Kort svar
Grav en grop på omtrent en halv ganger en halv meter i sandholdig eller grusete grunn der du har grunneierens tillatelse. Kle bunnen med tørre steiner fra land, ikke fra vann, og fyr på dem i omtrent to timer. Fjern det meste av gløden, legg et fuktig beskyttelseslag, den innpakkede maten, ett beskyttelseslag til og til slutt jord. Poteter tar omtrent halvannen time og hel kylling to og en halv til tre.
Spaden går gjennom gresstorven, og torvbitene legges pent til side med gresset opp. Under kommer sand. En halvtime senere ligger en ring av knyttnevestore steiner i bunnen og en stabel tørr ved oppå. Bålet brenner hele formiddagen. Ved lunsjtid måkes gløden unna, en gryte senkes ned blant de varme steinene, jord legges over, og alle går derfra. Tre timer senere skraper noen frem lokket, og det damper av rotgrønnsaker og kjøtt som har falt fra hverandre av seg selv.
Kokegropen er den langsomste måten å lage mat over bål på, og den lateste når den først er i gang. Ingen trenger å stå og snu noe. Men den krever mer forberedelse enn noen annen bålmat, og to ting skal være klare før du i det hele tatt tar frem spaden.
Huskeregelen: to spørsmål før spaden, fem lag i gropen
To spørsmål før spaden
- Har jeg lov til å grave her? Grunnen, grunneieren, bålforbud og gamle kulturminner.
- Holder steinene? Tørre steiner fra land, uten sprekker og lag.
Fem lag i gropen, nedenfra og opp:
- Varme steiner med litt glør igjen.
- Fuktig beskyttelse, for eksempel vått tøy, kålblader eller et tynt lag fuktig sand.
- Maten, pakket inn eller i en gryte med lokk.
- Fuktig beskyttelse igjen.
- Jord, så tykt at du ikke ser damp lekke ut.
Er svaret ja på begge spørsmålene og ligger lagene i riktig rekkefølge, gjør gropen resten. Flere måter å lage mat i og under gløden på finner du samlet på siden lage mat i grop.
Spørsmål 1: Har jeg lov til å grave her?
Grunnen og grunneieren
Allemannsretten gir deg ingen selvsagt rett til å gjøre opp bål, og å grave opp bakken inngår ikke i den i det hele tatt. Naturvårdsverket skriver også at bålet ikke må skade bakken. En kokegrop er et hull på en halv meter med ild i flere timer, og det er noe helt annet enn et lite bål på en grusplass. Derfor trenger du grunneierens tillatelse:
- På egen grunn bestemmer du selv, så lenge det ikke er bålforbud og kommunen ikke har egne regler for brenning på tomt. Vernet av kulturminner gjelder likevel, se nedenfor.
- På andres grunn spør du grunneieren først. Si at det er en kokegrop, og at du legger tilbake gresstorven etterpå.
- I naturreservater, nasjonalparker og fornminneområder gjelder egne regler, som står på oppslagstavlene i området eller hos länsstyrelsen (den regionale statsforvaltningen i Sverige). Regn med at det ikke går.
- Ved bålforbud blir det ingen kokegrop, fordi ilden brenner i flere timer. Hvordan forbudene fungerer, står i bål i naturen, regler og ansvar.
Riktig type grunn
Både MCF og Naturvårdsverket advarer mot å gjøre opp bål på torvmark, i mose og på moldrik eller jordholdig skogbunn. Der kan gløden ta seg dypt ned i bakken, ulme lenge og blusse opp mye senere. For en kokegrop, der ilden ligger nede i jorda, er det ekstra viktig.
- Sand og grus er best. Grav et prøvehull med håndspaden. Kommer du ned i lys sand eller grus under gresstorven, er stedet bra.
- Svart, fibrig jord som fortsetter nedover, betyr humus eller torv. Velg et annet sted.
- Røtter i gropen betyr at et tre står for nær. Røtter kan fortsette å gløde under bakken.
- Ikke nær stubber og maurtuer, som begge er vanskelige å slokke hvis de tar fyr.
Gamle groper og steiner
Arkeologer kaller akkurat dette en kokegrop: en grop der varme steiner ble lagt, maten kom oppå, og alt ble dekket med jord og torv. Slike groper og ildsteder fra forhistorisk tid finnes over hele Sverige, og de kan være fornminner.
Ifølge kulturmiljölagen (den svenske kulturminneloven) trengs tillatelse fra länsstyrelsen for å flytte, grave ut, dekke over eller skade et fornminne, og et område rundt det er også vernet. Det gjelder også kulturminner som ingen kjenner til ennå, og det gjelder på din egen grunn også. I praksis:
- Grav aldri i en gammel grop eller en forsenkning med sotete jord, trekull og steiner som er grå eller rødlige, krakelerte og smuldrete. Det kalles skjørbrent stein og er et tegn på svært gammel ild.
- Ikke ta steiner fra steinsettinger, røyser eller steingjerder. De kan være kulturminner, og de tilhører grunneieren.
- Sjekk Fornsök, kartet til Riksantikvarieämbetet (det svenske riksantikvariatet) over kjente kulturminner, hvis du skal grave i nytt terreng. Finner du noe som ser gammelt ut, la det ligge og kontakt länsstyrelsen.
Mer om hvorfor kokegroper, kolbullar og kokekaffe hører til i den svenske skogen, finner du i svensk turmat og historie.
Spørsmål 2: Holder steinene?
Steiner som blir varme fort, kan sprekke med et smell og sende skarpe fliser til sidene. Den vanligste forklaringen er vann. Fuktighet inni steinen blir til damp som ikke kommer ut, og steinen sprenges innenfra. Hvordan en enkelt stein oppfører seg, avhenger også av sprekker, porer og hvor fort den varmes, så ingen stein er helt trygg. Hold avstand mens de varmes.
Steiner du bør unngå
- Steiner fra vann, altså fra vannkanten, bekken, stranden eller en våt grøft. Selv en hard stein kan ha vann i små sprekker.
- Sandstein og kalkstein, som er porøse og suger opp fuktighet.
- Skifer og andre steiner som synlig er bygd opp av tynne lag.
- Flint, som splintres lett og skarpt.
- Steiner med synlige sprekker eller som allerede har vært i et bål og er smuldrete.
- Svaberg og fast fjell. Gjør aldri opp bål på dem, og bryt aldri løs stein fra fjellet.
Steiner som pleier å holde
Tørre, hele og tette steiner som har ligget på land, gjerne i en grusete skråning eller ved en åkerkant der grunneieren har sagt ja. Granitt og gneis er vanlige bergarter i Sverige og fungerer som regel bedre enn porøse steiner, men også de kan sprekke hvis de har vann i små sprekker. Størrelsen skal være omtrent som én til to knyttnever. Mindre steiner holder ikke på varmen, større tar for lang tid å varme opp.
Naturvårdsverket skriver at det kreves grunneierens tillatelse for å samle stein, men at enkelte løse steiner kan være akseptabelt. En kokegrop trenger 15–25 steiner, så spør. Har du steiner hjemme i hagen som har ligget tørt lenge, ta dem med.
To enkle prøver
- Lydprøven. Bank to steiner lett mot hverandre. En klar, hard klang tyder på en hel stein. En dump, skranglete eller smuldrete lyd tyder på sprekker eller en porøs stein.
- Første runde. Legg steinene i kanten av et lite bål først, så de varmes sakte og får tørke. Gå unna mens det skjer. Smeller noen, plukk dem bort når de har kjølnet.
Tre måter å pakke maten på
Maten skal aldri ligge rett mot jord eller aske. Det finnes tre vanlige måter å beskytte den på.
| Måte | Passer til | Fordeler | Ulemper |
|---|---|---|---|
| Gryte med tett lokk | Gryteretter, bønner, kalops, hel kylling, rotgrønnsaker | Ingen jord kommer inn, tåler sur mat og kan åpnes og sjekkes | Krever en støpejernsgryte uten plastdeler |
| Dobbel folie og vått tøy | Hel kylling, kjøttstykker, poteter, fisk | Fleksibelt og lett å bære | Folien kan revne mot steinene, og sur mat skal ikke ligge rett mot folien |
| Kålblader og vått tøy | Fisk, rotgrønnsaker, pølser | Den eldste måten, uten metall | Vanskeligere å få tett, og krever mer erfaring |
Gryte er best første gang. Den tåler å ligge i gropen i timevis, og du kan løfte lokket og måle uten at pakken går i stykker. Hvordan støpejernsgryta fungerer i glørne, og hvorfor plastknotter ikke hører hjemme der, står i støpejernsgryte over bål.
Folie skal være kraftig eller i doble lag, med skjøten brettet i flere fold. Brettingen står steg for steg i guiden om foliepakke i gløden. Legg så et vått tøystykke av bomull eller jute rundt pakken. Tøyet holder på fuktigheten og beskytter folien mot steinene. Bruk aldri syntetisk stoff eller plast, det smelter.
Blader. Kålblader, gjerne i flere lag, beskytter fisk og grønnsaker godt. Ikke ta grønne kvister og blader fra levende trær og busker, det tillater ikke allemannsretten. Ta med det du trenger hjemmefra.
Bygg gropen steg for steg
Gropens størrelse
For en familie holder det med en grop på omtrent 50 × 50 centimeter og 40–50 centimeter dyp. Skal en gryte ned, lag gropen så stor at det blir en håndsbredd rundt gryta, og så dyp at lokket havner et stykke under bakkenivå.
Slik gjør du
- Merk opp og løft gresstorven. Skjær ut torven i noen store biter med spaden og legg dem til side med gresset opp, gjerne i skyggen. Vann dem hvis det er varmt.
- Grav gropen og legg jorda i en haug ved siden av, nær nok til å måke tilbake.
- Kle bunnen med steiner i ett lag, og legg noen langs sidene.
- Bygg et bål i gropen med opptenningsved nederst og tørr ved oppå. Hvordan du får fyr på første forsøk, står i tenne bål steg for steg. Legg gjerne flere steiner oppå veden, så varmes de fra alle kanter.
- Fyr i omtrent to timer. Fyll på ved hele tiden. Steinene er klare når vanndråper freser bort på et sekund og steinene ser gråhvite ut av aske.
- Fjern gløden. Måk opp det meste av gløden og asken med spaden og legg den i en haug ved siden av, eller i en metallbøtte. Litt glør mellom steinene gjør ingenting.
- Legg den fuktige beskyttelsen. Vått tøy, kålblader eller noen centimeter fuktig sand over steinene.
- Legg ned maten raskt, med det som tar lengst tid, nederst.
- Legg neste fuktige beskyttelse over maten. Legg gjerne noen varme steiner rundt, eller glør på grytelokket.
- Måk tilbake jorda til det ikke synes damp. Ser du damp trenge opp et sted, legg på mer jord der.
- Merk av gropen med pinner rundt, så ingen tråkker i den.
Et eksempel på tidsplan
| Klokka | Det som skjer |
|---|---|
| 10.00 | Gropen graves, og steinene legges i |
| 10.30 | Bålet tennes, ved fylles på hele tiden |
| 12.30 | Steinene er varme. Gløden fjernes, og maten legges ned |
| 12.45 | Gropen er dekket til. Fritid i to til tre timer |
| 14.15 | Poteter og rotgrønnsaker kan være ferdige |
| 15.15–15.45 | Hel kylling eller gryte graves frem og måles |
Tider og når det er ferdig
Tidene gjelder en grop der steinene er varmet i omtrent to timer, med maten pakket inn eller i gryte. En liten grop, kjølig vær eller steiner som ikke ble skikkelig varme, gjør alt langsommere. Se på tidene som veiledende.
| Råvare | Omtrentlig tid | Slik ser du at det er ferdig |
|---|---|---|
| Poteter, mellomstore og hele | 1–1,5 timer | En grillpinne glir rett inn |
| Gulrot, pastinakk, rødbete i store biter | 1–1,5 timer | Myke helt inn |
| Maiskolber | 45–60 minutter | Kornene er blanke og sprekker når du trykker |
| Hel fisk eller stort fiskestykke | 45–75 minutter | Kjøttet slipper fra beinet og flaker seg |
| Kyllinglår og -klubber | 1,5–2 timer | Minst 70 grader ved beinet |
| Hel kylling, 1,2–1,5 kilo | 2,5–3 timer | Minst 70 grader mellom låret og brystet |
| Gryte med grytekjøtt | 3–4 timer | Kjøttet faller fra hverandre når du stikker en gaffel i det |
| Helt stykke svinekjøtt eller høyrygg, rundt 1,5 kilo | 4–5 timer | Mørt og kan trekkes fra hverandre |
| Bønner og pølser i gryte | 2–3 timer | Bobler når lokket løftes |
Hel kylling i gropen har en egen oppskrift: hel kylling i kokegrop med rotgrønnsaker. Hele poteter i vanlige glør står i oppskriften på bakt potet i glørne, og de er det beste å begynne med, fordi de viser hvor varm gropen ble. Gryteretter som har godt av lang varme, er for eksempel kalops og bønner og pølser, som du først får til å koke over bålet og så graver ned.
Mål, ikke gjett
Grav frem, løft opp og åpne på en stein eller et brett, ikke nede i gropen der jord renner inn. Kylling og kjøttdeig skal måles med termometer i den tykkeste delen. Livsmedelsverket skriver at kylling alltid skal gjennomstekes, at kjøttdeig er gjennomstekt først ved 70 grader, og at fargen ikke er nok til å avgjøre det. Sikt på minst 70 grader for kylling også, og klar kjøttsaft uten rosa innslag.
Hvis gropen har blitt kald for tidlig
Er maten ikke ferdig når du graver den frem, og steinene bare er lunkne, ikke grav den ned igjen. Mat som blir liggende lunken i timevis, er akkurat det som skal unngås. Gjør den ferdig med en gang i gryta over bålet, og mål igjen.
Feilsøking: når det går galt
| Det som skjer | Hvorfor | Slik redder du det |
|---|---|---|
| Maten er rå etter flere timer | Steinene ble ikke varme nok, eller gropen var for liten | Gjør ferdig over bålet. Fyr lenger neste gang og bruk flere steiner |
| Bunnen er brent | For lite fuktig beskyttelse mot steinene, eller for mye glør igjen | Skrap bort det brente. Mer vått tøy eller sand neste gang |
| Jord i maten | Folien revnet mot en skarp stein, eller pakken ble åpnet i gropen | Skyll av det som går. Gryte eller dobbel folie og tøy neste gang |
| Det ryker fra jorda | Jorddekket er for tynt, og dampen lekker ut | Legg på mer jord der det ryker |
| En stein smalt | Fukt i steinen, eller en uegnet bergart | La den kjølne og kast bitene. Spør om nye steiner fra land |
| Kjøttet er tørt | For lang tid, eller ikke noe fuktig lag | Server med saus eller buljong. Kortere tid og våtere tøy neste gang |
Hjemme eller ved bålet
- Hjemme: skjær rotgrønnsaker, lag kryddersmør og pakk inn kjøttet. Kjøtt, kylling og fisk ligger i kjølebag med kjøleelementer helt til de skal ned i gropen. Livsmedelsverket skriver at kjølevarer ikke bør stå fremme lenger enn to timer.
- Gryta: gjør den klar til koking hjemme, eller la den koke opp over bålet før den graves ned. Da starter den varm, og gropen trenger bare å holde på varmen.
- Ved bålet: grav og tenn først av alt. Bålet tar to timer, og i mellomtiden rekker dere annet.
- Hendene: vask etter rått kjøtt og kylling. Hvordan du gjør det ute uten rennende vann, står i hygiene og oppvask ute.
- Restene: inn i kjøleskapet så snart de har kjølnet.
En grop uten grop
På en opparbeidet grillplass eller et ildsted med grus skal du ikke grave. Da gjør du slik i stedet: la bålet brenne ned til en tykk glødseng, lag en fordypning i gløden, sett ned en støpejernsgryte med lokk og måk glør og varm aske rundt og over lokket. Det gir den samme langsomme varmen, og du kan fylle på nye glør fra bålet ved siden av.
Etterpå: slokk og ikke etterlat spor
- Slokk steinene. Hell vann over steinene og glødhaugen, rør om med spaden og hell igjen.
- Kjenn etter. Hold hånden over asken og grav under den, både i bunnen av gropen og ved kantene, fordi glør kan gå ned i bakken. Det skal være kaldt overalt, og ingen røyk skal synes. Mer om å slokke ordentlig finner du i sikkerhet ved bål i naturen.
- Fyll igjen. Måk tilbake jorda og tråkk den til.
- Legg tilbake gresstorven med gresset opp og vann.
- Steinene kan legges tilbake der de lå, eller spares til neste gang hvis det er din egen grunn. Folie og tøy tas med hjem.
Gjøres det ordentlig, ser man knapt at det har vært en grop der.
Sikkerhet: steinene, spaden og dampen
- Varme steiner ser kalde ut. En stein som har ligget i bålet, er varm i timevis, lenge etter at den har sluttet å gløde. Ta aldri på steinene med hendene, selv ikke når det virker som det har gått lang tid.
- Avstand mens steinene varmes. Ikke stå og len deg over bålet mens steinene blir varme, i tilfelle en sprekker.
- Merk av gropen. En tildekket kokegrop synes knapt, og den som tråkker i den, kan brenne seg gjennom skoen.
- Åpne forsiktig. Løft gryta eller pakken med hansker og tang, og åpne lokket eller folien bort fra ansiktet. Dampen brenner.
- Gjør bare opp bål der det er lov, og sjekk om det er bålforbud. Hva som gjelder, står i bål i naturen, regler og ansvar.
Hvis noen brenner seg, råder 1177 til å kjøle med kjølig vann i omtrent et kvarter, ikke lenger og aldri med is eller snø. Kontakt helsevesenet med en gang hvis skaden sitter i ansiktet, på hendene eller føttene eller over et stort ledd, hvis det har blitt blemmer på et område større enn den skaddes egen hånd, eller hvis barnet er ett år eller yngre.
Barnas del
En kokegrop er et halvdagsprosjekt som barn ofte synes er spennende, fordi maten forsvinner ned i jorda og kommer opp igjen. Aldrene er veiledende. Gå etter hva barnet ditt er vant med.
- De minste kan lete etter steiner sammen med en voksen, ta lydprøven og bære kalde steiner til gropen. De kan også skrubbe rotgrønnsakene og legge dem på tøyet.
- Litt større barn, ofte fra seks, sju år, kan grave med sin egen spade, løfte gresstorven og legge steinene i bunnen før bålet tennes. De kan også holde øye med klokka og si fra når det er på tide.
- Eldre barn som er vant med bål, kan passe bålet i de to timene og fylle på ved, med en voksen i nærheten.
Når steinene er varme, når gløden måkes unna og når gropen åpnes, står barna et par meter unna. Der er det de voksne som jobber. Flere roller ved bålet finner du i lage mat med barn over bål, og hva som er lurt å ha med, står i utstyr for bålmat.
Kokegropen i korte trekk
To spørsmål før spaden: har jeg lov til å grave her, og holder steinene? Så fem lag: varme steiner, fuktig beskyttelse, maten, fuktig beskyttelse og jord. Fyr i to timer, la maten ligge i to til fem, mål kyllingen og legg tilbake gresstorven. Mer trengs ikke for å få en middag ut av bakken.
Dette skal være med ved kokegropen
Vanlige spørsmål
Kan man grave en kokegrop i skogen etter allemannsretten?
Nei, ikke uten grunneierens tillatelse. Allemannsretten gir deg ingen selvsagt rett til å gjøre opp bål, og å grave i bakken inngår ikke i den. Grav på din egen tomt eller grunn, eller spør grunneieren først. I naturreservater, nasjonalparker og fornminneområder gjelder egne regler, og ved bålforbud blir det ingen kokegrop i det hele tatt.
Hvilke steiner sprekker i bålet?
Steiner som inneholder vann eller er porøse. Det gjelder først og fremst steiner fra innsjøer, bekker og strender, men også sandstein, kalkstein, skifer og flint, og steiner som allerede har sprekker eller synlig er bygd opp i lag. Velg tørre, hele steiner som har ligget på land, for eksempel granitt eller gneis, og varm dem forsiktig første gang. Ingen stein er helt trygg, så hold avstand mens de varmes.
Hvor lenge skal maten ligge i kokegropen?
Regn med omtrent én til halvannen time for poteter og rotgrønnsaker, to og en halv til tre timer for en hel kylling og tre til fem timer for en gryterett eller et stort kjøttstykke. Tiden avhenger av hvor varme steinene ble, hvor stor gropen er, og hvor kaldt det er ute. Mål alltid kylling og kjøttdeig med termometer.
Hvordan vet man at kyllingen i gropen er gjennomstekt?
Mål med et steketermometer i den tykkeste delen, mellom låret og brystet. Livsmedelsverket skriver at kylling alltid skal gjennomstekes, at kjøttdeig er gjennomstekt først ved 70 grader, og at fargen ikke er nok til å avgjøre det. Sikt på minst 70 grader for kylling også. Er den ikke der, gjør den ferdig i en gryte over bålet i stedet for å grave den ned igjen i en grop som allerede har blitt kald.
Kan man legge maten rett mot jorda?
Nei. Maten skal være pakket så tett inn at ingen jord, aske eller sand kommer til. Enklest er en støpejernsgryte med tett lokk. Ellers doble lag kraftig folie og vått tøy rundt. Mellom steinene og maten skal det i tillegg være et fuktig beskyttelseslag, så bunnen ikke blir brent.
Kan man lage mat i grop på en vanlig grillplass?
Ikke grav på en opparbeidet grillplass. Lag i stedet en grop uten grop: la bålet brenne ned, grav ned en støpejernsgryte med lokk i glødsengen og måk glør og varm aske rundt og over den. Det gir den samme langsomme varmen uten inngrep i bakken.
Hvordan slokker man en kokegrop?
Hell vann over de varme steinene og gløden når maten er tatt opp, rør om med spaden og hell på mer vann. Hold hånden over asken og grav under den, helt ned til bunnen og ved kantene. Først når alt er kaldt og ingen røyk synes, fyller du igjen gropen og legger tilbake gresstorven.



