Vår første campingvognferie i 2022 – et eventyr vi aldri glemmer
Vi hadde snakket om det lenge. Eller rettere sagt – Rosita hadde snakket om det lenge. Campingvognlivet. Friheten. Å kunne finne et sted å stoppe, lage vår egen mat og la veiene styre ferien. Selv var jeg mer skeptisk. Jeg hadde aldri sett på meg selv som et campingvognmenneske. Jeg trodde det var trangt, komplisert og langt unna eventyrene jeg lengtet etter.
Dette eventyret er en del av vår Camping og teltturer med barn.
Vi har kjøpt campingvogn!
Men en dag sto den der – vår nyinnkjøpte Weinsberg CaraOne 550 UK, resultatet av en ganske spontan innskytelse. Et lite impulskjøp som raskt skulle bli en av de beste investeringene våre. Den føltes solid og gjennomtenkt. Og fremfor alt: som en mulighet til å skape noe helt nytt sammen.
Vi begynte straks å fylle den med alt vi trodde vi trengte. Sengetøy, barnevogn, klær, fiskeutstyr, noen bøker og en nykjøpt grill fra Jula – min første grill noensinne, faktisk. Bare tanken på å få grille igjen etter ti år i leilighet ga en følelse av frihet.
Leo var ett år. Full av energi, nysgjerrig på alt og helt uvitende om hva vi forberedte. Men da vi åpnet døren til vognen og lot ham klatre opp til plassen sin i den lille sittegruppen, smilte han som om han hadde forstått alt.
Første stopp – Stöllet
Vi forlot Kungsbacka med sommerfugler i magen og solen i ryggen. Målet var Stöllet i Värmland, der vi hadde planlagt den første overnattingen. Turen gikk over all forventning – Leo sov store deler av veien, og vognen fulgte fint etter bilen.
Men da vi kom frem, oppdaget jeg at vi manglet riktig tilkobling til strømmen. En klassisk nybegynnerfeil. Vi fikk ikke koblet til vognen, og jeg så for meg en kald natt uten lading eller lys.
Jeg satte meg derfor i bilen og kjørte tilbake mot Torsby. Etter å ha lett i flere butikker møtte jeg til slutt en kar som visste hva jeg trengte. Vi kjøpte en Smart Living-kabel og fikk ordnet tilkoblingen.
Med strømmen koblet til følte vi oss for første gang som ordentlige campingvognfolk. Leo lekte på gulvet, Rosita begynte å organisere tingene våre, og jeg … jeg fyrte opp grillen. Det var noe magisk ved å stå der i dalen med kull som knitret. Det var første gang på over ti år jeg grillet ute, og første gang på en grill jeg hadde kjøpt selv.
Vi spiste sent, gikk gjennom vognen sammen og lærte i praksis hvordan en campingvogn fungerer. Hvordan vi tømmer tankene, fyller vann og slår sammen bordet – og hvordan et lite hjem kan romme alt vi trenger.
Åre – overnatting ved familiens gård
Etter en rolig morgen pakket vi sammen og kjørte videre nordover mot Åre, der familien til Johannes har en gård. Like ved fant vi et sted å stå med vognen og utsikt mot Åreskutan. Vi tilbrakte to netter der, med enkle måltider, samtaler med familien og korte turer i området.
Det var her vi begynte å føle oss hjemme i vognen. Leo hadde funnet plassen sin, Rosita rytmen sin, og jeg begynte å forstå hva hun hadde ment hele tiden.
💍 Bryllup, venner og sykdom
Neste stopp var lenger nord, der en nær venn av Rosita skulle gifte seg. Rosita var brudepike, så de første dagene gikk med til forberedelser og kjoler, mens Leo og jeg holdt fortet i vognen. Det ble mye lek, barnemat på gassblusset og eventyr i campingvognsengen.
Bryllupet ble vakkert, men jeg begynte å føle meg dårlig og måtte dra tilbake til vognen tidligere enn planlagt sammen med Leo. Jeg ble sengeliggende, og snart ble både Rosita og Leo syke også. I fire dager lå vi under dynene i campingvognen, med regn som trommet mot taket og en liten vifte som gikk i hjørnet.
Det høres kanskje forferdelig ut, men midt i alt var det likevel noe fint. Vi hadde hverandre. Vi trengte ikke tenke på hotellbestillinger eller utsjekkingstider. Vi hvilte, sov, hjalp hverandre og kom oss langsomt på beina igjen.
Stekenjokk – et fjernt mål med fluestangen som turfølge
Da jeg endelig begynte å føle meg bedre, lå Rosita fortsatt under dynen. Men i stedet for å vente der vi var, fikk vi en tanke: Hvis vi likevel skulle hvile, hvorfor ikke gjøre det på et av de stedene vi hadde drømt om å besøke?
Stekenjokk . Et navn som høres ut som noe rett ut av en gammel fjellroman. For meg var det også en destinasjon. Et sted jeg hadde drømt om å fiske i mange år.
Så vi pakket sammen, hektet karavanen og dro nordover gjennom innlandet. Veien dit var vakker, men jo nærmere vi kom, desto tøffere ble forholdene. Spesielt etter broen på Saxnäs. Veien endret seg plutselig – frostskader og utvaskede strekninger tvang meg til å kjøre i 40–50 km/t for å beskytte både bilen og campingvognen. Den ristet, spratt og knirket. Rosita satt stille i baksetet, syk, mens Leo, utrolig, sov.
Men så kom vi. På det store platået, der vinden feier over åpen fjellhei og parkerte bobiler står som små prikker i landskapet. Jeg parkerte, satte opp campingvognen og forberedte meg mentalt på det jeg hadde lengtet etter: ekte fjellfiske .
Alene med fjellet – og ørreten
Tidlig neste morgen, med Leo fortsatt sover og Rosita halv-opptatt under et teppe, jeg festet på ryggsekken min og tok stangen i hånden. Det ble om lag 4 km tur ut til et av vassdragene jeg hadde speidet på kartet. Ingen problemer. Det var stille. Bare vinden og fotsporene mine på klippene.
Da jeg kom til vannet, pustet alt stille. Luften var skarp, solen hang lavt. Jeg bandt på en Europea 12a og begynte å caste. Det tok ikke mange minutter før den første fjellørreten slo til. Ikke stort – men for en fighter! Staven bøyde seg, linjen sang, og hjertet mitt banket. Jeg landet fisken forsiktig, beundret den og slapp den tilbake.
Jeg fisket meg ned gjennom systemet mot den lille broen videre og klarte å lande to ørret til før jeg snudde tilbake – kroppen sliten men sjel full av ro. Det er vanskelig å forklare, men noe skjer når du fisker i fjellet. Det er mer enn bare fisk – det er rytmen i naturen, tilstedeværelsen, pusten.
Tilbake ved campingvognen var Rosita fortsatt slapp, men Leo var i bedre form. Jeg grillet kylling på den lille kullgrillen, og vi spiste middag med fjellene som bakgrunn.
Liker du å fiske?
Finn nye fiskevannOvernatting i Umeå
Vi hadde faktisk planlagt å dra neste morgen, men da jeg ikke kunne sovne den kvelden sa jeg til Rosita: "Vi kjører nå. Jeg orker ikke å vente.»
Så med Leo sovende i bilsetet og Rosita innpakket i et teppe, rullet vi sørover igjen – gjennom natten. Da solen begynte å stige over trærne, rullet vi inn i First Camp Umeå, hvor vi fant et sted og sov i noen timer.
Vi ble tre dager i Umeå. Vi besøkte venner og gikk tur langs elven, og jeg rakk også en tur til en innsjø for å prøve fiskelykken. Det ga uttelling: en regnbueørret på 1,5 kilo som ga skikkelig motstand. En fin opplevelse etter dagene med sykdom.
Siste stopp – Trosa Havsbad & Camping
Da vi kjørte videre sørover, hadde vi ett siste stopp i sikte: Trosa Havsbad, en campingplass vi hadde fått tips om. Det ble den perfekte avslutningen.
Vi kom frem utpå kvelden. Solen gikk ned, og himmelen ble rosa. Vi gikk rett til restauranten og satte oss med hver vår hamburgertallerken og en kald øl. Leo løp rundt mellom bordene og vinket til andre barn. En stund satt vi stille. Slitne, men fornøyde. Det føltes som vi hadde gjort noe betydningsfullt sammen – og fått et minne vi ville ta vare på.
Vi gikk rundt og så på campingen, pusset tennene ved servicebygget og krøp til sengs i den rullende hytta vår. Den siste natten. Både vemodig og fin.
Her kan du lese mer om besøkene våre på Trosa Havsbad & Camping!
Et tilbakeblikk – det første kapittelet i campingvognlivet
Vi trodde vi skulle få to ukers ferie. Det ble tre. Vi trodde det skulle gå smidig. Det ble kaos, sykdom og kabelpanikk. Men vi trodde også det kunne bli fint. Og det ble det – på alle måter som betyr noe.
For meg, som aldri hadde sett på meg selv som et campingvognmenneske, ble turen et vendepunkt. Fordi vi gjorde det sammen, også når ikke alt gikk etter planen. Vi strevde, lo og sovnet med hodet mot vinduet mens vognen vugget svakt i vinden. Leo fikk oppdage Sverige fra campingvognen, møte nye mennesker og oppleve at verden ikke trenger å være langt unna.
Og vi fant noe i det enkle – en frihet og en rytme vi ønsker å vende tilbake til.
Utstyret som gjør eventyret mulig
Et vellykket friluftseventyr handler ikke bare om stedet, men også om riktig utstyr. Her samler vi testene, erfaringene og guidene våre om utstyr til camping, friluftsliv og eventyr i naturen.
Utforsk våre girtipsMer campingliv?
-
En uke på Skrea Camping
Les om Skrea Camping -
Her finner du oppskrifter til campingturen!
Til våre oppskrifter -
Leos første natt i telt
Til Leo leirer i et telt
100 svenske turstier!
Leter du etter den perfekte turstien? Vi har samlet 100 av Sveriges mest interessante, utfordrende og severdige turstier i én og samme liste!




















































