Spikke grillpinne, kjelestang og trefot – tre, grep og plass

Grillpølsene ligger i kjølebagen og bålet har brent ned til glør, men ingen har tenkt på spydene. Et barn har allerede funnet en tørr grein under en gran og holder den triumferende over bålet. Ti sekunder senere brenner spissen, og pølsa ramler ned i asken.

Det kan unngås. En god grillpinne tar fem minutter å spikke, hvis man vet hvilket tre man skal ta, hvordan man holder kniven og hvor man sitter. Den samme kunnskapen holder til en kjelestang, en trefot til kaffekjelen og en enkel stekespade.

Huskeregelen: tre, grep, plass

Tre spørsmål før kniven kommer frem.

1. Treet. Er det et treslag som passer til mat, er det ferskt eller tørt, og har du lov til å ta det?
2. Grepet. Er kniven skarp og riktig for den som spikker, og går eggen bort fra kroppen?
3. Plassen. Sitter du ned, er det en armlengde fritt rundt deg, og er du et stykke unna bålet?

Det meste som går galt når man spikker ved bålet, kan spores tilbake til én av de tre.

Treet: hvilket tre som passer

Det som fungerer bra

Treslag	Slik kjenner du det igjen	Best til
Hassel	Busk med mange rette, smale stammer og runde, ru blader	Grillpinner, stenger til trefot, kløfter
Selje og vier	Gråaktig, glatt bark, gåsunger om våren, mykt tre	Grillpinner, lett å spikke for nybegynnere
Bjørk	Hvit bark, lyst og fast tre	Stekespade, smørkniv, kløfter
Or	Mørk bark, treet blir oransjerødt når det skjæres	Stekespade, pinner

Løvtre er å foretrekke. Det smaker ingenting, kliner ikke og er lett å skrelle. Bartre som gran og furu fungerer i nødsfall, men kvaen setter seg på hender og kniv og kan gi maten en bitter kvaesmak.

Selje er snill mot nybegynnere, fordi treet er mykt. Hassel er seig og bøyer seg heller enn å knekke, noe som gjør den til den klassiske grillpinnen.

Det som skal unngås

Giftinformationscentralen (det svenske giftinformasjonssenteret) har et planteregister som viser hva som er giftig, og hvor mye. Dette er plantene det er verdt å kjenne igjen når barna leter etter pinner:

Plante	Hvor den vokser	Hvorfor den skal unngås
Barlind	Hager, parker, hekker og noen ganger vill i Sør-Sverige. Mørke, flate nåler og røde bær	Nålene og frøene i de røde bærene er giftige, og en alvorlig forgiftning kan i sjeldne tilfeller påvirke hjertet. Skal aldri brukes
Tysbast	Skog og hage, rosa blomster tidlig om våren, røde bær	Bark og bær er sterkt irriterende, og saften kan irritere huden og øynene
Krossved	Fuktig skog og bekkekanter, flikete blader og røde, blanke bær	Bitterstoffer som kan gi mageplager
Leddved	Skogkanter og hager	Irriterende stoffer som kan gi mageplager
Geitved	Enger, skogkanter og kalkgrunn, svarte bær	Avførende stoffer som kan gi oppkast og diaré
Beinved	Kratt i Sør-Sverige, rosa frøkapsler med oransje frø	Svakt giftig, irriterende bitterstoffer som kan gi mageplager
Rododendron, laurbærhegg og kristtorn	Hager	Rododendron har gift i blader og blomster, laurbærhegg i blader og frø, og kristtorn inneholder irriterende stoffer

Ingen av dem egner seg å grille på, og det enkleste er én eneste regel: kjenner du ikke igjen busken, ikke ta pinnen. Vis barna hvordan barlind ser ut før dere går ut og leter etter pinner.

Har noen tygget på barlind, eller spist bær eller nåler fra en plante dere ikke kjenner igjen, ring Giftinformationscentralen på 010-456 67 00. Ved pustevansker, bevisstløshet eller kramper ringer du 112.

Ferskt eller tørt?

Til grillpinnen er ferskt tre best. Det inneholder sevje, tar ikke like lett fyr når det kommer nær gløden, og er seigt nok til ikke å knekke når pølsa tynger det ned.

En tørr pinne fra bakken er lettere å få tak i, men den tar fyr fortere, kan være råtten inni og er ofte skitten. Velger du tørt, ta en frisk pinne som knekker med et smell når du bøyer den, og som ikke smuldrer. Skrell av barken og dypp spissen i vann en stund før den skal over bålet.

Til stengene i trefoten og stolpene i kjelestangen spiller det mindre rolle. De står ved siden av bålet, og der fungerer tørre, friske stenger bra.

Hvor pinnen kommer fra

Her kolliderer det som fungerer best, med det som er tillatt. Naturvårdsverket skriver at du kan ta tørre kvister og greiner som ligger på bakken, men at du ikke har lov til å brekke eller sage kvister og greiner fra levende trær og busker. Greiner fra levende trær krever grunneierens tillatelse.

Det finnes tre enkle løsninger:

• Klipp pinnene hjemme. En hasselbusk eller en selje i egen hage gir rette skudd år etter år, og buskene har ofte godt av å bli tynnet.
• Spør grunneieren. Mange skogeiere har ikke noe imot at man tar noen hasselskudd, særlig i et område som uansett skal ryddes. Spør først.
• Bruk friske, tørre pinner fra bakken og bløt spissen.

Ferske pinner som klippes hjemme, holder seg smidige i noen dager hvis de ligger i en fuktig pose på et kjølig sted, eller står med endene i en bøtte vann.

De samme reglene gjelder stokker og stenger. Veltede trær og virkelig store greiner tilhører grunneieren, og du har ikke lov til å sage eller hugge opp døde trær. Mer om det står i bål i naturen, regler og ansvar.

Grepet: kniven og håndgrepene

Riktig kniv

• Fast blad med fingervern. En tollekniv med fast blad er stødigere enn en foldekniv, og vernet hindrer hånden i å gli opp på eggen.
• Avrundet spiss til barn. Den gjør det mye vanskeligere å stikke seg, og den holder godt til å skrelle og spikke pinner.
• Skarp, ikke sløv. En sløv kniv må presses hardt og glipper lettere. Og den glipper når du minst trenger det. Slip kniven før dere drar, og la en voksen ta seg av slipingen.
• Slire til hver kniv. Kniven bor i slira når den ikke brukes.

Tre grep du bør kunne

Man spikker i fiberretningen, altså langs treet, og tar heller mange tynne spon enn noen få tykke.

1. Det rette snittet bort fra kroppen. Hold pinnen i den ene hånden, skrått nedover og utover, og før kniven bort fra deg langs pinnen. Det er grunngrepet for å skrelle bark og lage spisser. Hånden som holder pinnen, skal alltid være bak eggen.
2. Tommelskyvet. Kniven holdes i den ene hånden, og tommelen på den andre hånden trykker på knivryggen. Snittet blir kort og kontrollert, og det passer til finere arbeid som å forme en spiss eller et hakk.
3. Stoppsnittet. Skjær rett inn i pinnen på tvers, og spikk så skrått inn mot det snittet fra siden. Da løsner en kile, og det dannes et hakk. Det er slik du lager hakk i en kjelekrok eller et feste for tauet.

Det finnes grep der kniven går mot kroppen, med brystet eller tommelen som mothold. De er for vante voksne. Barn spikker alltid bort fra kroppen.

Kvister og kvaster

Kvister på pinnen fjernes ved å spikke fra roten mot toppen, så kniven følger kvisten ut. Spikker du den andre veien, setter eggen seg fast i kvisten, og treet rives opp. Setter kniven seg fast, snu pinnen og kom fra den andre siden i stedet for å trykke hardere.

Plassen: der du sitter

• Sitt ned. På en stubbe, en stein eller et sitteunderlag, med begge føttene i bakken.
• Albuene på knærne og arbeidet foran og utenfor knærne. Spikk aldri med emnet mellom knærne eller mot låret. Langs innsiden av låret går store blodårer, og en kniv som glipper dit, kan gi en kraftig blødning.
• En armlengde fritt rundt deg. Strekk ut armen med kniven i slira og vri deg rundt. Ingen skal være innenfor den sirkelen, og kommer noen inn, slutter du å spikke. Sirkelen kalles noen ganger blodsirkelen, et navn barn sjelden glemmer.
• Et stykke unna bålet. Ikke spikk i sonen der andre beveger seg rundt bålet, og ikke slik at gnister eller røyk forstyrrer.
• Kniven i slira før du reiser deg. Ingen går eller løper med åpen kniv.
• Gi kniven videre med skaftet først, eller legg ned kniven og la den andre plukke den opp.

Fire ting å spikke

Prosjekt	Tre	Omtrentlig tid	Omtrentlig alder med en voksen ved siden av
Grillpinne	Fersk hassel, selje eller bjørk	5–15 minutter	Fra skolestart
Kjelestang og kjelekrok	Kløfter og en grov tverrstang	20–40 minutter	Fra 8–9 år
Trefot med surring	Tre rette stenger og snor	15–30 minutter	Fra 9–10 år, gjerne to og to
Stekespade	Kløyvd bjørk eller or	30–60 minutter	Fra 10 år, en voksen kløyver

Aldrene er bare veiledende. Det som avgjør, er om barnet kan følge reglene, ikke hvor gammelt det er.

1. Grillpinnen

En god grillpinne er omtrent en meter lang og tommeltykk i enden du holder i. Den lengden gir avstand til varmen, og tykkelsen gjør at den ikke svaier.

1. Velg en rett pinne uten sprekker og med få kvister.
2. Fjern kvistene ved å spikke fra roten mot toppen.
3. Skrell de ytterste 15–20 centimeterne. Barken kan smake bittert og smuldrer ned i maten.
4. Form enden etter hva som skal på. Til pølser holder det med en kort, butt spiss. Den trenger ikke være nålskarp. Til pinnebrød trengs ingen spiss i det hele tatt, bare en skrellet, tykk ende. Til marshmallows og små spyd fungerer en tynnere spiss.
5. Hold den skrellede enden over gløden i et minutt. Overflaten tørker, og ved pinnebrød stekes deigen innenfra. Slik gjør du i oppskriften på pinnebrød over åpen ild.

En pinne med en liten kløft i toppen gir to spisser, og da snurrer ikke pølsa rundt når du snur den. Spikker du kortere spyd til hvert barn, som til julepølse på spyd, blir det lettere for de små å holde. Flere ideer om hva som passer på pinne, finner du i mat på pinne.

Ett spyd, én oppgave. Livsmedelsverket sier at ferdig mat ikke skal legges der rått kjøtt har ligget. Har pinnen båret rå pølse eller rått kjøtt, ta en ny pinne til brødet etterpå. Rå pølser, som mange julepølser, skal dessuten bli gjennomvarme helt inn. Mer om å holde rått og ferdig adskilt står i hygiene og oppvask ute.

2. Kjelestang og kjelekrok

Den enkleste kjelestangen består av to kløfter, en tverrstang og en krok.

1. To kløfter, omtrent albuehøye, med en Y-formet grein i toppen. Spiss den nedre enden og slå dem ned i bakken på hver sin side av bålet, et stykke utenfor kanten av ildstedet.
2. En tverrstang som hviler i kløftene. Den havner nærmest varmen, så velg en grov, fersk stang, minst tre centimeter tykk.
3. En kjelekrok som henger på tverrstangen. Ta en pinne med en sidekvist, kapp sidekvisten noen centimeter ut så den blir en krok, og spikk ett eller to hakk med stoppsnitt lenger opp. I hakkene henger hanken på kokekaret i ulike høyder, så du kan heve og senke.

Det går også an å lage en skråstang: en lang, grov pinne som stikkes skrått ned i bakken og tynges ned med en stein i bakenden, så toppen henger ut over bålet. Den krever mer plass, men ingen tverrstang.

Kjelestangen passer til en kaffekjele eller en lett kjele med hank. Er bakken steinete eller frossen, går det ikke å slå ned kløftene. Da er trefoten bedre, fordi den står av seg selv.

3. Trefoten

En trefot står stødig selv på berg, grus og snø, og kokekaret kan henges midt over bålet. Det trengs tre rette stenger, omtrent 1,5 til 2 meter lange og tre, fire centimeter tykke, og rundt fire meter snor.

Surringen

1. Legg stengene ved siden av hverandre på bakken. La midtstangen peke motsatt vei, med toppen der de andre har føttene. Surringen skal sitte en drøy desimeter fra toppene.
2. Begynn med et dobbelt halvstikk rundt en av de ytre stengene.
3. Vev fem, seks runder i åttetall over og under stengene, så snoren går rundt alle tre.
4. Taljing: legg to runder mellom hvert par stenger, rundt rundene du allerede har surret. Taljingen strammer surringen så den ikke glir. Du skal kunne se den på alle tre sider.
5. Avslutt med et dobbelt halvstikk på den andre ytterstangen.

Stram passe hardt. Sitter surringen for stramt, går det ikke å sprike beina, og snoren kan ryke når trefoten reises.

Reise og plassere

Reis trefoten ved å krysse de to ytterbeina og føre midtbeinet ut den andre veien. Surringen strammes når beina spres. Trykk føttene litt ned i bakken, eller legg en stein ved hver fot, så de ikke glir fra hverandre under vekten.

Henge opp kokekaret

Snoren i surringen sitter høyt oppe og klarer seg. Men det som henger ned mot bålet, skal være av kjetting, ståltråd eller en metallkrok, ikke av tau. Tau som når ned mot flammene, brenner av, og da havner kaffekjelen i bålet. En spikket kjelekrok med hakk i en kort kjetting gir flere høyder å velge mellom.

Heng kokekaret lavt til det koker, og hev det så. En trefot av tre bærer en kjele eller en kaffekjele fint, og til kokekaffe er det et klassisk oppsett. En full støpejernsgryte er derimot tung, og hvis et bein glipper, havner den i gløden. Den står bedre på en rist eller rett i gløden, se støpejernsgryte over bål.

4. Stekespaden

En flat stekespade av tre er fin til å snu pølser, brød og bønner og pølser i en panne. Den riper ikke, og den blir ikke varm i hånden.

1. Kløyv en fersk bjørke- eller orepinne, omtrent fire centimeter tykk og 30–35 centimeter lang, på midten. Det gjør en voksen, for eksempel ved å sette kniven mot enden og slå forsiktig på knivryggen med en annen pinne.
2. Velg halvdelen der margen havner ute ved kanten, eller spikk bort margen. Margen i midten er myk og sprekker lett.
3. Spikk den ene enden flat og tynn, omtrent som en smørkniv, og fas av forkanten så den glir inn under maten.
4. Rund av skaftet så det ligger godt i hånden.

Ferskt tre er lett å spikke, men kan sprekke når det tørker. La spaden tørke sakte i romtemperatur, ikke ved bålet. Vask den i varmt vann uten å la den ligge i bløt, og kast den når den har sprukket eller blitt svart og sprø i kanten.

Den som vil gå videre til skjeer, trenger en krokkniv med bøyd blad og et emne av fersk bjørk. Det er et eget håndverk og ikke noe man rekker på en grillkveld.

Når noe går galt

Det som skjer	Hvorfor	Slik redder du det
Pinnen tar fyr i spissen	Tørr pinne eller for nær flammene	Dypp spissen i vann, hold den over gløden i stedet for i flammene, eller bytt til en fersk pinne
Pølsa snurrer rundt når du snur	Én eneste smal spiss	Spikk en kløft med to spisser, eller stikk spissen skrått gjennom pølsa
Kniven setter seg fast i treet	Du spikker mot en kvist eller på tvers av fibrene	Snu pinnen og spikk fra den andre siden, med tynnere spon
Beina på trefoten glir fra hverandre	Føttene står på glatt underlag, eller surringen er for løs	Trykk ned føttene, legg steiner inntil eller knyt en snor rundt beina nederst
Beina går ikke å sprike	Surringen er for stram	Løsne og surr på nytt med løsere runder
Kjelekroken glir av tverrstangen	Kroken er for grunn	Spikk et dypere hakk med stoppsnitt, eller snu kroken
Tverrstangen blir svart og svak	For tynn eller for nær bålet	Bytt til en grovere, fersk stang og hev kokekaret
Stekespaden sprekker	Margen satt midt i bladet, eller den tørket for fort	Kløyv neste gang så margen havner ved kanten, og tørk sakte

Barnas del

Å spikke sin egen pinne er for mange barn den første ordentlige verktøyjobben, og det er ofte det de husker fra hele grillkvelden.

• De minste, 3–5 år. Hjelper til med å lete etter pinner, kjenne igjen hassel og selje og skrelle løs bark med hendene. Selje er ofte lett å skrelle på forsommeren. Kniven tilhører de voksne.
• Fra skolestart. Spikker sin egen grillpinne med en barnekniv med avrundet spiss og fingervern, sittende og med en voksen ved siden av hele tiden. Begynn med bare å skrelle bark. Spissen kommer senere.
• Rundt 8–10 år. Lager kjelekrok med stoppsnitt, hjelper til med å surre trefoten to og to og spikker fjærpinne til opptenningen, som i guiden om å tenne bål.
• Fra 10 år. Spikker en stekespade når en voksen har kløyvd emnet, og kan selv holde styr på sikkerhetssirkelen sin.

Lag gjerne et eget knivførerkort hjemme før den første turen: barnet viser at det kan sitte riktig, spikke bort fra kroppen, vise sirkelen sin og sette kniven i slira før det reiser seg. Klarer barnet alle fire, får det kniven. Tips om en første kniv finner du i julegaver til barn som elsker å være ute, og flere ideer om roller og sikkerhetssonen rundt bålet i lage mat med barn over bål.

Hvis noen skjærer seg

De fleste kuttskader ved spikking er små og sitter i hånden som holder pinnen.

1. Trykk med en ren kompress eller tøybit på såret og hold hånden høyt til det slutter å blø.
2. Skyll rent med rent vann, gjerne med litt mild såpe hvis det har kommet skitt i.
3. Trekk sammen kantene med sårteip eller et plaster.
4. Kjenn etter at barnet kan bevege fingeren, og at følelsen er som vanlig nedenfor såret. Går det ikke, kan en nerve eller sene være skadet, og da skal helsevesenet se på det.

1177 skriver at såret skal ses på av helsevesenet hvis det er dypere eller lengre enn noen få centimeter og kantene ikke går å få sammen, hvis det ikke slutter å blø etter en halvtime med trykk og høyt leie, eller hvis det sitter i ansiktet. Et sår som må sys, teipes eller limes, skal behandles så fort som mulig og senest innen tolv timer. Har det kommet jord eller skitt i såret, sjekk at stivkrampevaksinen er oppdatert. Ved en kraftig blødning som ikke lar seg stoppe, ringer du 112. Mer om hva som skal være i førstehjelpsskrinet, står i førstehjelp på fottur.

Knivlagen i korte trekk

Knivlagen (den svenske kniveloven) setter ingen egen aldersgrense for en vanlig tollekniv. Grensen på 21 år gjelder springkniver, stiletter og lignende farlige gjenstander. Det som gjelder alle, barn som voksne, er at kniv er forbudt på offentlig sted, på skoleområdet og i kjøretøy på offentlig sted, hvis det ikke finnes en god grunn til å ha den.

Polisen (svensk politi) nevner en mindre slirekniv på en tur med grilling som eksempel på en god grunn, men ikke der mange mennesker samles, som på idrettsarrangementer og fornøyelser. Tid og sted avgjør, og kniven kan være med på veien dit. Kniven kan altså være med i sekken til grillplassen, men den bæres ikke i beltet i byen, i butikken eller på vei til skolen. Pakk den med slira på i en innerlomme, og ta den først frem ved bålet.

Etterpå

• Brenn opp grillpinnene mens bålet ennå brenner, eller ta dem med hjem. Spissede pinner som blir liggende igjen på grillplassen, er søppel som noen kan tråkke på eller falle over.
• Ta fra hverandre trefoten og kjelestangen og legg stengene til side, så neste besøkende kan bruke dem eller la være.
• Spon og barkbiter kan brennes opp eller strøs ut i skogen. De råtner fort.
• Slokk bålet ordentlig, med vann og omrøring til det ikke er noe varme igjen. Hvordan du gjør det, og hva som gjelder ved bålforbud, står i sikkerhet ved bål i naturen.
• Tørk kniven og legg den i slira.

Tre, grep, plass i korte trekk

Neste gang pølsene ligger i kjølebagen og spydene er glemt: ta en fersk hasselpinne som dere har klippet hjemme, eller en frisk pinne fra bakken som dere bløter i spissen. Sitt ned, spikk bort fra kroppen, og pass på at ingen er innenfor en armlengde. Og vil dere ha kaffe til pølsene, surr tre stenger til en trefot og heng kjelen i en kjetting.