Bygge snøhule og quinzee med barn – slik blir taket sterkt og lufta god

Det har snødd hele natten. På enga bak huset er det plutselig så mye snø at barna vil bygge noe man kan gå inn i, ikke bare se på. To spader står lent mot gjerdet, termosen står på trappen, og noen har allerede begynt å måke en haug. Spørsmålet som henger i lufta, er det samme i hver familie: hvordan bygger vi en snøhule som er morsom, og hvordan vet vi at taket holder?

Denne guiden svarer på begge deler. Den handler om snøbyggene man kryper inn i, altså quinzee og snøhule. Vil dere bygge noe som lyser uten at noen skal inn i det, er snølykta av snøballer riktig side. Og vil dere sove ute i vinter, er oversikten vintercamping – telte og sove ute om vinteren en god start.

To ting å huske: trappen og én–én–én–ett

Det meste på denne siden kan samles i to huskebilder.

Trappen. Snøbygg kan ordnes i trinn, fra det som aldri kan rase over noen, til det som krever mest.

1. Snølykta. Ingen skal inn, ikke noe tak over noen.
2. Snømuren. Et fort eller en borg med vegger, men uten tak. Barna kan bygge selv.
3. Quinzeen. En sammenmåkt haug som dere graver ut. Et ordentlig rom, men en voksen er med hele tiden.
4. Snøhulen i en fonn. Graves inn i en dyp snøfonn eller snøskavl. Krever mye snø, erfaring og kontroll på snøskred.

Ta ett trinn om gangen. De fleste familier har mest glede av trinn to og tre.

Én–én–én–ett. Hver gang noen kryper inn i et snøbygg, gjelder fire ting:

• Én inne. Bare ett barn i hulen om gangen.
• Én ute. En voksen står utenfor og vet hvem som er inne.
• En spade. I den voksnes hånd, ikke stukket ned ti meter unna.
• Ett hull. Et lufthull i taket, åpent hele tiden.

Quinzee eller snøhule – hva er forskjellen?

En quinzee (noen ganger stavet quinzhee) bygges av snø som dere måker sammen til en haug og så graver ut. Ordet kommer fra et urfolksspråk i Nord-Amerika. Det fine med quinzeen er at den ikke krever dyp snø. Friluftsfrämjandet (en svensk friluftsorganisasjon) skriver at et par desimeter snø på bakken holder, fordi dere samler sammen det som finnes.

En snøhule graves rett inn i en dyp fonn eller en snøskavl. Der trengs det minst halvannen meter snø, gjerne mye mer, og stedet må være trygt for snøskred. Det er fjellets og de store snøfonnenes byggverk, og det hører hjemme høyere opp i trappen.

Med barn hjemme eller ved hytta er det nesten alltid quinzeen dere bygger. Dere bestemmer selv hvor den skal stå, hvor stor den blir og hvilken snø som havner i den.

Stedet: deres egen haug, aldri brøytekanten

Den viktigste beslutningen tas før det første spadetaket. Bygg aldri i en brøytekant, på kommunens snødeponi eller i en snøhaug ved en vei eller parkeringsplass.

Det er tre grunner til det, og kommunene tar dem opp hver vinter:

• Brøytet snø er tung. Snøen er pakket av brøytebilen og veier mye mer enn nysnø. SMHI (det svenske meteorologiske instituttet) oppgir at nyfallen tørr snø veier 30–100 kilo per kubikkmeter, mens pakket snø sent på vinteren veier 200–300 kilo. Raser et tak av slik snø, er det mye vekt over deg, som Region Gotland skriver, og da er det vanskelig å komme seg ut.
• Maskinene kommer tilbake. Ovanåkers kommun minner om at traktorer tipper mer snø på haugene eller fjerner dem helt.
• Sjåføren ser ikke barnet. Et hull i en brøytekant synes ikke fra en førerhytte, og en brøytebil som kjører forbi, kan presse igjen inngangen.

Velg i stedet åpen mark: plenen, en eng, en glenne ved hytta. Friluftsfrämjandet skriver at stedet skal være trygt for snøskred, steinras og kjøretøy som kan skade hulen. Det betyr også at haugen ikke står der noen kjører snøscooter, rygger med bilen eller brøyter innkjørselen. Skal dere bygge et stykke fra huset, for eksempel i skogen eller på fjellet, finner du reglene for hvor man kan ferdes, i hvor kan man telte om vinteren.

Bygg en quinzee steg for steg

Dere trenger snø, noen spader, omtrent ti pinner og tålmodighet. En snøskredspade eller en kraftig snøskyffe holder, og barna kan ha egne små spader. En form til snøblokker, som du finner blant julegavene til barn som elsker å være ute, passer fint til muren rundt inngangen.

1. Måk sammen haugen

Måk sammen snø til en rund haug. Friluftsfrämjandet oppgir at den ferdige haugen bør bli minst halvannen meter høy og to meter bred hvis noen skal få plass inni.

La barna måke så lenge de vil. Dette er det tunge steget, og det er her de fleste mister orken. Bytt arbeidsoppgaver ofte, og ta pauser.

2. La haugen sette seg

Vent en til tre timer, avhengig av temperaturen. Når snøen måkes rundt, brytes kornene i stykker, og når de ligger stille, fryser de sammen til et fastere skall. Graver dere med en gang, er haugen løs og raser lettere.

Bruk ventetiden. Spis, drikk noe varmt, bytt til tørre votter. Barna kan bygge en snømur rundt plassen i mellomtiden.

3. Stikk inn pinnene

Stikk inn omtrent ti pinner, minst tretti centimeter lange, jevnt fordelt over hele haugen og vinkelrett på overflaten. Friluftsfrämjandet stikker dem inn omtrent femten centimeter, som et pinnsvin. Trykk alle inn like dypt. De er veggmålerne deres. Når dere graver innenfra og støter på en pinne, vet dere at veggen er tynn nok der, og at dere skal stoppe.

4. Grav en lav inngang

Grav inngangen i nedkanten av haugen, på siden som vender bort fra vinden. Gjør den så liten som mulig, gjerne så lav at man kryper inn. Kald luft er tyngre enn varm, så en lav inngang gjør at kulda renner ut mens varmen blir værende oppe i rommet.

En voksen graver de første desimeterne og sjekker at taket ser stødig ut før barna tar over.

5. Hul ut rommet og stopp ved pinnene

Grav oppover og utover fra inngangen. Skrap ut snøen og send den ut gjennom inngangen, der noen måker den unna. Stopp når dere ser pinnene. Form taket som en kuppel, rund og jevn, fordi et flatt tak synker sammen og drypper.

Gjør gulvet høyere innerst enn ved inngangen. Friluftsfrämjandet beskriver hvordan en hevet liggebenk og et skrånende gulv lar den kaldeste lufta renne ned og ut.

6. Lag et lufthull

Stikk en skistav eller en pinne skrått opp gjennom taket og vri den, så hullet blir noen centimeter bredt. La staven stå igjen, og rist den hvis det begynner å snø, så hullet ikke fylles igjen. Merk inngangen med en stav eller et flagg, så alle ser hvor den er, også i mørke og snøvær.

Lufta inne i hulen

Et snørom er tettere enn man tror. Alle som er inne, puster inn oksygen og puster ut karbondioksid, og gjennom en liten inngang skiftes lufta langsomt. Scouterna (det svenske speiderforbundet) minner om at det går med mye oksygen i en snøbivuakk. Derfor trengs lufthullet også når ingen fyrer.

Fyr aldri i en quinzee, og lag aldri mat inne i den. Friluftsfrämjandet advarer mot kullosforgiftning fra både stormkjøkken (spritkjøkken med vindskjerm) og ved i hulen. Hvordan kullos virker, og hvorfor den ikke merkes før det er for sent, finner du i karbonmonoksid i telt. Griller dere pølser eller pinnebrød etter byggingen, gjør dere det ute, et godt stykke fra inngangen.

En lampe varsler ikke. Friluftsfrämjandet påpeker at en elektrisk lampe er koselig, men ikke viser om lufta blir dårlig. Voksne som sover i en snøhule, har derfor gjerne et levende lys som kontroll: brenner flammen dårlig, må det luftes. Når barna leker, holder det med en hodelykt, fordi inngangen står åpen og en voksen er utenfor.

Barna i snøbygget

Snøbygg passer for barn i alle aldre, men barnas rolle endrer seg med alderen.

• De minste måker, bærer snø i bøtter og bygger snømuren. De kryper inn i quinzeen en kort stund mens en voksen sitter ved inngangen og kan nå dem.
• Skolebarn kan grave inne i hulen, ett om gangen, mens en voksen står ved inngangen. Overlevelseseksperten som Sveriges Radio intervjuet, har to enkle regler: barn skal ha med seg en kompis, og bare én om gangen skal være inne i snøhulen.
• Større barn kan bygge ganske selvstendig, men regelen om en voksen utenfor gjelder fortsatt. Det handler ikke om at barna mangler vurderingsevne, men om at noen utenfor kan grave fram den som havner under snøen.

Den samme eksperten sa til TV4 at det er når barn graver langt inn under en stor haug, at det blir farlig. Han råder barn til å bygge egne, små hauger med bare 20–40 centimeter snø over seg. Raser et slikt tak, er det sjelden farlig. Det er en god tommelfingerregel for et snøbygg som barna styrer mer selv.

Det er samme tankegang som i issikkerhet med barn: leken er morsom, men noen har redningsverktøyet i hånda hele tiden og vet hvor alle er.

Kulde og våte klær

Den som graver i en snøhule, ligger på knærne i snøen og blir fort våt. Ta pauser, bytt votter og kjenn etter. Hvor kaldt det kan være når barna leker ute lenge, står i når det er for kaldt i skibakken, og hva dere gjør hvis noen blir skikkelig kald, står i nedkjøling og forfrysning.

Sove i snøhulen?

Inne i en ferdig snøhule er det betydelig varmere enn ute. Friluftsfrämjandet skriver at det kan være nær null grader inne når det er tretti minus ute. Det høres fristende ut, og for voksne og tenåringer med erfaring er en natt i en quinzee et eventyr.

Med yngre barn er det klokere å vente. Scouterna retter sin snøbivuakk mot speidere fra 15 år og oppover, og foreslår at yngre barn bare bygger snøhuler som dagsaktivitet. Den grensen fungerer også for familier. Bygg hulen på dagen, lek i den om kvelden med hodelykter og varm drikke, og sov så i teltet ved siden av eller inne. Hvordan den første vinternatten ute blir trygg for barn, står i vintercamping med barn.

Sover voksne i hulen, gjelder alt over og litt til: spaden ligger inne, lufthullet sjekkes i løpet av kvelden, liggeunderlaget er dobbelt, og soveposen tåler kulda. Hvordan dere holder varmen hele natten, finner du i sove varmt i telt om vinteren, og alt som skal med, står i pakkelista for vintercamping.

Hvis taket raser

Det er derfor en voksen står utenfor. Den som ligger under tung snø, kan sjelden komme seg ut selv, og snø som pakkes rundt kroppen, gjør det vanskelig å puste.

1. Grav med en gang, og fram til hodet og ansiktet først, så barnet kan puste. Bruk spaden til den store snømengden og hendene nærmest ansiktet.
2. La noen andre ringe 112 mens du graver, hvis barnet ligger helt under snøen. Gravingen kan ikke vente på samtalen. Ring også hvis barnet ikke våkner, puster dårlig eller har ligget under snøen en stund.
3. Varm og trøst. Tørre klær, noe varmt å drikke og inn i varmen.

Med tynne vegger, en rund kuppel og en voksen ved inngangen er et ras sjelden farlig. Det er nettopp derfor pinnene, kuppelen og én–én–én–ett finnes.

Riv hulen når dere går

Et snøbygg som blir stående, frister. Nabobarna ser inngangen på vei fra skolen og kryper inn uten at noen voksen er der. Og mildvær og regn gjør snøen våt og taket svakt, selv om det holdt i går.

Vårt råd er derfor å gjøre det til en vane å rive hulen før dere går hjem. Sjekk at ingen er inne, slå ned taket fra siden med spaden, aldri ved at noen står oppå, og fyll igjen inngangen. La barna være med, for å rive er nesten like morsomt som å bygge. Snømuren og snølyktene kan bli stående, fordi ingen kan havne under dem.