Vintercamping – slik telter og sover du ute om vinteren

Det er fredag kveld i februar, og termometeret utenfor kjøkkenvinduet viser minus åtte. I hagen står et telt som dere satte opp i ettermiddag, og niåringen har allerede båret ut soveposen sin to ganger «for å sjekke». Huset ligger tjue meter unna. Døra er ulåst. Det er akkurat slik en første vinternatt skal være: på ordentlig, men med en retrett som tar tretti sekunder.

Vintercamping er ikke vanskeligere enn sommercamping, men feilene koster mer. En våt vott, en sovepose som er for tynn eller en leirplass under ei snøtung gran merkes ikke i juli. I januar gjør de det. Denne guiden gir deg helheten og viser deg så videre til fordypningene.

To ting å huske: trappen og varm, tørr, mett

Trappen handler om hvor dere sover. Ta ett trinn om gangen: hagen, gapahuken, teltet og til slutt fjellet. Hvert trinn lærer dere noe som det neste trinnet krever, og tabellen ovenfor viser hva dere øver på og når dere er klare for å gå videre. Ingen trenger å begynne på fjellet, og mange familier blir gjerne værende på trinn tre i flere vintre.

Varm, tørr, mett handler om hvordan dere har det. Det er grunnregelen til Fjällsäkerhetsrådet (det svenske fjellsikkerhetsrådet), og den fungerer like godt i en hage i Skåne som på snaufjellet. Spør deg selv og barna om tre ting noen ganger i løpet av kvelden: Er du varm? Er du tørr? Er du mett? Svarer noen nei på ett av spørsmålene, fikser dere det før dere gjør noe annet.

Dette er annerledes om vinteren

Tre ting skiller en vinternatt fra en sommernatt. Klarer du dem, er resten vanlig teltvane.

Fuktigheten fryser

Kroppen og pusten avgir fuktighet hele natten. Om sommeren forsvinner den ut gjennom teltduken. Om vinteren fryser den til rim på innsiden av duken, og når du kommer borti teltet om morgenen, drysser den ned over soveposen. Klær som var litt svette om kvelden, blir kalde og tunge om natten. Derfor er tørr ett av de tre ordene. Hold ventilene åpne hvis det ikke er storm, børst av snøen før du kryper inn, og rist av rimet før det smelter.

Kulda kommer nedenfra

Snøen og den frosne bakken trekker varmen ut gjennom det du ligger på. Mesteparten av varmen i soveposen forsvinner nedover, ikke oppover. En tykk sovepose på et tynt sommerunderlag blir derfor kald, mens en middels varm sovepose på to underlag i lag ofte holder lenge. Legg gjerne et skumunderlag eller en isolerende matte under hele teltgulvet også.

Dagene er korte

Rundt midtvinter er det mørkt allerede på ettermiddagen i hele landet, og lengst nord kommer ikke sola opp i det hele tatt en periode rundt jul. Alt tar dessuten lengre tid i kulda: å kle på seg, å sette opp teltet med votter på og å smelte snø til vann. Kom fram til leirplassen i dagslys, ha hodelykt til alle, og planlegg kvelden slik at det er ting å gjøre. Mørket er langt når man fryser, og kort når man har et bål og en kjele.

Velge plass og slå leir i snø

Se etter le, men se opp først.

• Ingen døde trær og ingen snøtunge greiner over teltet. Snø og is gjør greinene tunge, og et tørt tre kan falle i vind. Sett teltet en trelengde unna det som ser skjørt ut.
• Le bak skog eller en kolle, med døra vendt bort fra vinden. Unngå de laveste søkkene, der den kalde lufta samler seg en stille natt.
• Ikke på isen. Et vann kan se ut som en jevn snøslette. Ikke gå ut på isen i det hele tatt hvis du ikke vet at den bærer, og les issikkerhet med barn før dere går ut. Stålisen skal være minst ti centimeter tykk, og isen kan være mye tynnere ved innløp, utløp og sund.
• Ikke ved foten av en bratt skråning på fjellet, der snø kan gli ut, og aldri i en snøskuterløype.

Tråkk ut plassen. Tråkk til en flate som er større enn teltet med ski eller truger, og vent en stund så snøen rekker å sette seg. Da får du et flatt gulv, og teltet synker ikke ned i løpet av natten. I løs snø holder vanlige teltplugger dårlig. Bruk brede snøplugger, eller grav ned plugger, kvister eller fylte poser på tvers i en liten grøft og tråkk igjen.

Teltet: kaldt telt eller telt med ovn

Et kaldt telt er et vanlig telt uten varme. Det er lett, går fort å sette opp og fungerer fint i skogen, men det blir aldri særlig varmere enn lufta ute. Varmen kommer fra din egen kropp, så det er soveposen, underlaget og maten som avgjør natten. På fjellet trenger du et telt som tåler storm og snølast.

Et telt med ovn, et såkalt hot tent, har en åpning der røykrøret føres ut gjennom duken. Hva det er og hvilke typer som finnes, forklarer vi i hva er et hot tent. Hvordan du velger telt og ovn, hvor ovnen skal stå, røykrør, gnistfanger og ved går vi gjennom i telt med ovn.

Vår test av et enkelt hot tent en natt rundt én plussgrad viser begge sider. Mens ovnen brant, gikk det an å sitte i t-skjorte, men kondensen kom likevel i løpet av natten. I testen av teltovnen brant veden ut en gang i løpet av natten, og soveposen måtte ta seg av resten. Det er den viktigste lærdommen om ovn i telt: et telt er ikke isolert, og når ilden slukner, blir det kaldt igjen. Soveposen og underlaget må holde også uten ovnen. Bruk ovnen om kvelden og morgenen, og la den brenne ut før dere sovner. En ovn skal aldri brenne uten at en voksen er våken.

Ovnen skal stå på noe som tåler varme og glør. Hvordan en beskyttelsesmatte fungerer i praksis, står i vår test av beskyttelsesmatten.

Søvnen: varmt nedenfra, tørt innenfra

En god natt bygges i denne rekkefølgen: underlaget, soveposen og til slutt det du gjør før du legger deg.

• Underlaget først. To underlag i lag, gjerne et skumunderlag under et oppblåsbart. Skumunderlaget isolerer selv om det andre går i stykker.
• Soveposen etter komforttemperaturen. Soveposer som er testet etter standarden EN ISO 23537, har tre temperaturer: komfort, limit og ekstrem. Komforttemperaturen er den du skal planlegge etter. Ekstremtemperaturen er en grense for å overleve, ikke for å sove. To soveposer inni hverandre fungerer også. Standarden gjelder ikke soveposer for barn, så der er gradtallet produsentens eget og trenger margin.
• Varmen før du legger deg. Spis, tiss, bytt til tørre klær og ta med en flaske varmt vann. Sjekklisten lenger ned på siden samler det.

Alt om lag, underlag, mat før leggetid og fuktige soveposer finner du i sove varmt i telt om vinteren.

Mat og vann

Spis mer enn vanlig, og spis ofte. Kroppen bruker mye energi på å holde varmen. Varm, fet og enkel mat passer best, gjerne forberedt hjemme så den bare trenger å varmes. En termos med varm drikke gjør pausene lengre og kvelden hyggeligere.

Gass i kulda. Vanlig sommergass inneholder mye butan, som slutter å fordampe rundt null grader. Brenneren freser da svakt eller ikke i det hele tatt, selv om patronen er full. Kjøp en gassblanding for vinterbruk med propan, og hold patronen varm innenfor jakka til du skal koke. Også vintergass blir svak i skikkelig kulde og vind, og spritbrennere mister også kraft. En flerbrenselsbrenner er tryggest når det blir skikkelig kaldt. Sett brenneren på en tynn plate så den ikke smelter seg ned i snøen, og kok med lokk.

Smelte snø. Hell alltid litt vann i bunnen av kjelen først, ellers brenner snøen seg fast og vannet smaker brent. Nysnø er mest luft, og en full kjele med nysnø gir bare en skvett vann. Ta heller pakket snø fra en fonn eller under overflaten, og unngå snø med farge eller barnåler. La vannet koke en stund når snøen har smeltet. Smelt snø til både kvelden og morgenen, og fyll termosene før dere legger dere.

Sikkerhet: konkrete grenser

Det meste som går galt en vinternatt, går an å forutse. Her er de fire tingene du må ha kontroll på.

Kullos

Karbonmonoksid dannes når noe brenner med for lite luft. Gassen synes ikke og lukter ikke. De første symptomene er hodepine, svimmelhet, tretthet og kvalme, og de er lette å forveksle med kulde eller vanlig tretthet. Derfor gjelder tre regler uten unntak:

• Aldri grill, kullgrill eller gassovn i et telt. Heller ikke en grill som nettopp har sluknet.
• Ovn bare i et telt som er laget for ovn, med røykrøret ut, åpne ventiler og en batteridrevet CO-varsler nær soveplassen.
• Ved symptomer: ut i frisk luft med en gang, og ta med alle. Ring 112 hvis noen er omtåket, kaster opp eller er vanskelig å vekke.

Hvorfor kullos er så farlig i et telt, og hvordan varsleren skal sitte, finner du i kullos i telt.

Nedkjøling

Tidlige tegn er at noen skjelver, blir blek og kald og helst står stille for å spare varme. Små barn kan ha vanskelig for å si at de fryser, så kjenn i nakken og på pannen. Er det kaldt der, er barnet for kaldt. Den som skjelver, men er våken og prater som vanlig, er lett nedkjølt. Gjør slik: inn i teltet eller i le, bytt til tørre klær, noe varmt å spise og drikke, og opp i soveposen. Blir noen sløv, forvirret eller vanskelig å få kontakt med, eller slutter å skjelve selv om vedkommende fortsatt er kald, er det alvorlig. Ring 112, pakk personen inn i varme lag med noe vindtett ytterst, legg flasker med varmt vann utenpå klærne og ikke mot huden, og håndter vedkommende varsomt. Hvor kaldt det kan være for barn ute på dagtid, går vi gjennom i kaldt i skibakken med barn.

Forfrysning

Kinn, nese, ører, fingre og tær blir først hvite, kalde og nummen. Se på hverandres ansikter. Varm hud mot hud, for eksempel fingrene i armhulen eller en varm hånd mot kinnet. Ikke gni, og ikke bruk varmt vann eller noe oppvarmet. Kommer det blemmer, eller kommer ikke fargen og følelsen tilbake, skal den skadde til lege. En dyp skade skal bare varmes hvis den kan holdes varm etterpå, fordi den blir verre av å tine og fryse igjen.

Plan B

Bestem før dere drar hjemmefra når dere avbryter, for eksempel hvis noen ikke blir varme igjen, hvis utstyret blir vått eller hvis været slår om. Si fra til noen hvor dere er og når dere er tilbake. På de nederste trinnene i trappen er retretten nær, og det er nettopp derfor de er fine å begynne på.

Vintercamping med barn

Barn kan sove ute om vinteren, men de trenger flere trinn i trappen enn voksne. Begynn i hagen. Gjør kvelden morsom, med en snølykt, pølser på bålet og lommelykter i teltet, og la søvnen være en bonus. Et barn som vil gå inn ved titiden, har likevel gjort noe stort.

Fortellingen vår om Leos første telttur handler om en varm sommernatt, men lærdommene om å velge et lett tilgjengelig sted og regne med at alt tar lengre tid enn man tror, gjelder like mye i snø. Alder, soveposer for barn, tissing om natten og når det er på tide å bære barnet inn, finner du i vintercamping med barn.

Tanken bak hele trappen er den samme som når man holder varmen hjemme uten strøm: krymp rommet og hold varmen nær kroppen. Mer om det finner du i et varmt rom.

Hvor kan man telte om vinteren?

Den svenske allemannsretten gjelder hele året, også når det ligger snø. Den gir deg rett til å telte én eller to netter på samme sted, men ikke hvor som helst:

• Langt fra bolighus, og jo mer avsides, jo bedre.
• På mark som tåler det. Ikke på åkrer eller beitemark, og heller ikke i en brøytet innkjørsel eller i en snøskuterløype.
• Et par telt går fint, for eksempel to eller tre. Er dere en større gruppe med mange telt, trenger dere tillatelse fra grunneieren.
• Nasjonalparker og naturreservater har egne regler. Ofte får man bare telte på anviste plasser, og noen ganger ikke i det hele tatt. Les oppslagstavlen ved inngangen, eller spør kommunen eller länsstyrelsen (det svenske fylkesembetet).
• Kommunen kan ha forbud mot telting i parker og friluftsområder.

Mer om hva du får og ikke får gjøre, finner du i allemannsretten. Det meste du pakker til en sommertur, trengs også om vinteren, så ta gjerne utgangspunkt i vår pakkeliste for telttur og legg til vinterens ekstra underlag, varmere sovepose, termos og vintergass.