Julegaverim – 36 ferdige rim og kunsten å skrive egne

Det er julaften, klokka er elleve, og kjøkkenbordet er dekket av teip, gavebånd og halvbrettede pakker. Noen roper fra stua: «Har noen et rim på termos?» Ingen svarer. Om tre timer skal pakkene deles ut, og halvparten av dem mangler fortsatt en lapp.

Denne siden er laget for akkurat det øyeblikket. Her finner du 36 ferdige julegaverim, alle skrevet for denne siden og sortert etter hvordan pakken kjennes: myk, flat og hard, skrangler, kan spises, er en konvolutt, er en spøk eller er en dings. Og hvis ingen av dem passer, finnes det en metode i tre trinn for å skrive et eget. Selve gavene finner du i annerledes julegaver.

Tre trinn: gåte, rim, stikk

Et godt julegaverim gjør tre ting. Det er en gåte, det rimer, og det har et lite stikk. Tenk på det som tre trinn i den rekkefølgen.

1. Gåten. Ikke skriv hva tingen heter, skriv hva den gjør. En lue er ikke en lue, den er «det som skal sitte høyest opp, der tankene bor». Jo lenger unna navnet du begynner, desto morsommere blir gjettingen.
2. Rimet. Velg sluttordet først, og velg et som har mange ord å rime på. «Stokk» gir nok, lokk, kokk og flokk. «Termos» gir ingenting i det hele tatt. Bygg så linjen bakfra.
3. Stikket. Legg til noe som bare gjelder mottakeren: at hen alltid mister brillene, aldri finner vottene sine eller påstår at hen ikke snorker. Det er stikket som gjør at rimet blir lest opp to ganger.

Til slutt kommer klappetesten. Les rimet høyt og klapp i hendene på hver trykksterke stavelse. Får første linje fire klapp og andre linje sju, så halter det. Stryk eller bytt ord til linjene får omtrent like mange klapp. «Klapp» i det svenske ordet julklapp var opprinnelig et bank på døra, men takten kan du klappe likevel.

36 ferdige julegaverim etter pakkens form

Alle rimene kan skrives rett av på lappen. Bytt gjerne ut et ord, så de passer akkurat din mottaker.

Myke pakker

Myke pakker er vanskeligst å holde hemmelige, fordi alle allerede har klemt på dem. Da får rimet gjøre jobben.

Sokker

To små venner som aldri vil gå hver sin vei –
til vaskemaskinen tar den ene. Da sier den andre: «Nei!»

Votter

Fire søsken deler seng og ligger tett,
den femte har sitt eget rom, og det er bare rett.
To slike hus holder varmen i snø
og flytter til hattehylla først når det blir tø.

Lue

Denne skal sitte høyest opp, der tankene bor,
og holde dem varme når kulda blir stor.

Pledd eller teppe

Det varmer som en ovn, men har ingen kontakt,
det legger seg gjerne og tar alt i rolig takt.
Legg det på knærne når kvelden blir lang –
det passer til kaffe, en bok og en sang.

Morgenkåpe

Denne har ermer, men skal aldri ut,
den følger deg fra puta til siste kaffegrut.

Flate og harde – bøker

En bok kjennes igjen på formen allerede i hånden. La heller rimet handle om hva som skjer inni.

Roman

Den ser ut som en murstein, men den kan fly –
åpner du den, er du plutselig i en annen by.

Kokebok

Her er middager for et helt år –
bare du vet hvor komfyren står.

Krim

Noen er død allerede på side tre –
hvem som gjorde det, får du selv se.

Fuglebok

Nå slipper du å si «en liten og brun»
om sangeren i hekken med vinger og dun.

Tom notatbok eller dagbok

Dette er en bok der ingenting står –
den venter på alt du skal tenke i år.

Pakker som skrangler – spill

Selskapsspill

Den skrangler litt når du rister i den
og setter søsken mot søskenbarn igjen.
Likevel vil alle spille én gang til, og så –
den som taper, vil ha revansj og lar ingen gå.

Puslespill

Tusen små biter i et eneste rot –
dette krever en hel juleferie og mot.
Og mangler en bit når du nesten er klar,
så se under sofaen. Der har du ditt svar.

Kortstokk

Femtito venner og to jokere til –
de får plass i en lomme og spiller hva du vil.

Spørsmålskort til middagen

Ta fram denne når det blir stille ved bordet
og alle har spist og ingen har ordet.

Sjakk

Her står to hærer i svart og i hvitt,
der kongen er lat og dronningen går fritt.

Spiselig

Den spiselige pakken er den eneste der rimet får innrømme at giveren har smakt. Hjemmelaget er ekstra populært – knekk, sjokoladetrøfler og pepperkaker kan lages på forhånd og pakkes inn i en boks.

Sjokolade eller trøfler

Ikke spar dette til en finere stund,
for ligger det framme, tar jeg det. Rett i min munn.

Knekk eller karameller

Jeg rørte i gryta til armen ble øm.
Det setter seg i tennene – men det er en drøm.

Kaffe

Dette er svart og gjør deg våken snart –
en kopp og en til, og så er hodet klart.

Ost

Den har modnet i mørket, i fred og i ro,
og blir, som du, bedre med årene – det kan du tro.

Hjemmebakte kaker

Jeg bakte flere, men på veien hit
så smakte jeg. Bare en liten bit.

Konvolutt – opplevelser og tid

En konvolutt er den vanskeligste pakken å gjette og den letteste å glemme. Skriv datoen på kortet inni, så blir det noe av. Flere ideer til tid som gave finner du i adventskalenderen med 24 eventyr.

En dag sammen uten planer

Dette veier knapt mer enn ett gram,
men rommer en hel dag – og den har ikke noe program.

En natt i telt

Dette er en natt med bare en duk som tak –
og stjerner og bål og pølser med røykete smak.

En skidag med en forelder

Du holdt i bagasjebrettet da jeg var fem.
Nå holder jeg deg i bakken. Så drar vi hjem.

Det rimet er skrevet for voksne barn som gir noe tilbake – flere slike ideer finner du blant julegaver til pappa.

Teater eller konsert

To plasser i mørket, der ingen oss ser –
ta med et lommetørkle, for vi gråter og ler.

Et barns egen dag

Her er en dag som er bare for deg:
du velger alt, og jeg sier aldri nei.

Spøkegaver

De første julegaverimene satt på spøkegaver, så her er rimet hjemme. Selve spøkene, de som faktisk blir brukt, finner du blant julegaver til den som har alt.

Eske i eske i eske

Åpne og åpne og åpne igjen –
innerst finnes det noe. Gir du opp nå, min venn?

Ørepropper

Jeg snorker slett ikke, det har jeg sagt, du kan tro.
Men med disse i ørene kan du sove i ro.

Det rimet skriver snorkeren selv til den som må ligge ved siden av. Stikket rettes mot giveren, så ingen trenger å ta det ille opp. Flere gaver til partneren finner du blant julegaver til ham.

Stor pakke, liten ting

Pakken er stor, men ikke døm den for fort –
det som ligger på bunnen, er lite, men stort.

Brillesnor

Hvor er brillene dine? På hodet, kjære deg.
Med denne rundt halsen blir de aldri borte, nei.

Ryggklør

Det klør alltid der ingen hånd når,
men nå slipper du å gni deg mot dørkarmen som et får.

Dingser og harde pakker

Dingser er lette å rime på fordi de gjør noe. Ta utgangspunkt i hva den gjør, og hvor den brukes. Flere av tingene passer også for den som heller er ute, se julegaver til barn som elsker å være ute.

Tennstål eller fyrstikker

Før kastet man inn en vedkubbe gjennom døra på gløtt.
I år får du noe som tenner bålet ditt støtt.

Hodelykt

Den sitter i panna, men har ingen hjerne,
og ser du opp, må den konkurrere med en stjerne.

Termos

Den holder varmt det som var varmt da du gikk,
og venter med det til toppen. Drikk!

Drill

Den surrer og borer og lager hull i en vegg,
men hold den et stykke unna ditt eget skjegg.

Chilifrø til å dyrke

Dette er så lite, så bitte, bitte smått,
men gi det et vindu, så svir det i halsen – og godt.

Kompass

Den peker mot nord selv om du snur deg om,
så du kommer hjem fra skogen – med sopp eller tom.

Slik blir et rim til – et eksempel fra begynnelsen

La oss si at pakken er en kåsa, en trekopp å henge i beltet, til en som alltid drikker kaffe av termoslokket.

Trinn 1, gåten. Hva gjør kåsaen? Den er av tre, den har vokst i en skog, og man drikker av den ute. Ordet «kopp» får ikke være med, og heller ikke «kåsa».

Trinn 2, rimet. «Skog» har få gode rimord. «Stokk» har flere: nok, lokk, kokk og flokk. Første linje får slutte på stokk:

Den er av tre og var en gang en stokk

Trinn 3, stikket. Termoslokket. Andre linje skal slutte på nok. Et første forsøk:

og nå slipper du å drikke av termoslokket – det er nok.

Klappetesten. Første linje: den ER av TRE og var en GANG en STOKK, fire klapp. Andre linje: og NÅ slipper DU å DRIKke av TERmoslokket – det er NOK. Klappene blir flere, og småordene mellom dem gjør at linjen snubler. Stryk det som ikke trengs:

Den er av tre og var en gang en stokk –
nå får termoslokket hvile. Det er nok.

Nå FÅR TERmoslokket HVIle. Det er NOK. Fire klapp i hver linje, et ekte rim, ingen kopp nevnt – og den som har fått kaffe i et termoslokk, forstår stikket med en gang.

Ord å rime på – og ord å unngå

Tabellen «Ikke si det – rim rundt det» på siden har omskrivinger og rimord for de vanligste gavene. Noen ting som er greie å vite når du leter selv:

• Rimet sitter i vokalen. To ord rimer når den trykksterke vokalen og alt etter den høres likt ut. Hus og mus rimer. Hus og is gjør det ikke.
• Nesten-rim høres ut som feil. Jul og stol, skog og sko eller dag og tak ligger nær hverandre, men øret hører at noe skurrer. Bytt heller sluttord enn å tøye.
• Ikke snu setningen for rimets skyld. En linje som «dette skal du på julaften få» rimer kanskje, men ingen snakker sånn. Skriv om hele linjen til ordstillingen høres ut som når du snakker.
• Spar de vanskelige ordene til midten. Ord som termos, hodelykt og tannbørste har nesten ingen rim. Sett dem midt i linjen, eller enda heller ikke i det hele tatt.
• Ikke rim på navnet. «Til Hanne, som fikk en kanne» sier for mye og er for lett. La navnet stå på lappen, utenfor rimet.

Ikke avslør for mye

Den vanligste feilen er at rimet sier hva som er i pakken allerede på første linje. Da er gjettingen over før den har begynt. Noen knep:

• Begynn i feil ende. Skriv om hva tingen gjør for mottakeren, ikke om hva den er. Sokker blir «to som aldri vil gå hver sin vei».
• Legg hintet til slutt. Første linje får være vag, andre linje avgjør. Det er der latteren skal komme.
• Tenk på formen. At en flat og hard pakke er en bok, ser alle med en gang. Da skal rimet ikke si «bok», men noe om hva som skjer når den åpnes.
• La spøkepakken lyve litt. En stor pakke med en liten ting, eller en pakke som er formet som noe annet, får gjerne ha et rim som leder på villspor.

Rim som barna skriver selv

Barn i skolealder kan skrive egne rim, og en pakke med et rim som barnet har skrevet, blir ofte den som leses opp flest ganger. Slik gjør du:

1. Finn rimordene først. Snø og tø, hus og mus, katt og natt. Skriv dem opp på en lapp.
2. Bygg linjene bakfra. Hva kan slutte på «snø»? «Når det er kaldt og det ligger snø.» Hva kan slutte på «tø»? «Da trenger du dem, helt til det blir tø.»
3. To linjer holder. Heller to linjer som rimer, enn fire som ikke gjør det.
4. Les høyt og klapp. Barn hører selv når en linje halter, ofte bedre enn voksne.

For de minste, som ikke kan skrive ennå, kan en voksen skrive mens barnet finner på. Gaver som passer barna i mellomårene, finner du blant julegaver til barn 6–9 år.

Rim til den som har alt – og til mormor

Rimet blir viktigere jo vanskeligere mottakeren er å kjøpe noe til. Til en som allerede har alt, er det rimet og spøken som er gaven, og til besteforeldre kan rimet bære et minne, en felles historie eller et løfte om tid sammen. Ideer til gaver som rimet kan sitte på, finner du i julegaver til mormor og morfar.

Noen tommelfingerregler:

• Til eldre: Skriv større, og skriv tydelig. Et rim som ikke kan leses uten briller, blir et eget stikk.
• Til partneren: Her får rimet være mer personlig, men det leses opp for alle. Spar det som bare dere forstår, til et kort inni pakken.
• Til kollegaen eller i pakkeleken: Hold stikket generelt. Rimet skal fungere selv om feil person åpner pakken.

Rimverksted – når hele familien skriver sammen

Et rimverksted (på svensk rimstuga) er når flere sitter sammen og hjelper hverandre med rimene. På lille julaften, dagen før julaften, pleier paneler i svensk radio og tv å holde rimverksted og skrive rim for lytterne. Hjemme fungerer det like godt: Alle tar med pakkene sine, ingen får se hva som er i dem, og de andre gjetter seg fram til et rim ut fra hint.

Slik kan dere gjøre det:

• Velg kvelden. Dagen før julaften eller tredje søndag i advent passer, når de fleste pakkene er kjøpt, men ikke pakket inn.
• Sett fram noe varmt. En kjele gløgg eller barnegløgg, pepperkaker og en haug med lapper og penner.
• Bytt på. Den som har en pakke, sier tre ord om hva som er i den, uten å si hva det er. De andre foreslår sluttord og første linjer.
• Les opp det beste. Rimet som fikk mest latter, får en ekstra pepperkake.

Rimverkstedet er en fin måte å få med barna og tenåringene på, som ellers gjerne lar lappen stå tom.

Hvorfor heter det julklapp på svensk? Tradisjonens historie

Det svenske ordet julklapp («juleklapp») kommer fra et bank på døra. Før i tiden listet ungdommer på landsbygda seg rundt på julaften, banket, eller «klappet», på døra, kastet inn en gave og forsvant før noen rakk å se hvem det var. Gaven var ofte en spøk: en vedkubbe, en halmfigur eller en utskåret dukke. Det var viktig ikke å bli tatt på fersk gjerning.

På gaven satt det ofte en lapp med et vers som forklarte hvorfor akkurat denne mottakeren hadde fått akkurat denne fine presangen. Versene kunne være skikkelig slemme, en slags nidvers, og det er de som er forløperne til julegaverimet. Tradisjonen har eksistert i Sverige i hvert fall siden 1700-tallet.

Rundt år 1800 begynte man, inspirert av den tyske julen, å gi ordentlige julegaver til navngitte personer – små ting som penner og hårbånd. De kom alltid med et vers, og verset var en del av gaven. I løpet av 1800-tallet ble julegaven vanlig i borgerlige hjem. Pakkene ble forseglet med segllakk og hadde av og til et vers.

Rimene er kanskje ikke like vanlige i dag som før, men stikket lever videre. Rimet er fortsatt den morsomste delen av pakken, og den eneste som ikke koster noe. Mer om hvordan julen feires med barn, fra advent til trettendedagen, finner du i jul med barn.