En natt i skogen med en uventet gjest
Tiden var inne. Vår første ordentlige telttur med Leo: en natt midt i skogen, langt fra skjermer, rutiner og bekvemmeligheter. Bare oss, naturen og et telt vi håpet skulle holde natten gjennom. Leo var blitt tre år og klar til å strekke på beina og utforske skogsstiene. Vi var nettopp kommet hjem fra ferien på Skrea Camping, uthvilte og klare for utfordringen. Tanken om at «dette blir enkelt», skulle snart blekne.
Dette eventyret er en del av vår Camping og teltturer med barn.
Første mål var å komme oss hjemmefra. Johannes pakket, mens Rosita og Leo handlet. Så dro vi av gårde på syklene.
En spennende første gang
Vi valgte et sted som var lett å komme til, men avsides nok til at vi virkelig følte oss på tur. Leo utforsket naturen og fant både frosker og biller langs stien. Turen langs innsjøen vi hadde valgt, viste seg å være vanskeligere enn vi trodde. Vi måtte balansere på stokker for å komme over våte partier. Stien var dessuten så lite brukt at den var helt gjengrodd og uten merking.
Vi kjempet oss frem i varmen. Neste dag skulle temperaturen nå hele 30 grader, og svetten rant nedover ryggen. Dessverre hadde vi ikke tatt med nok vann. Vi trodde vi hadde det, helt til vi innså hvor mye man faktisk drikker på en varm tur.
Vi gikk noen meter, hvilte litt, så etter stien og drakk litt vann. Solen brente mot huden vår, noe som gjorde den fuktig, mens det høye gresset fikk det til å klø. "Vi må sjekke for flått senere!" Rosita bemerket da vi dekket den siste strekningen av stien. Samtidig plukket hun av en hjort ked fra Leo, eller det hun trodde var en bille.
Endelig fremme! Leirplassen var åpen, skjermet av trærne rundt, med vannkanten bare noen meter fra bålplassen. «Perfekt! Her blir vi!»
Vi satte opp teltet sammen, laget mat over åpen ild og prøvde å få en sliten treåring til å sovne i sovepose for første gang.
Det gikk … mye bedre enn forventet! Om det var den friske luften eller alle inntrykkene, vet vi ikke, men han sovnet så snart han hadde krøpet ned i soveposen.
En uventet gjest i nattemørket
Da bålet til slutt brant ned og skogen rundt oss ble helt stille, krøp vi ned i soveposene. Mørket var tett på en måte det aldri er hjemme. Bare svake lyder fra innsjøen, en fjern rasling i vegetasjonen og den særegne stillheten som finnes langt fra veier og hus.
Leo hadde allerede sovnet. Utslitt etter dagens inntrykk lå han trygt sammenkrøllet i soveposen, mens vi voksne lot kroppen roe seg. Akkurat i grenselandet mellom våkenhet og søvn skjedde det noe.
Et raskt, uventet stikk i låret. Tydelig nok til å vekke meg med én gang.
Først kom forvirringen, så instinktet. Hva var det? Tankene raste før kroppen rakk å reagere. I lyset fra hodelykten oppdaget jeg snart at skogen hadde sendt en uventet gjest på nattlig besøk. En påminnelse om at vi faktisk var midt i naturen.
Det ble ingen dramatikk, men en tydelig oppvåkning. Et øyeblikk som festet seg og gjorde natten enda mer virkelig. Ikke skremmende, bare ekte: en flått. Slik kan en første telttur også være.
For mer ro i sinnet på stien – les vår guide på førstehjelp for fotturer i Sverige.
Dag 2 – fiske, frokost og en tørst hjemtur
Morgenen begynte rolig. Etter frokost – eggerøre, hvite bønner og bacon laget ute – tok Leo og jeg med fiskestengene og gikk ned mot vannet. Det var ikke noe avansert fiske, bare en rolig stund sammen der tiden fikk gå litt langsommere. Leo kastet, fulgte med, spurte og ventet. Selve fisket ble mindre viktig enn tiden vi delte.
Etterpå pakket vi ned leiren. Varmen hadde allerede begynt å sette sitt preg på dagen, og vannmangelen ble stadig mer merkbar. Det lille vi hadde igjen, gikk fort, og flaskene var tomme før vi satte oss på syklene. Hjemturen ble tung. Munnen var tørr, nesten som sandpapir, og hvert tråkk minnet oss om hvor avhengige vi er av noe så enkelt som vann.
Da vi endelig kom hjem, slapp tørsten først taket. Opplevelsen ble værende. Vi hadde kjent turen på kroppen hele veien.
Det vi lærte av vår første natt i skogen
Et første telteventyr med barn er alltid en lærerik opplevelse – og vår natt i skogen var intet unntak.
- Myggmiddel lett tilgjengelig viste seg å være nyttig. Summingen kan være minst like plagsom som stikkene, særlig for barn.
- Tålmodighet er viktigere enn rutiner. Alt tar lengre tid, og det er helt greit.
- En liten hodelykt kan gjøre det lettere for barna å føle seg trygge når mørket kommer.
- Vannet går fortere enn man tror. Et egnet vannfilter kunne ha gitt oss en ekstra mulighet til å skaffe drikkevann, men vi måtte uansett ha planlagt bedre. Vannet vårt tok slutt tidligere enn ventet.
Små feil, mye å lære.
Våre tanker etter turen
Til slutt ble natten stille, søvnig og harmonisk. Skogen roet seg, og det gjorde vi også. Vi fikk en natt med god hvile, til tross for, eller kanskje takket være, de små utfordringene.
Dette var en første gang. Nettopp derfor betyr den så mye, både for oss og for Leo.
Vi kommer til å sove i telt i skogen igjen. Og igjen. Men det begynte her.
Teltturer med små barn blir til underveis, med både gleder og utfordringer. Planlegging, tålmodighet og rimelige forventninger hjelper. Selv en enkel tur kan gi minner som varer lenge etter at teltet er pakket ned.
Se hele episoden her
Opplev den vakre naturen og se hvordan vi løste utfordringene underveis.
Galleri
Bilder fra turen
Bildene fanger øyeblikkene som er vanskelige å beskrive fullt ut med ord: turen gjennom tett skog, balanseringen over vann og stokker, kveldslyset over innsjøen og bålet som langsomt brant ned da mørket kom. Her finnes både anstrengelsen, roen og følelsen av å være helt til stede sammen. Små detaljer ble store minner, og starten på mange flere turer i naturen.
100 svenske turstier!
Leter du etter den perfekte turstien? Vi har samlet 100 av Sveriges mest interessante, utfordrende og severdige turstier i én og samme liste!






















































