Vintercamping i campingvogn og bobil – slik klarer vogna kulden

Klokka er halv ni en kveld i januar når bilen svinger inn på campingplassen nedenfor heisen. Termometeret i bilen viser minus atten. Barna sover i baksetet, og campingvogna bak dere har stått i den samme kulden hele veien opp. Inne i vogna er det like kaldt som ute.

Det første man vil gjøre, er å fylle vann, så det går an å koke te og pusse tennene. Det er også det første som kan gå galt. Varmtvannsberederen har en ventil som åpner seg selv i kulde, og vannet renner rett ut i snøen.

Rekkefølgen den første timen avgjør nesten hele helgen. Denne guiden handler om akkurat det, og om alt annet som er annerledes når campingvogna eller bobilen står i snø.

Bare vinteren

Swilderness har allerede skrevet om livet med campingvogn om sommeren. I campingvognferie og bobilliv finner du pakking, mat på veien og reisemål, og i tipsene om campingvogn og bobil finner du spørsmålet om å leie eller kjøpe. Hvordan det kan bli i virkeligheten med en ettåring i vogna, forteller vi om i fra sør til nord med campingvogn, som var vår første tur med campingvogn, om sommeren.

Denne siden handler bare om vinteren: vann som fryser, strøm og gass som tar slutt, kondens som drypper og veier med is. Vil dere heller sove i telt i snøen, finner du alt om det i vintercamping, telte og sove ute om vinteren.

Huskeregelen: fire V-er

Tenk på fire ting, i denne rekkefølgen.

1. Veien. Vinterdekk, kjettinger og en vogn som kommer fram og står stødig.
2. Vannet. Det må ikke fryse i rør, tanker eller bereder.
3. Varmen. Strøm og gass som holder hele natten, og et batteri som holder viften i gang.
4. Ventilasjonen. Fukt ut, frisk luft inn, avgasser ut og ventiler og pipe fri for snø.

De to første er det som oftest går i stykker. De to siste er det som oftest går galt med sikkerheten.

Er vogna vinterklassifisert?

Selgere og produsenter bruker ord som «vintertålig» og «vinterklassifisert». De viser til prøvingen i standardene EN 1645-1 for campingvogner og EN 1646-1 for bobiler, og det finnes to nivåer.

Nivå	Prøven	Hva det betyr for dere
Grad II	Vogna skal gå fra null til pluss 20 grader inne på to timer	Klarer en kjølig høst og en mildere vinter
Grad III	Vogna kjøles ned til minus 15 grader i minst ti timer og skal nå pluss 20 grader midt i vogna innen fire timer	Bygd for vintercamping, med rør og tanker som skal fungere i kulde

En detalj i prøvingen sier mye. Vanntankene fylles først etter at vogna er varmet opp og har holdt pluss 20 grader en stund. Deretter kontrolleres det at vannet kommer ut av alle kranene. Det er den samme rekkefølgen som dere bør følge på campingplassen.

Har dere en vogn uten vinterklassifisering, går det likevel an å vintercampe, men regn med at den bruker mer energi, og at vannet er mer sårbart. Begynn med en helg på en campingplass med strøm og servicebygg, ikke med en uke på fjellet.

Veien: dekk, kjettinger og snø på taket

Vinterdekk på vogna. I Sverige skal en tilhenger som trekkes av en personbil, ha vinterdekk fra 1. desember til 31. mars når det er vinterføre. Det vil si snø, is, snøslaps eller rim på en del av veien, og det holder med litt rim i en skyggefull sving. Mønsterdybden skal være minst tre millimeter.

Pigger på bilen betyr pigger på vogna. Har trekkbilen piggdekk, må vogna også ha det. Det motsatte er tillatt: En bil uten pigger kan trekke en vogn med pigger.

Et unntak til 2028. Til og med 30. november 2028 kan dekk merket M+S brukes på tilhengere opptil 3 500 kilo, hvis de er spesielt utviklet for vinterkjøring. Et vanlig sommerdekk som tilfeldigvis har merkingen, holder altså ikke.

Tung bobil. En bobil over 3 500 kilo regnes i Sverige som regel som personbil klasse II og skal ha minst fem millimeter mønsterdybde i vinterperioden.

Kjettinger og Norge. I Sverige kan dere bruke snøkjettinger når veien krever det. I Norge skal kjøretøy over 3 500 kilo, altså også en tung bobil, ha med kjettinger fra 1. november, i Nordland, Troms og Finnmark allerede fra 16. oktober, og alltid når det kan bli snø eller is. Øv på å legge på kjettingene hjemme i oppkjørselen, ikke for første gang i en bakke med en vogn bak.

Snøen på taket. Børst av taket før dere kjører. Snø og is som løsner i farten, kan treffe bilen bak. Fjern også snøen fra lykter og registreringsskilt.

Vekten. Last tungt i bilen, så drivhjulene får trykk mot veien. Det hjelper når dere skal rygge vogna på plass i snøen.

Når vogna står

• Løsne håndbremsen og legg stoppklosser ved hjulene. Bremsene kan ellers fryse fast.
• Legg planker under støttebeina, så de ikke synker ned i snøen og fryser fast.
• Ikke sett vogna under snøtunge trær. Snø og is som raser, kan skade takluker og vifter.
• Snu draget mot veien. MSB (den svenske beredskapsmyndigheten, i dag MCF) gir rådet for at vogna raskt skal kunne trekkes bort hvis det brenner hos naboen. Hold minst fire meter til neste vogn eller bobil.

Vannet: den første timen

Mange varmeapparater med varmtvannsbereder har en frostsikringsventil. Ifølge et produktark fra en produsent åpner den automatisk når det blir kaldere enn omtrent tre grader, og vannet renner ut gjennom et utløp under vogna. Den kan ikke lukkes igjen før det er rundt sju grader. Ventilen redder berederen fra å fryse i stykker, men den tømmer også vannet dere nettopp har fylt.

Derfor ser den første timen slik ut:

1. Koble til strømmen og slå på varmen, gjerne på både strøm og gass hvis vogna klarer det.
2. Vent til det er varmt inne, også i skapene og under sengene der rørene går.
3. Lukk frostsikringsventilen når den kan lukkes.
4. Fyll vann først nå, og prøvespyl alle kranene.

I mellomtiden kan barna få varm drikke fra en termos fra bilen og bli sittende i jakkene. Det er en fin time til å måke rundt vogna.

Det som fryser likevel

• Slangen fra campingplassens kran fryser fort. Fyll heller en kanne i servicebygget, eller fyll tanken og legg bort slangen med en gang.
• Gråvannet fryser i røret og i en tank som sitter under gulvet. Sett en bøtte under utløpet og tøm den ofte, eller ta oppvask og dusj i servicebygget når det er skikkelig kaldt.
• Tanker og rør under vogna er det svakeste punktet på en vogn som ikke er vinterklassifisert. Et tilbehør for vinteren er en varmekabel som legges langs avløpsrøret.

Det finnes en enklere måte også. En varmeprodusent påpeker at varmen kan brukes uten ferskvann i vogna. Mange vintercampere lar tankene stå tomme, henter vann i kanner og bruker servicebygget til dusj og oppvask. Det er det tryggeste for en vogn som ikke er bygd for kulde.

Varmen: strøm, propan og batteriet

Strømmen

På en vintercamping kobles vogna til en strømstolpe. Sikringen avgjør hvor mye dere kan bruke samtidig.

Sikring	Omtrent høyeste effekt
10 ampere	2 300 watt
16 ampere	3 600 watt

Elpatronen i et vanlig kombiaggregat kan trekke opptil omtrent 1 800 watt. Legg til en vannkoker, en hårføner eller en ovn i forteltet, så går sikringen. Bytt på å bruke det som trekker mye.

Kabelen er et sikkerhetsspørsmål:

• Riktig kabel. Svenske campingplasser godkjenner bare kabel med tre ledere på minst 2,5 kvadratmillimeter, gulgrønn jordleder og CEE-kontakt, og uten skjøter fram til vogna. Velg en gummikabel som er laget for å ligge ute. En del fjellcampinger krever det, fordi sola er sterk på fjellet.
• Høyst 25 meter. MSB fraråder lengre kabel, og campingplassene godkjenner den ikke.
• Rull ut hele kabelen. MSB advarer om at en oppkveilet kabel kan bli så varm at isolasjonen smelter.
• Heng den opp. Kabelen må ikke fryse fast i bakken eller bli skadet når dere måker. En enkel måte er en line bak vogna og noen plastkroker å henge kabelen i.
• Jordfeilbryter. MSB råder deg til å ha med en egen, for sikkerhets skyld.

På noen vintercampinger er strømmen inkludert, på andre måles den og faktureres per kilowattime. Spør når dere bestiller.

Gassen

Flaskegass (LPG, på svensk gasol) er en blanding av propan og butan. Det har betydning om vinteren. Butan forblir væske under omtrent null grader, mens propan fordamper ned til rundt minus 40. En flaske med mye butan kan altså gi dårlig varme en kald morgen selv om den er full. Vanlig svensk flaskegass i stålflaske er for det meste propan og klarer kulden. Se opp for rene butanflasker, for eksempel små campingflasker og gass som er kjøpt i utlandet.

Hvor lenge holder en flaske? Ingen kan svare nøyaktig, men det går an å regne. En varmeprodusent oppgir at et varmeapparat som i snitt gir 1 000 watt, bruker omtrent 80 gram gass i timen.

Varmen i snitt	Gass per døgn	En flaske på 11 kilo holder
1 000 watt	omtrent 2 kilo	knapt seks døgn
2 000 watt	omtrent 4 kilo	knapt tre døgn

Hvor mye varme vogna trenger, avhenger av isolasjonen, kulden og vinden. Vei flasken når dere kommer hjem etter første helg, så vet dere hva akkurat deres vogn bruker. Det går ikke an å se på en trykkmåler hvor mye gass som er igjen, fordi trykket avhenger av temperaturen.

Noen regler fra Energigas Sverige og MSB:

• Flasken står alltid oppreist, ellers fungerer ikke sikkerhetsventilen.
• Tetthetsprøv anlegget hver gang dere bytter flaske og minst én gang i året, med en lekkasjeindikator eller lekkasjespray.
• Slangen skal tåle kulde. Gassslanger skal klare minus 30 grader og være merket med det. Bøy slangen før sesongen, og bytt den hvis den sprekker.
• Ha to flasker. Det er når den første går tom klokka tre om natten at en reserve trengs. Det finnes automatiske omkoblere som bytter til den fulle flasken av seg selv.
• Flammen skal være blågrønn innerst. Gule innslag er et tegn på at brenneren trenger service, og dårlig forbrenning kan gi kullos.

Batteriet

Dette er det mange som går glipp av. Et gassvarmeapparat med vifte trenger 12 volt for å gå, og uten strøm stopper varmen selv om gassflasken er full. Går sikringen i strømstolpen om natten, tar batteriet over, men ikke hvor lenge som helst.

Kulden gjør det vanskeligere. Et litiumbatteri skal som regel ikke lades under null grader. Et blybatteri tåler det bedre, men med lavere strøm. Les hva produsenten av batteriet deres skriver, og ha batteriet inne i den varme delen av vogna hvis det går.

Ventilasjonen: fukt, avgasser og varslere

Kondensen

En familie som puster, lager mat og tørker votter, fyller vogna med fukt. Når den varme, fuktige lufta møter en kald vegg, blir det kondens. Den britiske bransjeorganisasjonen for campingvogner skriver at det er normalt at ytterveggene blir fuktige i streng kulde, selv i en godt bygd vogn.

Slik holder dere fukten nede:

• Bank av snøen ute. Børst av klær og sko før dere går inn.
• Tørk i tørkerommet. De fleste vintercampinger har tørkerom eller tørkeskap i servicebygget. Ikke heng våte parkdresser i vogna.
• Luft kort og ofte. Åpne vindu og dør en kort stund om morgenen og etter matlaging. Lokk på kjelen hjelper.
• La lufta sirkulere. Kondensen setter seg der lufta står stille, i garderober, under senger og bak madrasser. Trekk madrassene litt ut fra veggen.
• Tørk av vinduene om morgenen, så vannet ikke renner ned i listene.

Ventiler og pipe

En campingvogn har faste ventilasjonsåpninger, i gulvet og i taket, på grunn av gassen. De må aldri tettes igjen, heller ikke med snø.

• Måk under vogna. Ventilene i gulvet og luftinntaket til varmeapparatet trenger fri luft.
• Pipa skal være fri. Sitter den på taket, kan den snø igjen. En varmeprodusent selger en forlengelse som hever hetta omtrent 20 centimeter. Sitter pipa på veggen, kan kondens fryse og tette den, og det finnes egne beskyttelser mot det.
• Børst taket etter et snøfall, både for pipa og for taklukene.

Varslerne

MSB råder til å ha både røykvarsler og gassvarsler i campingvogna. En CO-varsler er den tredje alarmen.

• Gassvarsleren varsler hvis det lekker ut gass. Flaskegass er omtrent halvannen gang tyngre enn luft og synker mot gulvet, så følg produsentens anvisning om plassering, som ofte betyr lavt. Energigas Sverige nevner standarden EN 50194.
• CO-varsleren varsler hvis forbrenningen går galt eller en pipe er nedsnødd. Det finnes en egen del av standarden, EN 50291-2, for campingvogner, bobiler og båter. Mer om symptomene, varslerne og hva dere gjør hvis den varsler, står i kullos i telt.

Trykk på testknappene samme kveld som dere kommer fram. Grill aldri i forteltet. MSB minner om at glødende kull avgir kullos, og det gjelder også en grill som ser slukket ut.

Ha et pulverapparat på minst to kilo og et brannteppe nær døra. Campingvogner brenner fort, og MSB skriver at en brann ofte er over på noen få minutter.

Barna i vogna

En campingvogn om vinteren er et fint første skritt for barn som er nysgjerrige på å sove i snøen. Dere har vegger, en ordentlig seng og varme, og det er en dør å gå ut gjennom når de vil bygge snølykt.

• Gulvet er kaldest. Varm luft stiger, og ved gulvet og i den nederste køyesengen kan det være merkbart kaldere. Tøfler eller ullsokker hjelper.
• Leggetid. Gi barna noe varmt å spise før de sovner, og legg soveposer eller ekstra dyner i sengene.
• Ute er det kaldt på ordentlig. Hvor går grensen for å gå til heisen eller bakken med små barn? Det står i kaldt i skibakken med barn.

Vil barna prøve å sove i telt en natt, kan campingvogna stå som varm reserve ved siden av. Hvordan man legger det opp, finner du i vintercamping med barn.

Vintercampinger ved skistedene

Den enkleste måten å begynne på er en campingplass ved et skisted. Der er det strøm ved hver plass, servicebygg med dusj og tørkerom og ofte gangavstand til heisen. Bestill tidlig, for de beste plassene i vinterferien går fort.

• Sälenfjällen har vintercampinger i Kläppen, Tandådalen og Lindvallen. Den i Tandådalen er stor, med rundt 770 plasser. Om campingplassen i Kläppen, som har åpent hele året, står det mer i Kläppen med barn.
• Branäs har en campingplass med strømplasser en kort gåtur fra bakkene, se Branäs med barn.
• Bjursås har både hytter og camping i gangavstand fra heisene, se Bjursås med barn.
• Kåbdalis i Norrbotten har campingvognene stående i rader nedenfor heisen, se Kåbdalis med barn.
• Idre har en campingplass ved skiområdet, og i Norge finnes det vintercampinger blant annet i Trysil, Hemsedal og Hafjell.

Flere steder å sammenligne finner du i alle skidestinasjoner.

Utenfor campingplassen

Om vinteren gjelder de samme reglene som om sommeren. Naturvårdsverket (det svenske miljødirektoratet) skriver at det ikke inngår i den svenske allemannsretten å kjøre ut i terrenget eller sette opp en campingvogn eller bobil i naturen, og at grunneieren ikke kan gi lov til det. På en rasteplass i Sverige kan dere som regel stå høyst ett døgn på hverdager. Mer om hva som gjelder på fjellet og i naturreservatene, står i hvor kan man telte om vinteren.

Sett aldri kjøretøyet der brøytebilen skal fram, og heller ikke slik at det blir brøytet inne i en voll i løpet av natten.

Fire V-er før dere legger dere

• Veien: håndbremsen er løsnet, klossene ligger ved hjulene, og støttebeina står på planker.
• Vannet: frostsikringsventilen er lukket, gråvannsbøtta er tømt, og slangen er inne.
• Varmen: reserveflasken er koblet til eller klar, strømkabelen henger fritt, og batteriet er ladet.
• Ventilasjonen: pipa og ventilene er fri for snø, og varslerne er testet.

Så kan dere krype til køys mens snøen legger seg på taket igjen.