Julegave til den som har alt – for den som sier «jeg trenger ingenting»

Familiechatten, en tirsdagskveld i november. Noen har startet tråden «Ønskelister 2026». Barna svarer innen ti minutter med lenker og tre utropstegn. Så blir det stille lenge, helt til svaret kommer fra den vanlige personen: «Jeg trenger ingenting. Bruk pengene på barna.»

Det er det vanskeligste svaret å kjøpe en julegave til. Denne siden er for akkurat den personen – farmor som har alt, kollegaen som har kjøpt alt selv, svogeren som sier nei takk til alt. Alle ideene tar utgangspunkt i samme tanke: Hen trenger virkelig ikke flere ting. Men nesten alle vil ha noe som smaker godt, blir en historie eller får dem til å le. Flere typer julegaver, og ideen bak hele listen, finner du i annerledes julegaver.

Hva «jeg trenger ingenting» betyr

Setningen betyr sjelden «gi meg ingenting». Som regel betyr den noe av dette:

• «Jeg vil ikke ha flere ting å ta vare på.» Hyllene er fulle, og hver ny dings er en ting til å tørke støv av eller gi bort.
• «Jeg vil ikke at du skal bruke penger på meg.» Det gjelder ofte eldre slektninger, og da er tid en bedre gave enn noe dyrt.
• «Jeg vet ikke hva jeg vil ha.» Da er det opp til deg å finne på noe hen ikke visste fantes.

To forbrukerforskere, den ene ved universitetet i Toronto, har sammenlignet gaver man beholder, med gaver man opplever. Opplevelsene styrket forholdet mellom giver og mottaker mer, også når giveren ikke var med. Det som avgjorde, var følelsen når gaven ble brukt, ikke når pakken ble åpnet. Og en ting kunne gi samme effekt hvis den var tydelig knyttet til en opplevelse. Likevel hadde nesten fire av fem i undersøkelsen deres sist kjøpt en ting.

Huskeregelen: Hvor er gaven i mars?

Still ett eneste spørsmål før du kjøper: hvor er denne gaven i mars? Det finnes fire gode svar og ett dårlig.

1. I magen. Den er brukt opp og har etterlatt en god smak.
2. I minnet. Den ble en dag eller en kveld som noen fortsatt snakker om.
3. Ingen steder. Den tok aldri noen plass i huset.
4. Fremme, fordi den blir brukt. Den var fjollete i pakken, men kommer fram hver gang det snør.

Det dårlige svaret er i en eske i boden. Dit havner pyntegjenstandene, det tredje ostebrettet og kjøkkendingsen som skulle gjøre noe smartere. Listen nedenfor er sortert etter de fire gode svarene, og til slutt kommer kupongene, som er tid i stedet for ting.

I magen – ting som blir brukt opp, men ikke de vanlige

Forbruksvarer er den sikreste gaven til den som har alt, fordi de ikke blir værende. Trikset er å velge noe som føles som en begivenhet og ikke som en matpose.

• Årsforbruket. Tolv pakker av det hen alltid kjøper, den spesielle sennepen eller teen som alltid står fremme, og du leverer én i måneden hele året. Det er allerede bevist at hen liker det, og gaven blir tolv små besøk.
• Knekk i en gammel blikkboks. Kok knekk i små former og sett en etikett på boksen: «Best før andre juledag». Ingen har noen gang trengt å bry seg om den etiketten.
• Trøfler med en hemmelighet. Rull sjokoladetrøfler i noe uventet – knuste pepperkaker, flaksalt eller revet appelsinskall – og skriv på kortet hvilken som er hvilken, men i feil rekkefølge. Skriv derimot den riktige ingredienslisten under lokket, så den som er allergisk mot nøtter eller melk, vet hva som er i.
• Egen gløggkrydder i en pose. Kanelstenger, kardemomme, nellik, ingefær og tørket appelsinskall i en stoffpose, med en lapp om hvordan man lager gløgg fra bunnen av. Posen er tom på trettendagen.
• Honning fra tre landsdeler. Tre små glass fra tre ulike birøktere, for eksempel lyng, lind og raps. De smaker og ser helt forskjellige ut, og smakingen blir en liten fest. Sett glassene utilgjengelig for barnebarn under ett år, som ikke skal spise honning. Birøkterne står ofte på julemarkedene.
• Frimerker og tolv postkort. Et hefte frimerker og tolv postkort der du allerede har skrevet adressene til folk hen er glad i og sjelden hører fra. Det eneste hen trenger å gjøre, er å skrive noen linjer.
• En sekk ved med sløyfe. Til den som har en vedovn eller en flisovn: en sekk tørr bjørkeved med et stort rødt bånd rundt. Den er umulig å pakke inn, den dufter, og den er borte i februar.
• Et spiskammer som roterer. Den som har alt, mangler ofte én ting: mat til en uke uten butikken. Pakk en eske med ting hen likevel spiser, og forklar prinsippet bak et rullerende matlager – man spiser det eldste og fyller på bakfra. Gaven blir brukt opp og fylt på samtidig.

I minnet – ting som blir en historie

Her er gaven en dag, en kveld eller et prosjekt. Legg alltid noe konkret i pakken, så det finnes noe å åpne.

• Stjernenatten. Kortet sier: «Første klare natt i januar ringer jeg. Du kler på deg. Vi kjører ut av byen.» I pakken ligger en termos og et stjernekart. Det er den samme ideen som stjernevandringen i advent, bare for voksne og lenger unna gatelysene.
• Slekta tre generasjoner bakover. Bruk noen kvelder i desember på å lete i kirkebøkene. Det svenske Riksarkivet har millioner av bilder av gamle arkivdokumenter fritt tilgjengelig på nett, blant annet kirkearkivene. Skriv ut slektstreet og en kopi av siden der farfarens farfar står oppført med navnet sitt i en prests håndskrift. Mappen tar ingen plass, men den blir snakket om hver jul.
• Livshistorien på lyd. Skriv tjue spørsmål – din første bil, din første jobb, julen da du var ti – og ta opp svarene over en kaffe i januar. Klipp sammen og send filen til hele slekta. Den blir mer verdt for hvert år som går.
• Turen til barndomsgata. En dag der dere drar til stedet der hen vokste opp, og hen viser vei. Skolen, kiosken som ikke finnes lenger, bakken der alle akte. Ta med kaffe og noe å bite i, og la hen prate.
• Det første vinterbadet. En kupong på et bad i et vann eller i sjøen, med badstue etterpå hvis det finnes. Bad aldri alene, og si fra til noen hvor dere er. Ikke hopp uti, men gå uti og opp av vannet sakte: Plutselig kulde kan gi raske åndedrag som er vanskelige å kontrollere. Bli bare en kort stund, og ha tørre klær og noe varmt å drikke klart med en gang dere kommer opp. Skal dere bade fra isen, les om issikkerhet først – de samme reglene gjelder for voksne.
• Tidskapselen. En eske der alle i familien legger et brev, en tegning og en gjenstand fra 2026. Lokket teipes igjen og merkes «Åpnes julaften 2036». Den tar litt plass på loftet, men den er en historie som venter.

Ikke kjøp en stjerne. Sertifikater med en egen stjerne er populære julegaver til den som har alt, men navnet gjelder ikke. Det er bare Den internasjonale astronomiske union (IAU) som gir navn til objekter i verdensrommet, og den samme stjernen har blitt solgt til mer enn én kjøper. Stjernenatten over gir mer.

Fremme, fordi den blir brukt – unødvendig, men genialt

Dette er de morsomme tullegavene. De er unødvendige i pakken, men de kommer fram hver vinter. Flere av dem passer også i pakkeleken.

• Snøballtangen. En tang av plast med to halvkuler som lager perfekt runde snøballer på et sekund. Den voksne som «ikke trenger noe», står ute med barnebarna ved den første snøen og nekter å gi den fra seg.
• Isskrapen med vott. En isskrape med en foret vott festet til håndtaket. Fjollete å åpne, takknemlig hver frostmorgen fra november til mars.
• Snøstaven. En malt målestav som slås ned i hagen, med en liten notatbok til. SMHI (det svenske meteorologiske instituttet) måler snødybden klokka sju om morgenen, på flat mark uten fokksnø, og tar gjennomsnittet av minst fem målepunkter. Med en egen stav kan hen konkurrere mot slekta i en annen by om hvem som har mest snø.
• Ringeklokka til julebordet. En sånn bjelle som står på hotellresepsjoner, med en lapp: «Ring for mer sild». Den kommer fram hver jul, påske og sankthans, og alle vet hvor den står. Silda kan du legge inn selv: inlagt sild laget etter 1-2-3-regelen.
• Klokka som bare viser ukedag. Til den som nettopp har gått av med pensjon og mistet oversikten over ukedagene av ren lykke. Den sier bare «tirsdag», og det holder.
• Exlibris-stempelet. Et stempel med teksten «Fra mitt bibliotek – leveres tilbake». Til den som låner ut bøker og aldri får dem tilbake. Hen kommer til å stemple hele bokhylla andre juledag.
• Skiltet til yndlingsstolen. Et lite malt skilt eller en messingplate med teksten «Reservert». Alle ler, og så setter ingen seg i den stolen igjen.
• Mobilmikroskopet. En liten makrolinse som klemmes fast over mobilkameraet. Snøfnugg, frost på ruta, mose og sukkerkrystaller blir plutselig landskap. Den får plass i en lomme.

Små batterier og små barn: Mange små dingser, som mobillinser med lys, blinkende nøkkelringer og lydkort, har knappcellebatterier. Et knappcellebatteri som et lite barn svelger, kan sette seg fast og gi svært alvorlige skader. Har et barn svelget et knappcellebatteri, eller mistenker du det, ring 112 med en gang og be om Giftinformation (den svenske giftinformasjonen). Ikke prøv å få barnet til å kaste opp. Kommer det små barnebarn på besøk, skal dingsen ha et lokk som skrus fast, eller ligge høyt oppe. Flere råd finner du i guiden om lys når strømmen går.

Ingen steder – ting som tar null plass

Den perfekte gaven til den som har alt, er kanskje noe som ikke finnes i huset i det hele tatt.

• Lånelisten. Ti bøker du tror hen ville likt, med én begrunnelse per bok – og alle allerede reservert på biblioteket. Folkebibliotekene låner ifølge loven ut gratis. Gaven skal til og med leveres tilbake.
• Lydbrevet. Barnebarna spiller inn en sang, en vits og en hilsen, og du sender et nytt lydbrev den første i hver måned. Det tar plass på mobilen, ikke i hylla.
• Én-inn-én-ut-rammen. Én eneste fin ramme med årets beste familiebilde. Neste jul settes et nytt bilde foran det gamle, og så videre. Om ti år ligger ti år av familien i den samme rammen, og den har aldri tatt mer plass enn ett bilde.
• Listen over det hen allerede har. Et håndskrevet kort med ti ting du har sett hen bruke og elske – kaffekoppen, de gamle skiene, stolen ved vinduet – og hvorfor du tenker på dem når du tenker på hen. Det høres enkelt ut, men det er den gaven som oftest blir tatt vare på i en kommodeskuff for alltid.

Lag-selv-kuponger – det de faktisk mangler

Den som har alt, har sjelden noen som gjør jobben for dem. En kupong er tid, og tid er det eneste som ikke kan kjøpes i en butikk. Bruk sjekklisten over, så blir kupongen noe av.

• Det du har utsatt. Hen får skrive opp tre jobber som har ligget for lenge – bytte lampen i taket, rense takrenna, avrime fryseren – og du gjør dem før påskeaften 27. mars 2027.
• Snømåkingen i januar. All snø i oppkjørselen og på trappen hele måneden. Kombiner med snøstaven: Vilkåret er at den viser mer enn et spadeblad i dybden.
• Neste års juletre. En kupong på at dere hogger juletreet sammen neste advent. Hen velger, du sager og bærer.
• Mobilryddingen. En kveld der dere går gjennom mobilen sammen: Bildene sikkerhetskopieres, duplikatene forsvinner, og de tjue beste bildene fra året sendes til fremkalling.
• Søndagsmiddagen. Tolv kuponger, én per måned. Du lager maten hjemme hos hen, du tar med dessert, og du tar oppvasken.

Når listen ikke strekker til

Hvis personen du kjøper til, har en tydelig hobby, er det bedre å ta utgangspunkt i den enn i denne listen. Griller hen hele sommeren eller dyrker alt selv? Da finner du mer i julegaver til pappa og på de andre sidene i samme serie. Mer om julen generelt, fra advent til trettendagen, har vi samlet i jul med barn.