Et etterlengtet møte med svensk historie
Etter dager fylt med lek, sykling og fjellturer var det tid for å skifte tempo. Vi kjørte mot Falun, der et av Sveriges mest sagnomsuste og historisk viktige steder ventet – Falu Koppargruva.
Jeg hadde store forventninger. Dette var opplevelsen jeg hadde gledet meg mest til på hele reisen – å gå ned i de gamle gruvegangene, der svensk historie bokstavelig talt er hugget ut av fjellet.
Men virkeligheten minnet oss raskt om at hver familie eventyr har sine kontraster. Rosita var sliten etter reisen, Leo hadde mistet tålmodigheten, og stemningen var … så som så. Likevel skulle dette bli et av de mest minneverdige stoppene på hele ferien.
Et besøk i Sveriges skattkiste
Falu Mine har blitt kalt Sveriges skattekiste – og det er ingen overdrivelse. Gjennom mange hundre år ble det brutt kobber her. På 1600-tallet sto gruven for rundt to tredjedeler av Europas kobberproduksjon og var en viktig drivkraft i Sveriges stormaktstid.
Kobber fra Falun ble brukt blant annet til kanoner, kirkeklokker og tak i europeiske byer.
Historien er også full av dramatikk. Den 25. juni 1687 raste store deler av gruveområdet sammen og dannet Stora Stöten. Dagbruddet er omtrent 95 meter dypt og har en omkrets på rundt 1,6 kilometer. Heldigvis omkom ingen – arbeiderne var ikke nede i gruven da raset gikk.
Ned i dypet – med hjelm og mot
Vi begynte dagen ved inngangen, der suvenirbutikken og utstillingen om falukorv fanget Leos interesse – i hvert fall i noen minutter. Rosita og han så introduksjonsfilmen mens jeg studerte modellene av sjaktene. Snart ringte guiden i klokken, slik de gjorde ved vaktskifte før i tiden, og det var tid for å gå ned.
På med hjelmer og beskyttelseskapper, og ned i fjellet. Den kjølige, fuktige luften slo mot oss med en gang. Veggene skimret i rødt og oransje, og det dryppet fra taket.
Guiden fortalte at folk pleide å banke tre ganger i veggen før de gikk inn i gruven, for å vise respekt for Gruvfrun – ånden som ifølge sagnet voktet over arbeiderne. Hun kunne vise seg i hvit kjole eller grå kappe, gjerne som et varsel før en ulykke. Å spøke med henne var å utfordre skjebnen.
Leo holdt godt fast i Rositas hånd. Det var mørkt, trangt og noen ganger litt skummelt – men samtidig spennende. Rosita smilte tappert, selv om jeg kunne se at hun helst ville ha snudd i trappen.
Geiten som fant rikdommene
Ifølge et gammelt sagn begynte det hele da en bonde fulgte etter geiten sin, som hadde kommet bort. Geiten hadde rødfargede horn, og der den pleide å stå, fant bonden stein som glitret i grønt og rødt – kobbermalm.
Slik forteller sagnet at Falu Koppargruva ble oppdaget: takket være en sta liten geit som fant det som skulle bli en kilde til Sveriges rikdom.
Stormaktstidens hjerte – og pølsens opprinnelse
På 1500- og 1600-tallet var Falu Koppargruva en av Sveriges viktigste industrivirksomheter og en betydningsfull gruve i Europa. Et helt samfunn vokste frem rundt gruven, og tusenvis av mennesker arbeidet med bryting, transport og bearbeiding av kobbermalm.
Gruvedriften krevde store mengder oksehuder til de sterke lærrepene som ble brukt til å heise malm. Slaktingen ga mye kjøtt som måtte tas vare på, og røyking og pølsemaking ble en måte å utnytte det på.
Tyske gruvearbeidere og håndverkere bidro med både teknikk og kunnskap om å bevare kjøtt. Pølsetradisjonen knyttes til denne påvirkningen: Kjøtt ble bearbeidet, stoppet i tarm og røkt for å holde seg lenger.
Her finner vi bakgrunnen for det som etter hvert skulle bli falukorv.
På 1800-tallet utviklet pølsemakingen seg til mer organisert produksjon. Tradisjonen ble videreført i den lokale matindustrien, og mot slutten av århundret hadde falukorven fått formen vi kjenner igjen i dag. Den ble en mild, røkt pølse forbundet med Falun – enkel og mettende hverdagsmat.
I dag er falukorv en svensk klassiker, brukt både i stekepannen, i gryter og i ovnsretter. Den har også EU-merkingen garantert tradisjonell spesialitet, som beskytter den fastsatte oppskriften og stiller krav til hvordan produktet fremstilles.
Fra gruvedriftens slit og behovet for mat som holdt seg, til en klassiker på svenske middagsbord – falukorvens historie er tett knyttet til Sveriges industri- og mathistorie.
Hvis du liker matlaging falukorv, sjekk ut våre oppskrifter for falukorv retter!
Mørke, mystikk og kongelige besøk
Dypere nede i gruven fortalte guiden om Fet-Mats – mannen som forsvant på 1600-tallet og ble funnet 42 år senere, naturlig bevart av gruvens kobbervitriol. Historien grep oss. Leo ble stille, Rosita så på meg med et blikk som sa "det er nok nå". Da lysene sloknet og vi sto i totalt mørke, forsto du hvorfor historiene lever videre.
Så fikk vi se den gylne veggen, hvor kongelige som Gustav VI Adolf, Carl XVI Gustaf og kronprinsesse Victoria har sine navn skåret inn, fylt med gull fra gruven.
Frisk luft, hester og historie over bakken
Å komme ut i dagslyset igjen var nesten overveldende. Rosita sukket lettet, og Leo fikk ny energi. Vi tok en tur med hest og vogn gjennom det gamle industriområdet, der malm og tømmer en gang ble fraktet. Jeg benyttet også anledningen til å se på fabrikken til Falu Rödfärg, der pigmentet lages av materiale fra gruven.
Rundt Stora Stöten går en tursti med flott utsikt over dagbruddet – en påminnelse om konsekvensene av gruvedriften og raset. I nærheten finnes også bevarte arbeiderboliger som viser hvordan gruvearbeidernes familier levde.
Gruvemuseet og verdens eldste aksjeselskap
Vi avsluttet dagen på Mining Museum, hvor både barn og voksne kan prøve modeller, spill og interaktive utstillinger. Her finner du også verdens største mynt – og en link til verdens eldste aksjeselskap.
Allerede på 1200-tallet kunne man kjøpe aksjer, såkalte "åttingar", i Stora Kopparbergs Bergslag, gruveselskapet som eide Falu Koppargruva. Det gjør selskapet til den eldste dokumenterte forløperen til dagens aksjeselskaper – lenge før børsene i Amsterdam og New York.
Slitne bein og nye planer
Etter nesten seks timer ved gruven var vi både sultne og slitne. Vi sjekket inn på Første leir Lugnet i Falun, hadde en sen middag og begynte å snakke om neste dag.
Turen tar oss videre mot kysten – til Furuviksparken, med dyr, rides og et hemmelig militært fort. Men først: søvn.
Våre beste tips før besøket i Falu Koppargruva
- Bestill i god tid! Gruveturene kan bli fulle, særlig om sommeren.
- Kle deg varmt og i klær du ikke har noe imot å bli skitten – det er kaldt! 5–7 grader nede i gruven.
- Ta med matpakke. Det er mye å se både over og under bakken.
- For yngre barn: Filmen og museet over bakken er vanligvis morsommere enn selve gruveturen.
- Sett gjerne av en hel dag! Selv om turen under bakken tar omtrent en time, er det mye mer å se.
- Få med deg Stora Stöten, den gylne veggen og fortellingen om Fet-Mats.
Galleri
Et lite utvalg bilder fra besøket vårt i Falu Koppargruva.
Veibeskrivelse
Bruk kartet som utgangspunkt for å finne frem og få veibeskrivelse fra der du befinner deg.
Vi anbefaler Google Maps eller en annen karttjeneste for oppdatert rute, kjøretid og trafikkinformasjon.
Kartet lastes fra Google Maps først når du klikker.
Se hele eventyret!
Vi går ned under bakken i Falu Koppargruva – et fascinerende sted i Sverige!
Kobber, konger, falukorv og mørke tunneler blandes med familiens reaksjoner, fascinasjon, latter og forundring. Et historisk eventyr for både store og små.
Se alle episodene fra ferien i 2025
Fra de kalde gruvegangene i Falu Koppargruva til varme opplevelsesdager i Furuviksparken. Leksand Sommarland var ikke det eneste stedet der vi møtte tordenvær på bilturen! Da vi gikk opp på Fulufjället, måtte vi komme oss ned igjen da et nytt tordenvær traff oss.
Klikk på bildet for å åpne spillelisten, eller
Hørtes eventyret vårt spennende ut? Dette bør du se!
Rekker man alt Furuviksparken har å by på i løpet av én dag? Vi prøver i alle fall! Vi besøker også en militærbunker og bader. Dette ble et vellykket stopp på ferien.
Se hele episoden på YouTube Les om besøket her...




















































