Hva gjør vi til midtsommer?
Leo var ett år sommeren 2022. Vi visste ikke hva vi skulle gjøre til midtsommer. Bare én ting var sikkert: Vi trengte å komme oss bort. Bort fra leiligheten, hverdagen og alle pliktene. Jeg lengtet etter et avbrekk. En pause. Å få puste.
Det første året med Leo hadde satt sine spor. For lite søvn, for mye å gjøre og et stadig forsøk på å presse inn vårt eget liv innimellom. Vi trengte ro, selv om vi ennå ikke visste helt hvordan den skulle se ut.
En reise uten plan
Campingvogn var ennå ikke aktuelt. Men kanskje kunne denne turen så et frø og vekke tanken om en annen slags frihet.
Det begynte med at vi bestemte oss for å reise bort. Hvor? Ingen anelse. Jeg ville nordover, mot Bohuslän: Marstrand, Smögen og Hunnebostrand. Vi lette etter hytter på Airbnb, men gang på gang rakk noen andre å bestille like før oss. Til slutt sto vi igjen med steder som føltes urimelig dyre for ett døgn.
Det føltes feil å betale for mye for noe vi egentlig ikke ønsket. Pengene kunne brukes bedre.
Etter litt leting stoppet jeg ved en villa på kartet. Prisen var rimelig, og huset lå avsides. En stor plen, langt fra nærmeste nabo, passet godt for en aktiv ettåring. Værmeldingen lovet over 30 grader på midtsommeraften.
«Perfekt», sa Rosita. «Da kjøper vi et barnebasseng.»
Avgjørelsen var tatt. I siste liten hadde vi funnet et sted. Vi satte kursen sørover, mot Halmstad.
Det lille huset i skogen
Vi kom sent på ettermiddagen, etter at jeg var ferdig på jobb dagen før midtsommeraften. Kvelden var ennå ung. Solen sto over tretoppene, og luften var helt stille.
Veien dit var et virvar av grusveier, men til slutt var vi fremme. Huset, en gammel villa trolig fra tidlig på 1950-tallet, lå for seg selv i landskapet. Det var kanskje ikke et tradisjonelt svensk torp, men følelsen var den samme.
Vi bar inn tingene og tok den obligatoriske runden før Leo fikk krabbe omkring. Eieren hadde advart om at det av og til kunne ligge døde mus der ved ankomst, men at det var blitt bedre etter at han satte ut feller. Vi fant ingen. Da kunne vi senke skuldrene.
Grillen sto klar. Jeg tente den mens Rosita fant frem maten. Entrecôte til oss begge. Vi satte oss ved bordet ved siden av grillen og spiste i solen.
Knott, røyk og et siste øyeblikk i lyset
Da jeg nesten var ferdig med å spise, begynte Leo å bli urolig. Knott. Masse knott. De kom plutselig og tett på. Vi merket raskt hvor langt ute i naturen vi var. Fluer hadde vi tålt, men dette var noe annet.
Jeg ville prøve én ting før vi ga opp og gikk inn. I vesken lå en bursdagsgave fra Rosita, en sigar. Jeg tente den og blåste røyken over oss.
Vi opplevde at knotten forsvant med én gang.
Jeg lot sigaren brenne langsomt og prøvde å holde røyken unna Leo, samtidig som jeg håpet å holde knotten borte. Slike kvelder var sjeldne. Vi ville gjerne bli ute et minutt til. Og enda et.
Vi rakk å spise ferdig, og jeg rakk å røyke ferdig. Leo løp på plenen. Til slutt forsvant solen bak tretoppene, og mørket kom. Da gikk vi inn og satte oss ved den lille vedovnen i stua.
En varm og rolig dag
Etter en kveld foran ovnen våknet vi tidlig og uthvilte. De varslede tretti gradene var kommet. Solen stekte allerede utenfor.
Vi kokte kaffe, satte oss ute, blåste opp barnebassenget og fylte det med vann. Leo fikk bade med heldekkende klær på. Han elsket det. Vi nøt å kunne sitte ned og følge med, uten hele tiden å være i aktivitet. Å få puste litt.
Senere gikk vi en tur langs veien. Beitemarkene lå tett inntil, og kyrne kom nysgjerrig bort. Vi tok også en runde i skogen i nærheten, gjennom velstelt og stille natur.
Midtsommermaten og det som hører sommeren til
Midtsommermiddagen ble enkel, men riktig: sild og poteter. Jeg hadde kjøpt flere sorter god sild, og til min overraskelse smakte de fantastisk. Jeg har aldri vært noen stor sildeentusiast, men denne gangen måtte jeg tenke om.
Likevel er jordbærene høydepunktet hver midtsommer. Jordbær med sukker og kremfløte som ikke er pisket. Alle spiser dem på sin måte: med is, pisket krem eller som de er. For meg er det flytende fløte og en skje sukker som gjelder. Det er sommer.
Vi spiste, drakk og nøt varmen og hverandres selskap. Utpå kvelden sovnet vi igjen foran ovnen.
En midtsommer vi husker
Dette var ingen storslått reise. Ingen planlagt destinasjon. Ingen perfekt organisert midtsommer.
Men det var en pause. Et pusterom. En påminnelse om hvor lite som egentlig skal til for å ha det godt sammen.
Og kanskje, bare kanskje, var det starten på tanken om en friere måte å reise på.
Galleri
Bilder fra midtsommeroppholdet vårt utenfor Halmstad.
100 svenske turstier!
Leter du etter den perfekte turstien? Vi har samlet 100 av Sveriges mest interessante, utfordrende og severdige turstier i én og samme liste!







