker lange, tynne spon som blir sittende fast i den ene enden, så pinnen ser ut som en kam. Sponene har stor overflate og tar lett fyr, selv om pinnen var våt utenpå.

Kløyv først. Ta en tørr eller litt fuktig pinne, omtrent like tykk som en tommel, og kløyv den så den tørre kjernen kommer frem.
Støtt mot noe. Sett den ene enden av pinnen mot en stein eller en stubbe, og len den bort fra deg.
Lange, jevne tak. Legg kniven nesten flatt og skjær nedover, bort fra kroppen. Stopp før sponet løsner.
Fem til ti spon per pinne er nok. Lag to eller tre pinner.

Spikker barna, gjelder den samme knivvetten som når de spikker grillpinner, altså å sitte ned, skjære bort fra kroppen og ha en armlengde fri plass rundt seg. Alt om det står i guiden om å spikke grillpinne, kjelestang og trefot.

Trinn 5: tenn

Bygg bålet før du tenner. Legg tennmaterialet på en liten seng av tørre pinner, så det ikke ligger rett mot fuktig bakke. Len stråene over tennmaterialet som et lite telt, og ha blyantene og tomlene innen rekkevidde. La det være en åpning mot vinden der flammen kan komme til.

Med fyrstikk

Sett deg med ryggen mot vinden og tenn nær bakken.
Hold fyrstikken skrått nedover når den har tatt fyr, så flammen klatrer opp langs fyrstikken i stedet for å slokne.
Før flammen til undersiden av tennmaterialet. Ild vil oppover.
Fyrstikker klarer seg dårlig i vind og fukt. Oppbevar dem i en tett pose, og ha en ekstra eske et annet sted.

Med tennstål

Et tennstål er en stav av ferrocerium som gir varme gnister når man drar en skarp kant over den. Det fungerer når fyrstikkene er våte, og er den mest pålitelige måten å tenne på i regn, snø og vind.

Forbered tennmaterialet ekstra fint. Skrap never med knivryggen til en fin lo, eller dra fra hverandre en hjemmelaget bomullsdott. Gnister tenner ikke store biter.
Sett spissen av stålet ned i tennmaterialet.
Hold skrapen stille og trekk stålet bakover. Legg skrapen eller knivryggen mot stålet like over tennmaterialet, trykk godt og trekk stålet bakover, opp mot deg, med et bestemt tak. Gnistene faller da rett ned i tennmaterialet. Fører du i stedet skrapen fremover mot tennmaterialet, slår du lett haugen fra hverandre.
Blås forsiktig når det gløder, og mat med strå.

Et nytt tennstål har et svart belegg. Skrap noen ganger til det er borte, så kommer gnistene.

Med lighter

En gasslighter fungerer godt, men mister kraft i kulde. Hold den innenfor jakka når det er minusgrader. En stormlighter med blå, varm flamme er lettere å bruke i vind.

Trinn 6: mat bålet

Når tennmaterialet brenner, kommer det vanskelige: å ikke stresse.

Legg på neste størrelse først når den forrige brenner med egen flamme, ikke bare gløder.
Legg på litt om gangen, noen pinner av gangen, og alltid der flammene er høyest.
Slipp luften inn. Et bål trenger oksygen nedenfra. Legg pinnene på kryss eller skrått, aldri i en tett haug.
Blås lavt og rolig mot glørne når bålet nøler. Ett langt, jevnt pust fungerer bedre enn mange korte.

Når tomlene brenner, kan veden legges på. Fra fyrstikk til et bål med egen kraft tar det omtrent fem minutter når alt er forberedt.

Feilsøking: når bålet ikke vil

Det som skjer	Hvorfor	Slik redder du det
Tennmaterialet brenner opp, men stråene tar ikke fyr	For lite tennmateriale, eller stråene for grove eller våte	Mer tennmateriale under, og tynnere strå. Spikk en fjærpinne
Det brenner fint til tomlene legges på, så dør det	Et trinn ble hoppet over, eller for mye på én gang	Ta bort tomlene, mat med flere blyanter til flammene er høye
Det ryker mye, men brenner dårlig	Fuktig ved eller for lite luft	Løft opp veden, åpne haugen og legg tørrere og tynnere pinner i midten
Gnistene fra tennstålet tar ikke	Tennmaterialet er for grovt eller fuktig	Skrap neveren finere, skjerm tennmaterialet med hånden mot vinden
Bålet flammer opp og slokner på noen sekunder	Bare papir eller gress, ingenting som brenner lenge	Legg til never, tyrived eller en tennbrikett under
Bålet blåser i alle retninger	Vind	Flytt i le, sett en sekk som vindskjerm. Øker vinden, skal bålet slokkes

Det finnes én feil som er farlig og ikke bare irriterende: å sprute tennvæske eller tenngelé på et bål som har sloknet. MCF skriver at tenngelé bare skal brukes på ved eller kull som er kaldt, at flasken skal stå minst tre meter unna, og at den aldri skal brukes på et bål som ikke tok seg, før det har kjølt seg helt ned. Glør som ikke synes, kan få flammen til å slå opp mot flasken. Bygg heller bålet på nytt med mer tynn opptenningsved.

Når det er vått, kaldt eller blåser

Regn og snø gjør ikke bålet umulig, men hvert trinn i trappen trenger mer materiale og mer tid.

Ta med det tørre hjemmefra. Finkløyvd ved i en pose og en neve never er forskjellen mellom et bål og ikke noe bål.
Kløyv alt. Innsiden av en fuktig pinne er ofte tørr.
Bygg på en seng. Legg et lag pinner, eller et lite skjærebrett, under tennmaterialet så det ikke suger fukt fra bakken.
Doble stråene. Det går med mer av det tynneste når veden er fuktig, fordi en del av varmen går med til å tørke.
Legg fuktig ved et stykke fra bålet så den tørker mens bålet brenner, men ikke så nær at den begynner å ulme.
I vind, lag en vegg av sekker eller steiner på lo side, men ikke bygg inn bålet helt.

Om vinteren ligger det meste under snøen, og det som kan graves frem, er vått. Hvordan bålet fungerer i kulde, og hva man lager på det, står i bålmat om vinteren. En kløyvd stokk som tennes ovenfra, er en annen måte å få et bål som står imot snø og fukt, se svensk fakkel.

Fra flamme til glør å lage mat på

Flammer er bra til å koke vann, men det meste lages best på glør. En jevn glødseng tar minst en halvtime å få frem, og lenger med grov ved. Tenn derfor bålet det første dere gjør, før maten pakkes ut. Mens glørne dannes, kan dere koke vann til kokekaffe eller kakao på flammene.

Glørne er klare når flammene har lagt seg, veden har falt sammen og alt lyser jevnt rødt under et tynt lag hvit aske. Hold hånden over der maten skal ligge. Må du trekke den unna etter noen sekunder, er varmen riktig for grilling. Da er det tid for grillrist og fiskegrill, og hva som passer til de ulike måtene å lage mat på, står i matlaging over åpen ild.

Når bålet skal slokkes: vann, rør om, vann igjen og kjenn med hånden. Hele slokkingen steg for steg finner du på bålkunnskapssiden, og MCF minner om at glør kan gå ned i bakken, så grav under asken og sjekk at det ikke synes røyk før dere går.

Barnas del

Å få bålet til å ta seg selv er noe barn husker. Gi dem en egen oppgave i trappen. Alderen nedenfor er rettesnorer og ikke regler. Gå etter hva akkurat ditt barn er modent for og har erfaring med.

Sankeren, ofte fra tre, fire år. Barnet samler pinner og sorterer dem i haugene strå, blyanter og tomler. Lær bort knekkprøven: Pinnen som sier knepp, er tørr. Barnet blir stående utenfor grensen når bålet brenner.
Tenneren, ofte fra fem, seks år. Barnet tenner fyrstikken eller drar tennstålet med en voksen ved siden av, og mater bålet med strå. Vis hvordan man holder fyrstikken skrått nedover og slipper den i tennmaterialet i stedet for å holde hånden der.
Bålvakten, ofte en gang fra åtte, ni år. Barnet spikker fjærpinne under oppsyn, bygger bålet selv fra tennmaterialet til veden, og har ansvaret for at vannet står klart og for å slokke etterpå.

Tegn en tydelig grense rundt bålplassen før bålet tennes, og bestem hvor barna kan stå. Løse klær, langt hår og syntetjakker som smelter, gjør mer skade nær bålet enn man tror. Flere ideer om roller og sikkerhetssone finner du i lage mat med barn over bål.

Hvis noen brenner seg

1177 (den svenske helseveiledningstjenesten) gir tydelige råd. Kjøl brannskaden med kjølig vann i omtrent et kvarter. Lenger enn det øker risikoen for at barnet blir nedkjølt, og is eller snø skader mer enn det hjelper. Ta av ringer og klokker nær skaden, men ikke dra av klær som har satt seg fast. Kontakt helsevesenet med en gang hvis det blir blemmer på et område større enn barnets egen hånd, hvis huden er hvit, gråbrun eller svart, hvis skaden sitter i ansiktet, på hender, føtter eller over et stort ledd, eller hvis barnet er ett år eller yngre. Flere råd for turen finner du i førstehjelp på fottur.

Hvordan dere lærer barna respekt for bålet, og hva som gjelder når det er tørt, står i sikkerhet ved bål i naturen.

Trappen i korte trekk

Neste gang noen står med en avisside og en favn grove greiner: Legg fra dere greinene. Fyll fire hauger først, tennmateriale, strå, blyanter og tomler, og ta dobbelt så mye av stråene som dere tror. Tenn i le, mat ett trinn om gangen og la bålet puste. Om en halvtime ligger glørne der og venter på maten.

Den samme trappen fungerer hjemme når strømmen går og maten må lages ute, se lage mat uten strøm.

Tenne bål steg for steg – fra første gnist til glør å lage mat på