Julegaver til mormor, morfar, farmor og farfar – minner, tid og ting som blir brukt

Det er søndag kveld, siste helgen i november. I søskenchatten der julen planlegges, skriver noen: «Hva gir vi mormor i år? Hun sier at hun ikke vil ha noe.» Noen foreslår et pledd. Noen andre minner om at hun fikk et pledd i fjor, og året før. I stua hennes ligger de fortsatt brettet i båndene sine. Samtidig ringer hun barnebarna hver søndag og vil vite nøyaktig hva de har gjort på skolen.

Det hun sier, og det hun gjør, peker i hver sin retning. Hun vil ikke ha flere ting, men hun vil gjerne fortelle, bli spurt og ha barnebarna nær. Denne siden gjelder alle fire: mormor, morfar, farmor og farfar. Gavene er bevisst litt rare, men alle skal enten vekke et minne, brukes hver uke eller gi tid med barnebarna. Ideen bak annerledes julegaver, og sidene for resten av slekta, finner du i julegaveguiden.

Før, nå og senere

Tre tider holder for å finne riktig julegave til en besteforelder:

1. Før. Vekker gaven et minne fra da de var unge, fra stedet de kommer fra eller fra slekta? Da blir den noe å snakke om, ikke bare å pakke opp.
2. Nå. Brukes den en helt vanlig tirsdag i februar? Still også dette spørsmålet: Klarer hen den uten å ringe deg? Det som krever en app, et passord eller en bruksanvisning, havner ofte i en skuff.
3. Senere. Gir den tid med barnebarna framover, med en dato eller en plan? Det er ofte det som er vanskeligst å kjøpe, og det som betyr mest.

En god gave treffer minst to av tre. Under hver gruppe står det hva det er, og hvorfor det fungerer. Har hen virkelig alt, og vil du heller gi noe som blir brukt opp, finner du forbruksgavene i julegaver til den som har alt.

Mormor og farfar som gjerne forteller

Hen har historier som ingen har rukket å spørre om. Gi noe som setter dem i gang.

En musikkspiller med én eneste knapp. En liten spiller eller radio med store knapper, der du har lagt inn sangene fra årene da hun var atten og gikk på dans. Den står på kjøkkenet, starter med ett trykk og krever verken app eller passord, og barnebarna får høre hva mormor danset til.

Forsiden fra bryllupsdagen. Avisen fra dagen de giftet seg, eller dagen farfar ble født. Kungliga bibliotekets tjeneste Svenska tidningar (fra det svenske nasjonalbiblioteket) kan du søke i hjemmefra, men aviser som er yngre enn 100 år, leser du på biblioteket, enten på Kungliga biblioteket eller på et tilknyttet folke- eller høgskolebibliotek. Der sender du siden til deg selv på e-post, én side om gangen og til eget bruk. De store riksavisene finnes i sin helhet, mens lokalavisene mellom 1906 og 2013 bare finnes i utvalg. Mangler avisen fra stedet der de giftet seg, kan den finnes på mikrofilm på biblioteket der, ofte med notisen om vielsen, så begynn å lete i god tid. Skriv ut siden og ramm den inn.

Spørsmålskrukken ved kaffetrakteren. Et glass fullt av sammenrullede lapper der barnebarna har skrevet spørsmålene sine: «Hva fikk du til jul da du var sju?», «Hvem var bestevennen din?», «Hva var det verste du gjorde på skolen?» Ved hver kaffekopp trekker et barnebarn en lapp, og svarene blir historier som ellers aldri ville blitt fortalt.

Oppskriften med hennes egen håndskrift, på et kjøkkenhåndkle. Ta bilde av oppskriftslappen til sukkerbrødet eller kjøttkakene, med flekker og overstrykninger, og få den trykt på et kjøkkenhåndkle eller brent inn i et skjærebrett. Den brukes hver uke, og håndskriften finnes fortsatt den dagen lappen går i stykker.

Godteposen fra barndommen deres. Spør i forbifarten hva de kjøpte for ukepengene da de var små, og fyll et kremmerhus med akkurat det: polkagriser, kola, lakrisrot eller karameller i papir. Godteriet tar slutt, men spørsmålet «husker du da …» kommer til å høres hele første juledag.

Smaken fra hjembygda. Brød fra bakeriet i bygda der farfar vokste opp, ost fra meieriet i distriktet eller syltetøyet som selges på kirkens julemarked. Ring og spør om de sender. Det tar ikke plass, og det smaker som da de var unge.

Mormor og morfar som rydder og ikke vil ha mer

Mange i den alderen har begynt å dødsrydde, altså gå gjennom tingene sine i ro og mak så barna slipper å gjøre det senere. Gi noe som gjør det morsommere, ikke noe som fyller på.

Historielappene. En pakke adresselapper med snor, en god penn og en ettermiddag sammen. Mormor knytter en lapp på veggklokka, kaffekoppene og skiene på loftet og skriver hva de er, hvor de kommer fra og hvem som skal få dem. Ryddingen blir en historie i stedet for en sorg, og barnebarna vet etterpå hvorfor akkurat den klokka er viktig.

Innrammet det som allerede ligger i skuffen. Farfars svennebrev, telegrammene fra bryllupet, mormors første førerkort eller et gammelt vitnemål. Snik deg av gårde med det til en rammemaker i november, og legg det tilbake i ramme under juletreet. Det eneste nye i pakken er rammen, og papiret får endelig henge der det synes.

Farmor og morfar som vil ha barnebarna nær

Her er gaven tid. Legg alltid noe konkret i pakken, så det finnes noe å åpne og en dato å glede seg til.

Overnattingskassen. En kasse med lokk som bor hjemme hos farmor: en tannbørste og en hodelykt per barnebarn, en godnattbok og et liggeunderlag så barnebarna kan sove på gulvet på rommet hennes. Skriv datoen for den første overnattingen på lokket. Når alt allerede er der, blir det mye lettere å si ja til en natt.

Lærlingdagen. Et kort som ser ut som en stillingsannonse: «Lærling søkes. Morfar lærer bort.» Barnebarnet blir lærling en dag i det morfar kan best, som å file en sag, lappe en sykkelslange, strikke et par sokker eller bake. Er det farmors lussekatter som er mesterprøven, blir det en dag i desember med mel på gulvet. Her er det besteforelderen som er eksperten, og det er hele poenget.

Tribuneveska. En veske med et sitteunderlag av skumplast, en termos og sesongens kampoversikt skrevet ut, der barnebarnas kamper, oppvisninger og konkurranser er markert. Ishaller og tribuner er kalde, og den som har en ferdigpakket veske ved døra, kommer seg oftere av gårde.

Familiens kortspill, skrevet ned. En kortstokk med store tall og et lite hefte der reglene for familiens eget spill står, farmors variant av kasino eller morfars plump, med alle husreglene som bare finnes i deres familie. Barnebarna lærer spillet av den som kan det best, og reglene overlever.

Pilkedagen. To korte pilkestenger, noen pilker og et kort med en dag på isen med et barnebarn. I Sverige er det fritt å pilke uten fiskekort langs kysten og i Vänern, Vättern, Mälaren, Hjälmaren og Storsjön i Jämtland, men i de fleste andre innsjøer trengs det et, og minstemål og fredningstider gjelder overalt. Isvettet gjelder uansett hvor mange som allerede sitter ute: minst ti centimeter stålis, ispigger høyt rundt halsen på begge og gjerne en voksen til, så dere er minst tre. Et barn som ikke kan svømme, har redningsvest. Alt om det står i issikkerhet med barn.

Farmor og farfar som bor langt fra barnebarna

Det som mangler, er ikke ting, men å høre fra hverandre mellom besøkene. Mamma-siden har flere ideer til en mamma som bor langt borte, og disse er laget for besteforeldre og barnebarn.

Boka som reiser. En tykk notatbok og en bunke konvolutter. Farmor skriver en side, kanskje med et spørsmål eller et minne, og sender boka til barnebarnet, som tegner, skriver svaret og sender den tilbake. Barn elsker å få post, og etter et år finnes det en bok med brev mellom dem som ingen vil kaste.

Godnatthistorien med mormors stemme. En kapittelbok og et løfte: Mormor leser inn ett kapittel i uka med mobilen og sender det til barnebarna, som hører på når de har lagt seg. Hun får en plass i kveldsrutinen, selv om hun bor tjue mil unna.

Ringetonen som ler. Barnebarna spiller inn «Farfar, svar!» og en fnising, og du legger det inn som ringetone på mobilen hans. Gaven tar ingen plass i det hele tatt, og han hører barnebarna hver gang noen ringer, også når det er noen som vil selge noe.

Skal pakken sendes med posten, kan den gjerne få et rim på lappen. Hvordan man skriver et som ikke avslører for mye, står i julegaverim.

Mormor og farfar som går sin runde hver dag

Hen går tur hver dag, i all slags vær. Gi noe som gjør runden bedre, og som brukes i februar.

En spark. Den gamle sparken med to lange meier og en stol foran. Mormor står på meiene og har noe stødig å holde i, og et barnebarn får plass på setet. Den går best på hardpakket snø og is og dårligere i løssnø, og med brodder under skoene blir det enda tryggere.

En fuglemater som sitter på kjøkkenvinduet. En gjennomsiktig mater som festes med sugekopper rett på ruta, så meisene spiser en halvmeter fra kaffekoppen. Legg ved en lapp om Vinterfåglar inpå knuten, den store svenske fugletellingen der man teller fuglene ved foringsplassen sin en gang mellom 29. januar og 1. februar 2027. Det går an å rapportere på papir, og barnebarna kan telle samtidig ved sin egen mater. Solsikkefrø rekker langt, og barnebarna kan lage egne fuglekaker til vinteren å henge ved siden av.

En stokkestol. En spaserstokk som kan slås ut til et lite sete. Hen kan hvile litt på runden, og sitte ved kanten av skøytebanen mens barnebarna lærer seg å gå på skøyter, i stedet for å stå og fryse.

Julegaver til mormor og morfar fra barnebarna

Disse gavene lager barnebarna selv, eller for det meste selv. De er andre enn på pappa-sidens og mamma-sidens lister, så ingen får det samme to ganger.

Høydelisten ved døra. En planke med en målestokk som barnebarna maler, og der hvert barnebarn måles og får en strek med navn og årstall hver jul. Den skrus opp på veggen, men blir med hvis mormor flytter, i motsetning til strekene på dørkarmen. Barn fra rundt fire år kan male, og en voksen tegner målestokken.

Kalenderen med barnebarnas dager. Tolv ark, ett for hver måned, der et barnebarn har tegnet bildet og skrevet inn en egen dag med mormor: «Mars: vi aker», «Juni: vi plukker markjordbær». Stift arkene sammen eller sett dem på en klype. Fra rundt seks år, med en voksen som hjelper til med datoene.

Kryssordet om familien. Barnebarn fra rundt ti år lager et kryssord der alle svarene handler om slekta: navnet på hunden, innsjøen ved sommerhuset, morfars favorittgodteri. Rutepapir holder. Morfar løser det til morgenkaffen, og det er lov å ringe og jukse.

Trekket til varmeputen. En kjøpt hvete- eller kirsebærsteinpute med varmetiden trykt på emballasjen, og et avtakbart trekk som barnebarnet syr i et stoff det har valgt selv, gjerne med mormors initialer. Barn fra rundt ti år syr det på maskin med en voksen ved siden av. Ikke sy selve puten med eget fyll: Hjemmesydde hveteputer mangler en sikker varmetid og kan bli så varme at de begynner å gløde. Skriv på en lapp som følger med: Varm etter emballasjen med en kopp vann ved siden av i mikroen, la puten kjøle seg helt ned før den varmes igjen, ikke bruk den som sengevarmer under dyna, og kjenn etter at den ikke er for varm før den legges mot huden.

Lurer mormor og morfar på sin side på hva de skal gi barnebarna i skolealder, finnes det ideer i julegaver til barn 6–9 år.

Når barnebarna er på besøk

Noen av gavene gjør at barnebarna er hos mormor og morfar oftere, og da er det lurt å ha kontroll på det barn ikke skal få tak i:

• Medisiner. Giftinformationscentralen (det svenske giftinformasjonssenteret) minner om at slektninger som barna besøker, også skal oppbevare medisinene sine barnesikkert. Ikke i håndvesken, toalettmappen, baderomsskapet eller på nattbordet. Det gjelder også dosetten med ukens tabletter, som ikke er noen barnesikker emballasje og lett blir stående framme på kjøkkenbordet. Hjerte- og blodtrykksmedisiner, sovetabletter og smertestillende kan være farlige for et lite barn selv i små mengder. Har et barn fått i seg medisin, ring Giftinformation med en gang, og ikke vent på symptomer. Hvordan en kasse til familiens medisiner kan se ut, står i medisiner og husapotek.
• Høreapparatbatterier er knappceller, akkurat som batteriene i små lamper og termometre. Et knappcellebatteri som et barn svelger, kan sette seg fast og gi svært alvorlige skader. Oppbevar reservebatteriene og de brukte batteriene høyt. Har et barn svelget et, ring 112 med en gang og be om Giftinformation.
• Isen. Pilkedagen og sparken hører til is og glatt føre. Ikke gå ut på isen på innsjøen uten ispigger og følge, og kontroller isen hele veien.

Når det haster, ringer du 112 og ber om Giftinformation (den svenske giftinformasjonen). I mindre akutte tilfeller svarer Giftinformationscentralen døgnet rundt på 010-456 67 00. Ring 112 med en gang hvis barnet blir sløvt, får kramper eller har vanskelig for å puste.

Dette hoppet vi over

Pleddet, genseren, duftlyset og kruset med «verdens beste mormor» står ikke her, heller ikke fotokalenderen med tolv bilder fra året. De er ikke dårlige, men de fleste besteforeldre har allerede flere, og de treffer sjelden mer enn én av før, nå og senere. Et gavekort i en butikk er også borte. Heller en lapp med en dato og et barnebarns navn på.

Flere ideer til en jul med mer tid sammen og færre plikter har vi samlet i jul med barn.